Ditt yndlingsdikt

[frukt]

JEG HADDE TENKT
Jeg hadde sett dig lenge, der du kom
for alltid vet jeg det når du er nær –
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare mig med kulde
og også verge dig på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt… Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om –
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
den gang da ennu intet var forbi.

Av Rudolf Nilsen

[Fløyel]

Mitt absolutte favorittdikt er gjengitt her allerede "Du må ikke sove"

Dette tenker jeg mye på i hverdagen, og spesielt siste året.

[Elise]

Fritt etter hukommelsen. Min mor sa meg ofte dette diktet, da jeg var en følsom tenåring med kjærlighetssorg.

Sukk hjerte
men brist ikke
Du har en venn,
men du vet det ikke

Han elsker deg,
men han tør ikke
For hans venner sier
han bør ikke.

[Teflona]

Mange av mine favoritter er allerede med.
Dette liker jeg også godt (pluss flere av Falkeid)
LYD/LYS


Latteren din må være et sted.
Lyd går ikke så fort. Langt borte
er den blå, nesten umerkelige godværsdønninger.
Så hvis jeg skyndte meg,
kunne jeg kanskje finne en fjern strand,
sette meg i solskinnet der
og ta imot dem.

Lyset i øynene dine
er også et sted. Lys
er alltid underveis. Selv fra slukte stjerner
vedblir lyset å stupe gjennom uendelige rom.
Jeg misunner alt som en vårdag om tusen år
plirer mot smilet ditt.

[Luftslottet]

A door just opened on a street
Emily Dickinson

A door just opened on a street--
I, lost, was passing by--
An instant's width of warmth disclosed
And wealth, and company.

The door as sudden shut, and I,
I, lost, was passing by,--
Lost doubly, but by contrast most,
Enlightening misery.

[Luftslottet]

Mer Karin Boye:
Från en stygg flicka

Jag hoppas du inte alls har det bra.
Jag hoppas du ligger vaken som jag
och känner dig lustigt glad och rörd
och yr och ängslig och mycket störd.

Och rätt som det är, så får du brått
att lägga dig rätt för att sova gott.
Jag hoppas det dröjer en liten stund...
Jag hoppas du inte får en blund!

[ElinM]

Du skal være tro, av André Bjerke.

Du skal være tro

Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt…

Når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når du*ikke*bedro
den du ikke elsket?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg

Da var du tro!

[polarjenta]

Våg å være av Hans Olav Mørk

Våg å være ærlig
våg å være fri,
våg å føle det du gjør,
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg.
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar.
Ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står.
Stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel.

Våg å være nykter.
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil,
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt.
Bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er,
og at du er sann.

[Skilpadda]

Dette diktet leste pappa i bryllupet vårt, og 25 år senere leste jeg det i begravelsen hans.

Hestene står i regnet
(Astrid Hjertenæs Andersen)


Når mitt sinn er fylt av drømmer,
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell, som her.

Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt, hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten, full av sødme,
sitrende av fromt begjær.

Slik som hester står i regnet,
lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.

[Albertine]

Når skal noen rette overskriften?

[Syrinx]

NRK har en nydelig podcast som heter Brenner deler dikt. Tenkte det var på sin plass å tipse om den her i tråden.

[Luftslottet]

VI ELSKER DEM SOM IKKE HAR KONTROLL
Vi elsker dem som ikke har kontroll
Som kanskje ler når det er skikk å gråte
Som ikke ler når det er skikk å le
Når vinden blåser, blåser også de
Når havet ruller, ruller også de
De pønsker ikke ut hva de skal si
- Håvard Rem -

[Inagh]

Risk

And then the day came,
when the risk
to remain tight
in a bud
was more painful
than the risk
it took
to blossom.

Anais Nin

[Charlie]

When I Am An Old Woman I Shall Wear Purple

When I am an old woman I shall wear purple
With a red hat which doesn’t go, and doesn’t suit me.
And I shall spend my pension on brandy and summer gloves
And satin sandals, and say we’ve no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I’m tired
And gobble up samples in shops and press alarm bells
And run my stick along the public railings
And make up for the sobriety of my youth.
I shall go out in my slippers in the rain
And pick the flowers in other people’s gardens
And learn to spit.

You can wear terrible shirts and grow more fat
And eat three pounds of sausages at a go
Or only bread and pickle for a week
And hoard pens and pencils and beermats and things in boxes.

But now we must have clothes that keep us dry
And pay our rent and not swear in the street
And set a good example for the children.
We must have friends to dinner and read the papers.

But maybe I ought to practise a little now?
So people who know me are not too shocked and surprised
When suddenly I am old, and start to wear purple.

Jenny Joseph

[Charlie]

Happy the Man

Happy the man, and happy he alone,
He who can call today his own:
He who, secure within, can say,
Tomorrow do thy worst, for I have lived today.
Be fair or foul or rain or shine
The joys I have possessed, in spite of fate, are mine.
Not Heaven itself upon the past has power,
But what has been, has been, and I have had my hour.

John Dryden

[Charlie]

The road not taken

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

Robert Frost

[Charlie]

Og et av Margaret Skjelbred

DET ER ALEINE DU ER

Det er aleine du er.
Du kan stå om du sjælver i knærna.
Om du skulle snuble og detta
kan det være ei styrke å vetta:
Du snubla i egne bein,
det var ingen du snubla på tærna.
Det er aleine du er.

Det er aleine du er.
Du skal huse det hele tia;
om livet går mot eller med deg,
om folk er snudd fra eller te deg.
Og mistær´u fotfeste litt
kan du kikke helt nederst på sia
jeg har ei fotnote der*.












----------------
* Det er aleine du er.