Ap vil stoppe private helsetilbud

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg leser deg som at det var uholdbart å sitte å vente så lenge på legevakten. Jeg tenker at slik er det - om du ikke kommet når skaden er ny - og du ikke bruker det, slik som jeg har blitt opplært til, det "lavest mulige nivået" for hjelp.
At man velger å vente til neste dag. og så må vente i flere timer på en legevakt, det er liksom bare slik det er. :forstår ikke problemet:

Si meg - snakker vi forbi hverandre? Jeg har aldri hørt at om man ikke kommer med én gang skaden har skjedd, så må man regne med å måtte vente ekstra lenge. Å tilbringe natten på legevakten er uansett ikke noe som anbefales, og heller ikke noe legevakten oppfordrer til, med mindre man absolutt må. Og som den lenken jeg tidligere la ut viste, så anbefaler legevakten selv at man kommer på formiddagen på hverdager. I Oslo er skadelegevakten det lavest mulige nivået, annet enn å ikke dra til lege i det hele tatt, da selvsagt.

Du ser ut til å mene "det bare er sånn det er" at man må vente en hel arbeidsdag på å få hjelp, uten at man har noen som helst formening om man får hjelp om tre minutter eller tre timer. Jeg syns ikke det er akseptabelt. Helt spesielt syns jeg det burde vært mulig å få på plass et system som viser hvor i køen man er, slik at man ikke er fullstendig bundet opp til å gjøre ingenting. Du ser ikke ut til å mene at det er nødvendig - det er bare sånn det er. Vi må nok bare være enige om å være uenige.

[annemede]

Legevakten jeg soknet til da jeg var barn hadde timesystem. Da ventet man hjemme, og kanskje en halvtime på selve legevakten. Legevakten jeg sokner til nå mente at det ikke var mulig å gjennomføre.

[Floksa]

Men er dette mer et Oslo problem enn et helseforetaksorganiseringproblem?
Her får man time på legevakta, all røntgen foregår på sykehuset (der legevakta også ligger) og på dagtid på hverdager er det legekontoret som tar unna alt.
Noe venting blir det selvfølgelig, særlig på dagtid når akutte ting skal flettes inn i en dag som allerede er planlagt. Men jeg skjønner ikke helt hvordan kan unngåes uansett om det er privat eller offentlig? En legevakt må jo prioritere etter behov, ikke etter plass i køen.

[liefje]

Bare så det er sagt, så må man ofte vente lenge på Volvat også. Og det prioriteres der også. Sist på Volvat ventet jeg i fire timer. Det var en fredag på tidlig ettermiddag.

[oslo78]

Jeg opplever at vi ikke tar tak i hovedproblemet. Jeg har to bekjente. Begge trengte psykologhjelp i november etter akutte hendelser. Vennen min er ansatt i Equinor og fikk hjelp etter få dager pga helseforsikring mens venninnen min er ansatt i det offentlige og venter fremdeles. Det venninnen min ble utsatt for var mye mer traumatisk enn det vennen min ble utsatt for. Hvordan er dette greit? Helseforsikringer lager to køer istedenfor en - hvor det ikke er alvorlighetsgrad, men hvor du er ansatt som teller. Finner ikke dere andre det problematisk?

[Karamell]

Der jeg hører til er legevakten bare åpen etter kl 16, men det finnes noe som heter Skade poliklinikk og det er de som håndterer røntgen og ortopediske skader. Tidligere lå de vegg i vegg, men nå har legevakten flyttet til et annet bygg. Man blir henvist til Skaden av fastlegen.

[Millen]

I første omgang bør kanskje dagens regjering slutte å kutte overalt særlig innen psykisk helse.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Millen, her.

I første omgang bør kanskje dagens regjering slutte å kutte overalt særlig innen psykisk helse.

Men problemet gjelder jo like mye innenfor fysisk helse. Hvis en med helseforsikring må vente i to uker og en uten må vente i et år - hvordan er det greit?

[Charlie]

Vi har et system hvor man blir tatt inn etter alvorlighetsgrad. Er det mer hast eller mer alvorlig går du foran en som ikke har en så alvorlig skade. Så kan man jo si at «ja, men jeg trenger bare litt hjelp jeg - så kan jeg gå tilbake på jobb!» men da utfordrer man det prinsippet. Vil man det - egentlig? Den dagen du eller noen av dine nærmeste feiler noe alvorlig - så må du vente lenger fordi en utålmodig en må få komme foran så han kan komme tilbake til jobben sin? Da synes man fremdeles at det er ok? For det er jo prisen.

