Lar du deg fremdeles imponere?

[My]

Jeg var en svært kresen leser som barn og ungdom også, så de bøkene som imponerte meg da gjør det fortsatt. Bøker som f.eks Bobsey-barna og Evy Bøgenæs sine bøker (som alle jentene i klassa sloss om på biblioteket på ungdomsskolen) likte jeg for eksempel ikke. De barnebøkene som gjorde størst inntrykk på meg som barn har jeg stort sett lest om igjen høyt for mine egne barn, og har blitt imponert på nytt. F.eks i flere av Astrid Lindgrens bøker ser jeg historien på et annet plan enn jeg gjorde som barn. En underholdende historie for barn, og samtidig en skildring av et miljø og et samfunn, og/eller et underliggende budskap til de voksne. De store klassikerne i barnelitteraturen synes jeg står seg fint fortsatt, mine barn har også latt seg fenge av blant annet Mark Twain, Johanna Spyri, C.S. Lewis, Frances H. Burnett og Lucy M. Montgomery, Maria Gripe, Astrid Lindgren, Leif Hamre, Tove jansson og Aimee Sommerfelt, for å nevne noen.

Men jeg lar meg også imponere av nye bøker, både voksen- og barnelitteratur.