Med utgangspunkt i eget liv, eller?
Jeg kom til å tenke litt på dette etter at jeg har lest og deltatt litt i forskjellige-fedre-tråden.
Er det ofte slik at man gjør sine egne valg, erfaringer og opplevelser til norm? Og vurderer andre ut i fra det?
Jeg prøver å være aksepterende, tolerant og romslig. Men jeg har også mine greier.
Jeg sliter feks. med å forstå at noen (særlig med gode karakterer og forutsetninger) ikke ønsker å ta høyere utdanning. Jeg sliter med å forstå at man kan være hjemmeværende uten å kjede vettet av seg.
__________________
“Time and trouble will tame an advanced young woman, but an advanced old woman is uncontrollable by any earthly force.”
― Dorothy L. Sayers
Sist redigert av Harriet Vane : 05-08-07 kl 14:57.
|