Studieavgift for studenter utenfor EU - for eller mot?

[Lille meg]

Mine seks år som student er de absolutt beste og viktigste årene i mitt liv. Da festet jeg, reiste på forskjellige student-uker, var med i studentkor, stress-leste til eksamen i sol på gresset, fikk venner for livet, prøvde meg på mange forskjellige fag, strøyk flere ganger i samme fag, lærte om studentdemokrati, om hva som kreves før et årsmøte, om hva som egentlig betyr noe. Lærte masse om meg selv! Lærte ting jeg trenger hver eneste dag, som aldri stod i pensum.

De første studieårene hadde jeg noen timers jobb annenhver helg på et hotell for å få litt ekstra penger. De siste årene jobbet jeg som gruppelærer. Det gikk rundt uten at jeg måtte spise spagetti og ketsjup til middag.

Jeg har fått høre fra noen som nå jobber på universitet, at slik er det ikke mer. Det er ikke mulig å kun leve på studielån og stipend. Du må jobbe ganske mye ved siden av, eller ha rike foreldre. Studiene er ikke frie i det hele tatt, all den tid man må gjennomføre grad uten særlig forsinkelser, ellers står man igjen med masse studielån. Min informant fortalte at hun aldri mer gir "vanlige" oppgaver. Alle oppgaver må være obligatoriske, ellers blir de ikke gjort. Man er ikke student mer - man skal bare bankes gjennom for å få en grad.

Jeg tolker dette - sikkert noe fordomsfullt - til at man ikke skal bedrive så mye med andre ting. Ikke tenke så mye, ikke være så mye "student", men egentlig mer være en elev som læreren skal instruere.

I dette bildet passer det jo veldig godt at man ikke skal bedrive "veldedighet". Studenter som man ikke får direkte inntekter av, skal man heller ikke ha utgifter til. Viktigheten av kulturutveksling og av at smarte hoder fra verden kan få en høyere utdannelse, det blir neglisjert. I min naivitet trodde jeg at universitetene skulle være arnested for nytenkning og nye og friske ideer. Og opposisjon. Hvordan hadde vel verden vært uten studenter som gjorde opprør?

Det er lenge siden jeg fullførte min grad, og jeg har ikke hatt direkte kontakt med universitetssektoren siden den gang. Jeg er sikkert fordomsfull og preget av klassisk "da jeg var ung ", men jeg føler nå likevel at universitetene generelt er mer en skole hvor kunnskap skal dyttes inn i passe uvillige elever, heller enn et universitet hvor man skal lære kritisk tenkning og lære mer enn det som står i en bok. I en slik setting er det opplagt at studenter utenfor EU må betale.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Mine seks år som student er de absolutt beste og viktigste årene i mitt liv. Da festet jeg, reiste på forskjellige student-uker, var med i studentkor, stress-leste til eksamen i sol på gresset, fikk venner for livet, prøvde meg på mange forskjellige fag, strøyk flere ganger i samme fag, lærte om studentdemokrati, om hva som kreves før et årsmøte, om hva som egentlig betyr noe. Lærte masse om meg selv! Lærte ting jeg trenger hver eneste dag, som aldri stod i pensum.

De første studieårene hadde jeg noen timers jobb annenhver helg på et hotell for å få litt ekstra penger. De siste årene jobbet jeg som gruppelærer. Det gikk rundt uten at jeg måtte spise spagetti og ketsjup til middag.

Jeg har fått høre fra noen som nå jobber på universitet, at slik er det ikke mer. Det er ikke mulig å kun leve på studielån og stipend. Du må jobbe ganske mye ved siden av, eller ha rike foreldre. Studiene er ikke frie i det hele tatt, all den tid man må gjennomføre grad uten særlig forsinkelser, ellers står man igjen med masse studielån. Min informant fortalte at hun aldri mer gir "vanlige" oppgaver. Alle oppgaver må være obligatoriske, ellers blir de ikke gjort. Man er ikke student mer - man skal bare bankes gjennom for å få en grad.

Jeg tolker dette - sikkert noe fordomsfullt - til at man ikke skal bedrive så mye med andre ting. Ikke tenke så mye, ikke være så mye "student", men egentlig mer være en elev som læreren skal instruere.

I dette bildet passer det jo veldig godt at man ikke skal bedrive "veldedighet". Studenter som man ikke får direkte inntekter av, skal man heller ikke ha utgifter til. Viktigheten av kulturutveksling og av at smarte hoder fra verden kan få en høyere utdannelse, det blir neglisjert. I min naivitet trodde jeg at universitetene skulle være arnested for nytenkning og nye og friske ideer. Og opposisjon. Hvordan hadde vel verden vært uten studenter som gjorde opprør?

Det er lenge siden jeg fullførte min grad, og jeg har ikke hatt direkte kontakt med universitetssektoren siden den gang. Jeg er sikkert fordomsfull og preget av klassisk "da jeg var ung ", men jeg føler nå likevel at universitetene generelt er mer en skole hvor kunnskap skal dyttes inn i passe uvillige elever, heller enn et universitet hvor man skal lære kritisk tenkning og lære mer enn det som står i en bok. I en slik setting er det opplagt at studenter utenfor EU må betale.

Dette.