Sv: Med utgangspunkt i eget liv, eller?
Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.
Jeg sliter feks. med å forstå at noen (særlig med gode karakterer og forutsetninger) ikke ønsker å ta høyere utdanning. Jeg sliter med å forstå at man kan være hjemmeværende uten å kjede vettet av seg.
Jeg for min del har større forståelse for at noen ønsker seg noe annet i livet enn høy utdanning og karriere enn at man ender opp med mange barn med mange fedre... Hvis man skal sammenligne disse to tingene, altså.
Men det var vel strengt tatt ikke det du var ute etter.
Det er helt klart enklest å ha forståelse for de valgene andre tar som ligner på sine egne. Hvor flink man er til å ha forståelse for situasjoner som er helt ulike de vi har vært i selv er utelukkende avhengig av hvor empatiske vi er, tenker jeg.
Jeg er nesten litt obsessed med å utvikle empati hos mine barn, elevene mine og meg selv.
Jeg tror det er det aller viktigste for oss selv, vårt samspill med andre og for samfunnet generelt ( til og med viktigere enn å ha lønnet arbeid... ; )
Selv møter jeg selvfølgelig ofte meg selv i døra hva forståelse og empati anngår. Men jeg jobber med saken.
__________________
"I've learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel." - Maya Angelou -
|