Unpopular opinion-tråd

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Vi må jo begynne med oss selv. Det er da i stadig økende grad voksne mennesker som hverken kan inviteres til eller forventes å dukke opp i sosiale tilstelninger som ikke er helt tilrettelagte. Hvis man ikke liker måten det inviteres på, ikke liker de andre som er invitert, ikke liker maten, ikke får vite på forhånd hva som skal serveres, ikke liker underholdningen, ikke liker bordoppsettet. Osv. Det er jo ikke rart barn ikke tåler motstand, foreldrene gjør jo heller ikke.

Ja, på den anerkjente helseappen ( Ref en annen tråd) Tiktok er det en greie med at Millennials er persilleblad, og det er jo de som har barn nå. Selv hører jeg vel til GenX, og mine barn er GenZ. De som er eldre enn meg er Boomers. Om jeg har skjønt dette riktig.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Ja, på den anerkjente helseappen ( Ref en annen tråd) Tiktok er det en greie med at Millennials er persilleblad, og det er jo de som har barn nå. Selv hører jeg vel til GenX, og mine barn er GenZ. De som er eldre enn meg er Boomers. Om jeg har skjønt dette riktig.

Det er bare å bla tilbake til venne-tråden for noen uker siden. Jeg synes det er påfallende hvor lite ubehag vi er villige til å tåle, for å omgås andre mennesker. I årsgruppene til begge mine barn, så hadde jeg mye heller invitert alle barna hjem, enn alle foreldrene. Det er mye mer styr med dem!


Jeg er 80-modell, rett i brytningen mellom GenX og Millennials, og har venner og medforeldre i begge retninger. Jeg vil ikke si det er noen markant forskjell.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Vi må jo begynne med oss selv. Det er da i stadig økende grad voksne mennesker som hverken kan inviteres til eller forventes å dukke opp i sosiale tilstelninger som ikke er helt tilrettelagte. Hvis man ikke liker måten det inviteres på, ikke liker de andre som er invitert, ikke liker maten, ikke får vite på forhånd hva som skal serveres, ikke liker underholdningen, ikke liker bordoppsettet. Osv. Det er jo ikke rart barn ikke tåler motstand, foreldrene gjør jo heller ikke.

Amen til det!

Man må begynne med seg selv. Men vi har vært sære i matveien lenge da, det er ikke nytt. Jeg har mange triste eksempler på det. Jeg er 100% for å tilrettelegge for allergier og sykdom, hakket mindre innstilt på å legge til rette for alle dem som bare ikke liker noe, og med fullstendig manglende evne til å forsøke ulike typer mat.

Hadde en kjæreste som ikke likte fisk, og aldri spiste det. Med mindre det ble servert i sosiale sammenhenger og selskaper der det ville være veldig synlig om han ikke spiste det. Som er helt ok i mine øyne. Man må gjerne ha ting man ikke liker/spiser. Men jeg blir av folk som, omtrent med stolthet, ramser opp alt de ikke liker og ikke spiser. Og som forteller alle om hva ungene ikke liker. Jeg opplevde en gang en mamma som fortalte sønnen, som forsynte seg med poteter at «men Per, du liker jo ikke poteter!» Da kom Per på det, og spiste ikke potetene gitt.

Mine har fått beskjed om at det ikke heter «jeg liker ikke», men «jeg har ikke lyst på». Jeg har forøvrig to unger som er oppdratt prikklikt, hvor en er altetende og en sær i kosten. Så jeg tror virkelig ikke at matpreferanser handler om oppdragelse (alene). Særingen har heldigvis med årene forstått at han går glipp av en del ved å være sær, og er åpen til å prøve mye ting, og liker stadig mer mat. Puh.

[Karamell]

Selv om jeg mener det med curlingen vet jeg jo selv at jeg ikke er perfekt altså. Jeg vet at jeg plukker for mye sokker fra gulv, lager for mye mat til alle, dekker for mye bord og har latt det få lov til å være hele dager med skjerm da barna var små.

Jeg har også sendt i barnehagen når jeg selv hadde fridag, men de gangene var det fordi jeg selv følte at det var min måte å bevare egen helse på. Jeg brukte ikke dagene på spa, men på å sove og se ut i luften.

[Serafin]

Hvordan jeg skal få frem dette uten å utlevere noen andre, er jeg litt usikker på, men jeg prøver.

Jeg er fasinert over at etater på en side stiller krav til at unger skal stå i ubehaget, og at de er nødt til å møte angsten og komme seg på skolen, når samme fagpersoner samtidig driver med massiv håndholding og "stakkars er så full av angst at vi er nødt til å gjøre det slik" og gir lov til å unngå alt ubehag, til det punktet at det går utover samarbeid med den andre forelderen og hvordan man tar vare på barna.