Spesialister som jobber privat gjør vel ikke nødvendigvis bare det. Volvat-leger osv og de andre i spesialistpraksis gjør ikke «bare» det her omkring. De jobber på sykehuset også. Det de gjør i den private praksisen sin er samlebåndsmedisin som er enkelt og lønnsomt. Var hos en for en stund siden som var helt ærlig på at hen kunne gjort hele prosedyren, men da måtte hen ha investert i «z» og «y». Så det hadde jo ikke vært like lønnsomt, da. Å sitte med alt det utstyret og ansette spesialsykepleier. Da heller gjøre samlebåndsmedisin og skrive refusjonskrav på spesialistsats. (Hen sa ikke den siste setningen. Det var min tolkning av det foregående hen faktisk sa).

Det betyr at det offentlige helsevesenet ikke får beholde inntektene av de relativt enkle oppgavene, men får en større forekomst av oppgaver som er dyre, kompliserte og sammensatte. (Og de sammensatte er også dyre). F.eks. eldre pasienter med flere ulike lidelser og sammensatte medisiner som skal hensyntas, de blir ikke lønnsomme. Kronikere blir ikke lønnsomme. Mye mas med dem. Så da blir den økonomiske «belastningen» eller hva man skal si større på fellesskapets helsevesen. Men arbeidsbelastningen blir også større. Når de enklere oppgavene blir borte og de kompliserte blir igjen vil arbeidsdagen bli tyngre. Samme med innleide vikarer. De er jo helt åpne på at det er deilig å være vikar fordi de ikke føler noe ansvar. De går bare hjem, de. Er ikke deres problem hvordan det blir på mandag. Siden de heller ikke var på jobb forrige uke, kjenner de ikke pasientene og de som er fast må fortelle dem alt eller gjøre ting for dem. Da blir belastningen ved mye vikarer større for dem som er faste. Eller omvendt; hadde flere jobbet fulltid, flere vært fast ansatt ville flere kjent prosedyrene og oppgavene og flere ville tatt ansvar for helheten. Da blir belastningen på den enkelte mindre.

I tillegg til det kommer at de private i liten grad (er mitt inntrykk) bidrar i fellesskapsoppgavene med å utdanne nye fagfolk (helsefaglærlinger, ambulanselærlinger, helsepersonell i praksis under opplæring - i grunnutdanning og spesialistløp) og jeg har et inntrykk av at de private i liten grad bidrar i forskningsprosjekter og annet. De jeg vet om er utelukkende knyttet til offentlige sykehus, ihvertfall.

Når en spesialist jobber privat er de også mye mindre tilgjengelige for pasienter som har behov for spesialist. Sist jeg var på legevakta, ringte legen opp på sykehuset og fikk først prate med spesialisten og deretter ble vi sendt opp dit. Dvs. først fikk hen bistand da vi satt der, noe legen vil ha glede av neste gang hen får tilsvarende pasient, og vi fikk tilgang på spesialist. En jordmor på en fødeavdeling er tilgjengelig for flere fødende, og er i tillegg tilgjengelig for folk som ringer for bistand og kan ta akutte ting som blir sendt til avdelingen (f.eks. sen abort). Det vil ikke en privatansatt jordmor være tilgjengelig for. Da er det noen som har booket jordmora på forhånd til sitt eget bruk.

I en situasjon hvor det ikke er nok fagfolk gir det samfunnsmessig mening å lage drivere som gjør at helsepersonell er tilgjengelig der det er behov for det, og at «behov» defineres etter medisinske behov og ikke hva den enkelte føler for. Og så kan det være litt kjipt når man synes man kaster bort tiden fordi «jeg skal bare». Men den dagen en nærstående er alvorlig syk så var det kanskje litt greit likevel.

[Candy Darling]

De fleste er enige i om at vårt offentlige helsevesen kommer til kort på mange områder. Spørsmålet er hva som kan gjøre det bedre. Problemet er at venninne A ikke får hjelp, ikke at venninne B FÅR det.

Hvorfor klarer vi ikke å få nok kapasitet blant offentlige psykologer? Kan vi tvinge folk til å jobbe bestemte steder? Vil det bedre køene hvis man nekter å utnytte den private kapasiteten? Hvorfor kjøper ikke det offentlige privat kapasitet i stedet for å ha evig lange ventelister? (Jeg kan love deg at de hadde fått langt mer ut av hver krone enn å bygge nye sykehus.)

