Gruffetråd #16

[annemede]

Drittkropp!

On the bright side: Jammen bra at ikke rygg og mage streiket/kollapset samtidig. ��

Har mesr lyst til å gtine nå.

[Millen]

[Ine]

[Hyacinth]

I dag gruffer jeg over busser og ja, jeg vet ikke jeg. Vi bor midlertidlig et annet sted et halvt år, og det er like langt/kort til jobben som før. Det er bussvei i nærheten, og jeg bestemte meg for å prøve å ta buss til jobben. Den er jo til og med gratis! Det er flaut at jeg ikke bruker den oftere. Og bussen til jobben går hvert kvarter herfra. Det er 5,4 km til jobb. Og fra her jeg bor nå, er det bompenger med bil.

Jeg har funnet ut at jeg må gå hjemmefra ca 40 (kanskje 45) minutter tidligere hvis jeg velger bussen. Det irriterer meg grenseløst!
Jobben ligger i retning sentrum, ikke utover mot landet. Jeg har muligheten til å bytte buss underveis, men hvis jeg ikke rekker neste buss da, må jeg vente en halv time på neste. Eller så kan jeg ta bussen som går mot sentrum og gå 20 minutter fra holdeplassen til arbeidsplassen.

Jeg vet at mange i dette landet har et dårlig kollektivtilbud, men jeg bor i Norges tredje største by! Ikke rart at folk velger bilen (som jeg har gjort de siste tjue årene).

Heldigvis er det slik at hvis bussen ikke skulle komme, så kan jeg gå hjem igjen og ta bilen, og fremdeles vil jeg ha kjempegod tid til å rekke jobben.

[-ea-]

Å gå tre kvarter tidligere for å ta buss hadde jeg aldri gjort, Hyacinth.

[Millen]

Stiv nakke, hodepine, generelt sliten inni margen.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Drittkropp!

On the bright side: Jammen bra at ikke rygg og mage streiket/kollapset samtidig. ��

Har mesr lyst til å gtine nå.

Jeg føler med deg. En klem herfra.

[Ine]

Artikkel i vg om far og sønn som har blitt dømt til fengsel i ca 1 og et halvt år for vanskjøtsel av storfe. Stod i fjøs med avføring til oppunder magen, og hvis de skulle legge seg for å hvile risikerte de å bli tråkket ihjel. Forferdelige bilder som gjør at jeg tenker jeg burde slutte å spise kjøtt. Heldigvis ble de dømt til å aldri ha ansvar for dyr. Forferdelige bilder å se.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Å gå tre kvarter tidligere for å ta buss hadde jeg aldri gjort, Hyacinth.

Jeg er på mitt vondeste om morgenen også, så det utgår med høye kneløft.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Artikkel i vg om far og sønn som har blitt dømt til fengsel i ca 1 og et halvt år for vanskjøtsel av storfe. Stod i fjøs med avføring til oppunder magen, og hvis de skulle legge seg for å hvile risikerte de å bli tråkket ihjel. Forferdelige bilder som gjør at jeg tenker jeg burde slutte å spise kjøtt. Heldigvis ble de dømt til å aldri ha ansvar for dyr. Forferdelige bilder å se.

Fy faen, sånt gjør meg så sykt forbanna!

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Fy faen, sånt gjør meg så sykt forbanna!

Det er så grusomt...

[Milfrid]

Enig i at det er grusomt hinsides noe som helst. Men her er de tjo tydeligvis både sykdom og psykdom inne i bilder. Dobbel tragedie. Det er jo forskjell på bevisst dyremishandling og dette. Det gjør jo ingenting bedre for dyrene, men jeg undres jo litt over hvilke kontrollrutiner det er med dyrehold når dette kan skje? Det burde virkelig vært krav om kontroller, rutiner, kvalitetssystemer og hva-har-ikke-du på samme måte som i andre deler av arbeidslivet.

[Lhi-My]

Enig i at det er grusomt, men det store flertall av norske bønder behandler dyrene sine veldig bra. Å slutte å spise kjøtt bare fordi et bittelite fåtall bedriver vanskjøtsel hjelper ingen. Det eneste som hjelper, er at myndighetene følger opp og passer på, og at vi alle som en gjør vårt til at norske bønder faktisk får levelige vilkår. Det har de ikke i dag. Vi produserer verdens reneste mat, men det eneste som synes å være viktig for folk flest, er at maten skal være så billig som mulig. Det sier seg selv at det ikke henger sammen og at det enkelte ganger går galt. Psykisk helse (som vel stort sett er årsaken til dyretragedier) hos bønder henger tett sammen med arbeidsvilkårene de har, akkurat som det gjør hos alle andre arbeidstakere også. Vær bevisste forbrukere! Det er iallfall det jeg føler jeg kan bidra med i forhold til dyretragedier, i tillegg til å holde kontakten med de av mine venner som stort sett jobber alene på gården sin. For min del betyr det å være bevisst forbruker blant annet å kjøpe så mye som mulig direkte fra bonden eller med så få mellomledd som mulig. Jeg gjør hva jeg kan for å ikke handle mer enn jeg må på de store matvarekjedene, men lykkes selvsagt bare delvis med det. Jeg blir sint når jeg hører at bonden får 4 kr pr liter melk som jeg betaler over 20 kr for på Kiwi/Rema/Coop. Det henger ikke på greip.

