Kunne du vært surrogatmor?

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg synes også det er interessant det mange skriver om følelsesmessig tilknytning til surrogatbarnet. Jeg vet med meg selv at om jeg hadde båret et barn som ikke hadde mine gener - vitende om dette - så hadde jeg hatt NULL morsfølelse. Nærhet ja, kanskje... men det hadde overhodet ikke vært vanskelig å gi det fra seg. Jeg hadde følt meg som en inkubator. En rugekasse med et stort ansvar for NOEN ANDRE sitt barn. En barnevakt. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil.

Jeg er ikke like skråsikker som deg, men tenker det samme, ja. Dessuten ville jeg jo hele veien vært fullstendig klar over hva jeg holdt på med - ser ikke for meg at jeg plutselig ble overrasket over at barnet ikke var mitt...dette fordi jeg aldri i verden ville ha gått inn i noe slikt uten å tenke tusen ganger gjennom det. Om det kunne være til hjelp og lykke for noen nær meg så ville det verdt verdt det, tror jeg.
Tenker motsatt av flere her inne og tror aldri jeg ville gjort det for noen jeg ikke kjente.

Men alt dette er lett å si, da. Jeg er for gammel og aldri om jeg hadde blitt spurt heller, tror jeg