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Men problemet gjelder jo like mye innenfor fysisk helse. Hvis en med helseforsikring må vente i to uker og en uten må vente i et år - hvordan er det greit?

Jeg har ikke sagt det er greit.
Nå er jo ikke jeg fan av dagens regjerings for det eneste de gjør er å kutte og forby. Samtidig som de dreper norsk næringsliv. Jeg tror aldri helsevesenet vil overleve uten private tilbud. Det er et ko en grunn til at mange bedrifter har eller har tilbud om helseforsikring.

[Charlie]

Jeg tenker at vi i Norge i dag er vant til å bruke ganske mye helsehjelp på helt prosaiske ting som vi burde kunne vente ut og/eller ordne selv. For å være litt brutalt ærlig, og til dels sparke meg selv på leggen.

Det er også betydelige ressurser som går med til konsekvensene av livsstilspåførte plager (hva enten det er overvekt, mangel på fysisk aktivitet, røyking, risikosport og hvahardu. Ta gjerne med trampoliner, håndball og el-sparkesykler. ) Har du vrikket foten kunne man ventet det ut med beinet på en krakk. Men man går på legevakta og får røntgen for sikkerhets skyld. Må jo si at vi bruker enormt med ressurser på svangerskapsoppfølging. Er det virkelig nødvendig for alle? Kunne man gjort det som skoletannlegen gjør - flertallet trenger ikke komme så ofte, de som er i risiko kommer oftere? Kan vi jobbe smartere? Kan man gå rett på apoteket for noen ting, og farmasøyten ordne det? Kan helsesekretæren ta flere avgjørelser? Kan sykepleieren? Hva med helsepersonell som bruker utdannelsen og tiden sin på å sprøyte plastikk inn i ansikter?

Bare noe jeg har tenkt på. Er ganske bekymret for hvordan det går framover med flere eldre og pleietrengende. Når 1/5 av befolkningen allerede i dag jobber med helse og omsorg er det ikke realistisk at vi kan opprettholde dagens tilbud med en sterkt økende brukergruppe. Vi trenger å se på hvordan det skal la seg gjøre. Tror det kan komme til å koste - noe annet enn bare penger.

[Input]

Hvis man VET at man har vrikket foten og det ikke er brudd, venter man vel? Men det vet man jo ikke nødvendigvis.

Jeg synes argumentet om at leger skal ha pliktjobb i det offentlige er rar. Skal vi ha frislipp av private skoler og barnehager også, slik at ikke lærere og barne- og ungdomsarbeidere tvinges til å jobbe offentlig?

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Hvorfor kjøper ikke det offentlige privat kapasitet i stedet for å ha evig lange ventelister? (Jeg kan love deg at de hadde fått langt mer ut av hver krone enn å bygge nye sykehus.)

De kjøper jo private tjenester, f.eks. røntgen. Men der blir de som kommer med offentlig henvisning satt langt ned på ventelisten, selv om det er mulig å få time på dagen dersom man betaler selv. Så jeg tror ikke problemet blir løst ved å kjøpe flere private tjenester, jeg tror det bare blir enda litt dyrere å kjøpe seg forbi.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Vi har et system hvor man blir tatt inn etter alvorlighetsgrad. Er det mer hast eller mer alvorlig går du foran en som ikke har en så alvorlig skade. Så kan man jo si at «ja, men jeg trenger bare litt hjelp jeg - så kan jeg gå tilbake på jobb!» men da utfordrer man det prinsippet. Vil man det - egentlig? Den dagen du eller noen av dine nærmeste feiler noe alvorlig - så må du vente lenger fordi en utålmodig en må få komme foran så han kan komme tilbake til jobben sin? Da synes man fremdeles at det er ok? For det er jo prisen.

Angående mitt eksempel om venting på legevakt i Oslo (som har tatt alt for mye plass i denne tråden - beklager!), så var poenget at systemet ikke fungerer. Det er greit å vente, men det er ikke greit å vente uten å kunne gjøre noe som helst annet mens man venter. En opplagt ting er å få på plass et fungerende køsystem også etter at du har blitt silt til rett del av legevakta. Dagens system fungerer utmerket for legevakta, men ganske dårlig for pasientene. Men blir ikke legevakten utfordret på dette, så blir det jo akkurat som annemede skrev "det er liksom bare slik det er".