Det er helt utrolig at en godt voksen mann, i en god jobb, som selv er grunn til skilsmisse, fortsatt 5-6 år etterpå har barnevern, familievernkontoret, forliksrådet og krisesenteret (!) som han har kontakt med ukentlig, og ikke kan møte den andre forelderen "fordi jeg får angst, men jeg vet at du ikke gjør meg noe", og får skryt og klapp på skuldra når han etter 5-6 år endelig kan ha teams-møte, med folk fra diverse kontor som er med på å holde i hånden.

Og da blir det litt komisk, for ungene skal vi jo hive ut i ting, og det må man jo, skal angsten bli bedre.
Men da - hvorfor i all verden tilrettelegge for dette tøyset?

(Og nei, det er ikke vold på noe som helst plan, og har aldri vært det. Mulig motparten i frustrasjon over utroskap har sagt "Jeg hater det du har gjort mot oss!".)

Men voksne folk må man jo stille krav til?
Og er man forelder, så setter man ungene først, uansett hvor ubehagelig og vanskelig det er. Og det er helt utrolig for meg at man ikke gjør det. Det er kanskje den upopulære meningen?

[liefje]

Barnebord er greit nok det, men jeg er ingen tilhenger av egen barnemat hverken hjemme eller i selskap (bortsett fra ved allergier, men det gjelder jo alle aldersgrupper). Det som serveres, serveres alle. Man får spise det man har lyst på og (helst) smake på det andre. Nei til barnemenyer på restauranter, også. Og hvis det absolutt skal være spesielle barnemenyer med annen mat, må den i alle fall ikke bare bestå av junk (pølser og burgere og pommes frites og sånt). Nei, gjør det som i Frankrike: Der er barnemenyen en mindre og billigere porsjon av det som serveres på restauranten.

[Ellisiv]

Opprinnelig lagt inn av liefje, her.

Barnebord er greit nok det, men jeg er ingen tilhenger av egen barnemat hverken hjemme eller i selskap (bortsett fra ved allergier, men det gjelder jo alle aldersgrupper). Det som serveres, serveres alle. Man får spise det man har lyst på og (helst) smake på det andre. Nei til barnemenyer på restauranter, også. Og hvis det absolutt skal være spesielle barnemenyer med annen mat, må den i alle fall ikke bare bestå av junk (pølser og burgere og pommes frites og sånt). Nei, gjør det som i Frankrike: Der er barnemenyen en mindre og billigere porsjon av det som serveres på restauranten.

Amen! Det er både dumt og en fornærmelse mot ungene å forvente at de bare skal spise junk.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Ellisiv, her.

Amen! Det er både dumt og en fornærmelse mot ungene å forvente at de bare skal spise junk.

Amen to that!

[Maverick]

Denne tråden gjenoppliver minner om gamle foreldreforum i hine hårde dager.

[Bokormen]

Jeg møter meg selv i døra på mange områder da det gjelder det med hensyn. For rent umiddelbart føles det mer naturlig å legge til rette for Kari med glutenallergi enn for Heidi som stadig hopper mellom uten gluten / uten melk / vegan / raw / alternativt, ikke på grunn av sykdom, men fordi hun har lest om noen på Instagram som.. etc. Samtidig så er det jo gjerne en grunn til at folk oppfører seg som de gjør, og at de som krever særbehandling sikkert har en eller annen dypere grunn for det. Men det er vanskelig å henge med i svingene. Jeg synes jo ofte de som har reelle sykdommer og allergier, spesielle behov, eller barn som trenger litt ekstra er de som tar minst plass.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Denne tråden gjenoppliver minner om gamle foreldreforum i hine hårde dager.

Det, og et ikke så rent lite snev av "eldre-portalen". "ALT VAR BEDRE FØR!!"

(Men jeg sitter selv i skrivende stund og irriterer meg over yngre nevøer og nieser som ikke kan spise uten skjerm, så her singler det i glass. )

[Bokormen]

Jeg vil ikke si at alt var bedre før, men at enkelte ting har beveget seg i mer ekstreme retninger, det står jeg for å mene.

