Kunne du vært surrogatmor?

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg synes også det er interessant det mange skriver om følelsesmessig tilknytning til surrogatbarnet. Jeg vet med meg selv at om jeg hadde båret et barn som ikke hadde mine gener - vitende om dette - så hadde jeg hatt NULL morsfølelse. Nærhet ja, kanskje... men det hadde overhodet ikke vært vanskelig å gi det fra seg. Jeg hadde følt meg som en inkubator. En rugekasse med et stort ansvar for NOEN ANDRE sitt barn. En barnevakt. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil.

Dette er jo et glimrende eksempel på at du er en person som hadde egnet seg godt som surrogatmor. Jeg på min side er helt annerledes bygget og det har nok sannsynligvis å gjøre med at jeg selv lenge vurderte å motta egg fra ei annen kvinne.
Dette med gener har ikke jeg noe romantisk forhold til, snarere tvert imot, da mine gener indirekte forårsaket den største krisen i mitt liv. Derfor er det for meg ikke selve genene som skaper relasjonen, men det samspillet mor og barn har i svangerskapet og etter fødsel. Dette er magisk for meg og etter at jeg fysisk har kjent på kroppen hvor tungt det er for meg å leve det første året etter fødsel uten baby, så ville jeg aldri under noen omstendighet valgt å bære frem andres barn.

Mine søstre tilbød meg forøvrig sine egg når vi vurderte eggdonasjon, men vi avslo. Likevel gjør det at de tilbød seg dette at jeg føler en uendelig takknemlighet til dem og at forholdet vårt har blitt annerledes etter dette...