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Det betyr at det offentlige helsevesenet ikke får beholde inntektene av de relativt enkle oppgavene, men får en større forekomst av oppgaver som er dyre, kompliserte og sammensatte.

Hvordan har vi havnet der, da? At private aktører tjener penger på å bygge opp et system på siden av det offentlige, hvor de likevel henter store deler av inntektene sine fra det offentlige? Hvorfor klarer ikke det offentlige å ha samme tilbud? I store byer som Oslo burde det jo vært mulig å ha en offentlig røntgenklinikk ala det Evidia (tidligere Aleris Røntgen) har, men det har man altså ikke. Hvorfor ikke? Det er jo et valg som en eller annen gang ble tatt?

Private aktører er i mye større grad enn offentlige aktører interessert i å se etter måter å effektivisere på og måter å spare penger på. For meg (som utenforstående) virker det som om det kun er når man får trusler om mindre budsjetter, at det offentlige ser på pengebruken. Da er det litt for seint å snu de steinene som kunne gitt effektivisering uten tap av kapasitet og ansatte.

En gang hadde vi en konsulent inne på min jobb. Konsulentens oppgave var å se om det fantes ting vi kunne gjøre på en lurere måte eller mer effektivt. For eksempel fjerne oppgaver som vi gjorde "fordi noen hadde sagt det". Det var ekstremt nyttig, og vi fikk gjort mange gode forbedringer. Men det er klart - det kostet! Det kostet å ha en konsulent inne hos oss i lang tid (var det opp mot et år, mon tro?), og det kostet både arbeidskraft for å utføre endringene samt nedsatt effektivitet mens det pågikk. Men i det lange løp var det lurt og riktig. Jeg tror svært mange offentlige systemer hadde hatt godt av en slik grundig gjennomgang nå og da.

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

hadde flere jobbet fulltid, flere vært fast ansatt ville flere kjent prosedyrene og oppgavene og flere ville tatt ansvar for helheten. Da blir belastningen på den enkelte mindre.

Dette tror jeg du har helt rett i. Sykefraværet innenfor helse- og sosialtjenester er over 10 %. I tillegg er det ganske mange stillinger som ikke er besatt, noe som gjør belastningen større.

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

I en situasjon hvor det ikke er nok fagfolk gir det samfunnsmessig mening å lage drivere som gjør at helsepersonell er tilgjengelig der det er behov for det, og at «behov» defineres etter medisinske behov og ikke hva den enkelte føler for.

Problemstillingen er vel at det er utdannet nok fagfolk, men at mange av dem ikke ønsker å arbeide i det offentlige? Som tidligere nevnt jobber 1 av 5 sykepleiere ikke innenfor helsetjenesten i det hele tatt, ti år etter at de var ferdig utdannet. Hvordan kan man noen av disse 20 % til å komme tilbake?

Jeg tror det må jobbes mye mer langsiktig. Å nekte private aktører å starte opp i "pressområder" framstår for meg som panikkartet, og ikke en måtte å ta tak i det faktiske problemet, på.

[Input]

Dette med venting gjelder jo ikke bare legevakten. Sønnen min ble operert planlagt for to år siden, og da måtte vi sette av en hel dag til å bare henge på sykehuset og vente til at ortoped, fysioterapeut og anestesilege hadde tid til å snakke med oss innimellom alt det andre de hadde gjort. Vi måtte være der fra 09 - 16, og ingen kunne fortelle oss når vi ble ferdige. Jeg måtte jo da bruke en hel arbeidsdag på dette, fordi jeg ikke kan ha hjemmekontor i jobben min.

I forbindelse med kreftsykdom har jeg ventet helt ufattelig mye. For eksempel; før jeg skulle ha stamcellehøsting måtte jeg ha innlagt et venekateter. De måtte gjøres noen dager før. Da måtte jeg faste fra midnatt, og komme på sykehuset klokka 7, og så bare vente til de kanskje hadde tid. Om klokka ble 17 og de ikke hadde hatt tid, ble jeg sendt hjem og måtte gjenta dagen etter. På tredje dagen fikk jeg lagt inn kateteret. Og sånn var det med mange andre prosedyrer også.

Om man sokner til Ahus må man først innom legevakt (som jeg ikke vet hvor er) eller fastlege, og så blir man sendt videre til akuttmottaket. Der må man også vente, sist jeg var der var det folk som hadde sittet 5-6 timer og ventet, etter å ha sittet mange timer på legevakten først. Og det var kun for å få se lege, man må vente på å sendes videre til en avdeling etterpå, dersom man skal legges inn.