[My]

Alt det Lhi-My sa.

[Milfrid]

Enig jeg også, Lhi-My.

[Malama]

Det burde reelt være sånn at noen var inne i alle fjøs fra tid til annen. Naboer eller annet, men noen.

Jeg er ikke ofte på en gård. Jeg vokste rett nok opp på en i tidlige barneår, men den er tilhørte altså søskenbarnet til pappa eller noe sånn og er nedlagt. Veivesenet er der nå...

Men jeg har... Utvidet slekt ? Min svigerinne gifter deg snart inn i en familie som driver med storfe. Jeg var inne i fjøset der i sommer. De fleste dyrene var rett nok ute på beite, men det var noen kalver der, inkl en som ble flaskematet.
Der går det såpass mange inn og ut av det fjøset at noe sånt ikke hadde vært mulig. Og jeg skulle ønske alle bønder hadde et sånt sikkerhetsnett. At familie, naboer, ansatte, eller kontrollorganer, at noen var innom fra tid til annen. Så ville man kunne fangrt opp sånne problemer før de ble så store. Helt klart er det sykdom og psyldom inne i bildet og de trenger hjelp. De økonomiske vilkårene er absolutt en del av det. Og hadde jeg bodd nærmere skulle jeg kjøpt all kjøttdeigen fra den gården tenker jeg (bortsett fra at vi egentlig bare bruker svinekjøttdeig da, men det bør jeg vel ikke fortelle dem ��) det er ikke praktisk mulig sånn ting er, men det finnes jo Reko ring og sånt og vi burde vært flinkere å bruke den.
(Løser ikke det med melka da, melk er vel knapt lov å selge slik? Og vi må ha laktosefri så da blir det Tine)

[Polyanna]

Sånne saker handler nesten alltid om psykiatri og menneskelige tragedier, da.

[Karamell]

Jeg har vondt øverst i magen! Brennende følelse og temp på 37.5. Jeg er akkurat ferdig med kovid tror jeg og jeg orker ikke noe nå! Jeg må i en begravelse på fredag og jeg hadde tenkt å føle meg ørlite bedre enn den siste uken nå!

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Sånne saker handler nesten alltid om psykiatri og menneskelige tragedier, da.

Helt klart. Det er vel få, om noen, som ville gjøre slikt med vilje av... Vond vilje, for å si det sånn. Men et sikkerhetsnett rundt dem som kunne fange opp signaler før det gikk så langt hadde jo vært bra uansett. Både for dyra og bøndene.
Men hvordan man skal få det til...

[Floksa]

Dyretragedier av slike omfang handler nesten alltid om sykdom. Ofte starter det med fysisk sykdom.
Jeg kan jo fortelle hva som skjer om jeg blir syk. Jeg har en mann og fire barn som kan steppe inn. I tillegg har vi en fast ansatt mann vi deler med tre andre bønder. Han er vårt sikkerhetsnett. Da vi opplevde katastrofen i januar og et av barna brakk nakken i en ulykke og ble flydd til Ullevål sammen med meg og ingen visste noe som helst annet enn at han kom til å overleve, trykket vi på den store røde alarmknappen. Av alle tilfeldigheter i hele verden var avløser’n vår på jobb hos oss da det skjedde. Så far kunne fokusere på tre brøde som var fra seg av skrekk. Vi er privilegerte og kunne sende en mormor til å ivareta barna så far også fikk reist nedover til Oslo.
Så vår historie endte godt. Både for den som var skadet, for dyra, familien og ikke minst økonomien. Men det er fordi vi er heldige. Vi har en ansatt som kan steppe inn i fjøset på en times varsel. Som kan lære opp andre om det er katastrofe. Vi er en gjeng og alle vet hva som trengs. Og vi greide å be om hjelp. Da vi kom hjem og skulle bearbeide det som helt klart var et familietraume gikk jeg til legen og fikk sykmelding (min allerede svært ødelagte skulder tålte ikke en uke på sjukehussofa) vi ringte Avløserlaget og forklarte situasjonen. De forsto og omprioriterte slik at vi også fikk hjelp i fjøset en ukes tid etter hjemkomst og fikk reparert familien. Vi er en privilegert gruppe. For de aller fleste ville en slik hendelse bety at en svært redd og bekymra far måtte vært hjemme alene med jobb for 2-3 stk, skulle tatt seg av traumatiserte søsken, økonomi og logistikk. Alene.
Sånn oppstår slike dyretragedier.
Jeg har melket ku mindre enn 24t etter fødsel alle fire gangene jeg har født.
Jeg har stelt fjøs med nyoperert hofteprotese, med rosa gips fra skulderen til håndleddet. Folk steller dyr den dagen de har mistet barna sine, med brudd i ryggen og etter å ha fått cellegift. Sånt blir det både menneske og dyretragedier av.
Det er selvfølgelig noen få som overhode ikke bryr seg om hverken dyr eller folk. Og er bare onde. Men de er forsvinnende få, og der oppstår sjelden sånne helt ekstreme situasjoner.