Jeg synes ikke det har blitt de helt store endringene på områder som bilsikring, barnehage, syn på barn og slikt som jeg opplevde et større gap på da jeg hadde små barn kontra min egen barndom. I teorien er jeg ung nok til å få barn fortsatt, og jeg tror faktisk ikke jeg hadde valgt så veldig annerledes nå enn for 20 år siden. Da de er små har en nå engang den fordelen at en bestemmer hva som handles inn, og jeg synes jo nettbrett, junkfood og de evinnelige klemmeposene er en uting for små barn. Det er veldig få ting nå i 2023 som jeg ser og tenker at "oi, DET skulle jeg ønske "man" visste/ hadde på 2000-tallet da vi hadde småtroll. Jevnt over synes jeg mye av det nye som har blitt vanlig er dillete, alt fra babyshowers til gender reveals med ballonger og konfetti og da at ungene ofte får bestemme mer og mer.

[Myria]

Jeg synes strengt tatt det er viktigere at gjester (både store og små) trives enn at de skal spise mat vertskapet har bestemt, så jeg kan ikke helt se problemet med å tilpasse enten det er pga religion, sykdom, allergier eller liker ikke. Ingen er kresne fordi de vil.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det, og et ikke så rent lite snev av "eldre-portalen". "ALT VAR BEDRE FØR!!"

(Men jeg sitter selv i skrivende stund og irriterer meg over yngre nevøer og nieser som ikke kan spise uten skjerm, så her singler det i glass. )

Ja ja. Vi er såpass flinke og ytrer såpass riktige meninger og gode holdninger utad ellers, at jeg tenker det er helt passe at vi her kan lire av oss den dritten vi egentlig føler av og til, men ikke sier høyt, for vi vet jo at virkeligheten er mer komplisert enn som så.

Du verden så befriende det er å si det av og til, uten å måtte ta med alle de forbeholdene og forklaringene som ellers er nødvendige. I alle fall jeg tar det som skrives her litt sånn med en klype salt, og tenker at folk er ganske ålreite uansett.

[Input]

Jeg er en sånn kresen dust. Skulle ønske jeg ikke var det, men også med seg selv må man noen ganger velge sine kamper med omhu. Krever ingen tilrettelegging da.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg er en sånn kresen dust. Skulle ønske jeg ikke var det, men også med seg selv må man noen ganger velge sine kamper med omhu. Krever ingen tilrettelegging da.

Som sagt, jeg har fostret opp en sånn kresen dust, og har ingen tro på at man blir det fordi man ønsker det liksom. Og så lenge man ikke gjør gedigne sirkusnummer ut av det og krever høylytt tilpassing og spesialbehandling, lever jeg fint med det. Jeg kan være særdeles grei mot sære folk også, når jeg vet det gleder. Kjipe remapølser til Svigersønn som har et anstrengt forhold til det meste av kjøtt for eksempel (kjip er min betegnelse, han elsker dem da). Men ekssvigerfar som var «allergisk mot hvitløk» spiste nok vesentlig mer hvitløk enn han trodde tålte. Og sønn som «ikke liker» tomater får pille det ut av maten selv.

Alt var forøvrig ikke bedre før, det er bare hukommelsen vår som har blitt dårligere med årene.

[Musemus]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Som sagt, jeg har fostret opp en sånn kresen dust, og har ingen tro på at man blir det fordi man ønsker det liksom. Og så lenge man ikke gjør gedigne sirkusnummer ut av det og krever høylytt tilpassing og spesialbehandling, lever jeg fint med det. Jeg kan være særdeles grei mot sære folk også, når jeg vet det gleder. Kjipe remapølser til Svigersønn som har et anstrengt forhold til det meste av kjøtt for eksempel (kjip er min betegnelse, han elsker dem da). Men ekssvigerfar som var «allergisk mot hvitløk» spiste nok vesentlig mer hvitløk enn han trodde tålte. Og sønn som «ikke liker» tomater får pille det ut av maten selv.

Alt var forøvrig ikke bedre før, det er bare hukommelsen vår som har blitt dårligere med årene.

Åhåhå, nå kom jeg på da ei gammel venninne hadde en kjæreste på 20 år. Han fortalte med stolthet at mammaen hans plukka ut løkbitene fra pasta bolognesen hans fordi han ikke likte løk.

[Tallulah]

Og ikke minst, veeeeeeldig hvit, middelaldrende middelklasse.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Og ikke minst, veeeeeeldig hvit, middelaldrende middelklasse.

Oh, yes.

[liefje]

Jeg spør alltid om det er noe gjester ikke spiser - uten å be dem spesifisere om de er allergiske eller kresne. Og jeg tilrettelegger gjerne. Det jeg reagerer på, er at det automatisk skal tilrettelegges for barn enten det nå er på restaurant eller hjemme. Da tror jeg man gjør dem en bjørnetjeneste. Og jeg tror at det er foreldrene og restaurantene som har "skylden". Veldig mange barn vil heller ha Grandiosa og pølser og pommes frites fordi de liker det bedre, men det er feil å gi dem disse alternativene "hele tiden".