Det norske helsevesenet er basert på at det er kun helsevesenets tid som betyr noe. Og sånn er det bare. Det er ikke det at de ikke klarer å holde tiden (som hadde vært forståelig), det blir bare ikke satt opp tider. Folk skal henge rundt og vente.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det norske helsevesenet er basert på at det er kun helsevesenets tid som betyr noe. Og sånn er det bare. Det er ikke det at de ikke klarer å holde tiden (som hadde vært forståelig), det blir bare ikke satt opp tider. Folk skal henge rundt og vente.

Nettopp. Det burde vært mulig å håndtere pasienters venting på en bedre måte, for eksempel ved å planlegge når man tidligst kommer til å kunne ta pasienten inn.

Veldig mye kan bli bedre med forholdsvis enkle midler, men det krever at man
* oppdager at det er noe som skal endres og deretter ser verdien av at det endres
* setter av nødvendige ressurser (personell, penger, tid)

Et eksempel: Jeg hører stadig vekk at ressurser kastes bort på at pasienter ikke kommer til oppsatt tid. Her er to forslag på hva man kan gjøre:

1) Send ut varsel på SMS i forkant, og sett av nok tid til at man kan avlyse! Jeg får påminnings-SMS om timer hos min fastlege hvor tidsfristen for å avbestille nettopp har gått ut. Og så får jeg påminnings-SMS fra klinikken til min (private) kiropraktor, som gir meg nok tid til å avlyse om det skulle være nødvendig.

2) Få bedre system for å tette hull som oppstår i kalenderen på grunn av at pasienter ikke møter opp. For eksempel ved å ha en veldig-kort-varsel-liste hvor folk kan sette seg opp og akseptere å vente hele dagen på sykehuset/klinikken i tilfelle en pasient ikke dukker opp. Det har vært situasjoner hvor jeg gladelig hadde ventet en hel dag på sykehus/klinikk, over å måtte vente et helt år på å få hjelp!

[Nenne]

Bare for å ta tak i sidediskusjonen: Noen sykehus evner å ta hensyn til pasienten. Sykehuset Telemark er helt grusomt dårlig. Rotete og utstrukturert og fullstendig uten hensyn til pasienten. Da jeg skulle ha en operasjon ba jeg om å få den i Tønsberg i stedet. Der gikk alt på skinner. Jeg kom inn til blodprøver, anestesisamtale etc. et par dager før. Da var jeg innom fire forskjellige "stasjoner" for å kalle det det, med maks fem minutter venting hvert sted. Selv med kjøring til og fra brukte jeg ikke mer enn tre timer. Så noen offentlige greier å ha et godt system.

Jeg tenker som røkla her at å fjerne private tilbud ikke uten videre styrker det offentlige tilbudet, selv om Ap har bestemt at sånn er det. Dette partiet opplever jeg nå som helt frakoplet fra den virkelige verden. Helt siden de tok over høsten 2021 har de tatt avgjørelser ut fra partiboka uten å løfte en eneste skylapp for å finne ut hva landets borgere for øvrig er opptatte av. Totalt uten kontakt med "folk flest". Ref. også jordbruksoppgjøret.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Et eksempel: Jeg hører stadig vekk at ressurser kastes bort på at pasienter ikke kommer til oppsatt tid. Her er to forslag på hva man kan gjøre:

Åh! Her savner jeg at det gjøres en "ikke møtt"-statistikk (og økonomisk beregning) på hva det koster storsykehuset UNN at pasienter fra de nordligste fylkene ikke kommer fordi de er satt opp på håpløse buss- og flytider som Pasientreiser setter opp. F.eks. om vinteren når været er ubestemmelig og "alle" vet at morgenflyet fra Sørkjosen er hipp som happ om det kommer til å gå, særlig når man ser vær-utviklingen dagen før. Da blir det forsinkelser, stengte veier, ferga går ikke, osv. Og det blir "ikke møtt" til timen på sykehuset.
I stedet for at pasienten fikk reise dagen før, sove på pasienthotellet i fred og ro, og rekke timen/behandlingen som planlagt. Litt mer penger til kost og losji, men legens dyrebare (operasjons)tid ble nyttet fullt ut.

[Millen]

Både ved A- hus, Aker, Ullevål og Radiumhospitalet får en SMS om påminnelse til time nettopp fordi timene ofte kommer langt frem i tid. Ca 2-3 dager i forveien.
Det har vært ved sykehusene her ganske lenge.