En samfunnsfiende? (kronikk i Aftenposten)

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Jeg sier ikke at vi ikke har det godt, for det har vi, altfor godt. Ihvertfall materalistisk. Men jeg tror det gjør noe med oss som familier når samfunnet blir mer og mer lagt opp til at barn og voksne skal være fra hverandre store deler av dagen.

Det er nok her vi er uenige. Hvordan blir samfunnet lagt opp til at barn og voksene skal være mer og mer fra hverandre? Vi har fortsatt 37.5 timers arbeidsuke i Norge og denne ser ikke ut til å bli utvidet.

Hvis så er tilfelle så er jo dette noe folk velger selv? Hvis man f.eks trener i stedet for å være sammen med familien? Er det det du mener? Det er vel ikke samfunnets feil men hvert enkelt menneske som velger det?

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg tolker innleggene dine sånn.

Bøker, skolemateriell er ikke gratis, mange må jobbe ved siden av studiene, får ikke tid til fritidsaktiviteter pluss fritid pluss jobb osv. Jeg synes det er helt utrolig å sutre slik. Det er virkelig å fokusere utelukkende på det negative. "Hvorfor tenke på at skolen er gratis når ikke bøkene er det, liksom. "

Jeg bare lurer på hva du egentlig forventer? Hvordan din perfekte hverdag ville sett ut? Veldig høy kontantstøtte slik at alle som ønsker det kan være hjemme og ikke tape noe på det finansielt?

Jeg sutrer ikke, bare konstanterte at ingenting er gratis...

Og nei, vi har ikke tid til fritidssysler til ungene pr i dag, men jeg sutrer ikke over det og ungene savner det heller ikke ennå, men synes det er leit at mange har det slik.

Vi har gjort noe med det nå og vi vil få det MYE bedre og slik vi vil ha det.
Eneste jeg har ønske om er at de som er hjemmeværende med omsorg for barn blir belønnet med flere pensjonspoeng, bedre tilbud til foreldre med barn med ekstra behov.

Samt lavere skatt på lønnen for barnefamilier så de kanskje får mulighet til å jobbe redusert.
Vi betaler endel skatt og de pengene vi har igjen å bruke for forsvinner mye ut i avgifter til staten.


Jeg vet vi er priviligerte i dette landet, men mye kunne vært mye bedre enn slik det er i dag på mange områder.

Jeg kan ikke gjøre stort for at folk i andre land skal få det bedre derfor tar jeg ikke det med i denne diskusjonen, men jeg kan jobbe for at vi kan få det enda bedre her vi bor.

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av macy, her.

Jeg forventer at en mann eller ei dame kan tjene så godt at i hvert fall den ene kan velge å jobbe redusert, eller ikke jobbe mens ungene er veldig små. 0-3 år ca. eller gjerne mer. Jeg skal være dønn ærlig nå og si at jeg ikke ønsker å jobbe igjen før minsten er over 8-9 år. Jeg ønsker ikke fulltid på SFO for begge gutta mine. Hvis jeg lufter denne tanken for mine omgivelser så lurer jo alle på om jeg ikke flyr på veggene snart av kjedsomhet, jeg må forgå av å ikke treffe folk, være sosial osv. Jeg er sosial, vi møter folk hver eneste dag. Det er ikke bare bare å være hjemmeværende i dag, de får like mye pepper de, akkurat som de som jobber mye og er mye borte fra ungene. Ingen blir fornøyd uansett hvordan en lever livet.

Signerer..

[kie]

Jeg har inntrykk av at man før var mer sammen og gjorde hver sine greier, mens man nå er flinkere til å vie hverandre oppmerksomhet når man først er sammen også.

Jeg har inntrykk av at man snakket mer til enn med barna før.

Men når foreldre forteller om noe de, til tross for fremskritt og alle privilegier, opplever som vanskelig og problematisk så synes jeg man bør ta det på alvor. Jeg tror ingen er tjent med et samfunn der folk slutter å si ifra om noe som er vanskelig fordi de er redde for å fremstå som sutrete, noen som har valgt "feil" osv.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Det er nok her vi er uenige. Hvordan blir samfunnet lagt opp til at barn og voksene skal være mer og mer fra hverandre? Vi har fortsatt 37.5 timers arbeidsuke i Norge og denne ser ikke ut til å bli utvidet.

Hvis så er tilfelle så er jo dette noe folk velger selv? Hvis man f.eks trener i stedet for å være sammen med familien? Er det det du mener? Det er vel ikke samfunnets feil men hvert enkelt menneske som velger det?

Nei, det er ikke det jeg mener, men for de fleste er det jo lagt opp til at man trenger to inntekter for å betale for seg, og henter man ungene i barnehagen kl 16.15 så er det bare 3 timer til ungene skal i seng. Er jo ikke mange timene i døgnet til rådighet det. Men jeg har ingen annen løsning på det enn at en av foreldrene jobber redusert.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg synes det blir for dumt om alle diskusjoner som handler om vårt samfunns forbedringspotensiale skal ende opp i en "tenk på de stakkars barna i Afrika"-greie og all påpeking av ting som kan forbedres betegnes som sutring. Det er så utrolig lite konstruktivt.

Enig. Diskusjonen har tatt en tragisk vending.

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Det er nok her vi er uenige. Hvordan blir samfunnet lagt opp til at barn og voksene skal være mer og mer fra hverandre? Vi har fortsatt 37.5 timers arbeidsuke i Norge og denne ser ikke ut til å bli utvidet.

Hvis så er tilfelle så er jo dette noe folk velger selv? Hvis man f.eks trener i stedet for å være sammen med familien? Er det det du mener? Det er vel ikke samfunnets feil men hvert enkelt menneske som velger det?

Synes du at 2-4 timer er mye å tilbringe sammen med familien pr dag er nok, hvor tiden blir spist opp av henting i barnehage/SFO huslige sysler som matlaging, lekser etc og for mange henting og kjøring til fritidsysler?

Ikke mye man for gjort som familie sammen da nei.

[annemede]

Innføring av 6-timersdag ville nok løst litt av den dårlige samvittigheten tror jeg.

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Enig. Diskusjonen har tatt en tragisk vending.

Enig

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Nei, det er ikke det jeg mener, men for de fleste er det jo lagt opp til at man trenger to inntekter for å betale for seg, og henter man ungene i barnehagen kl 16.15 så er det bare 3 timer til ungene skal i seng. Er jo ikke mange timene i døgnet til rådighet det. Men jeg har ingen annen løsning på det enn at en av foreldrene jobber redusert.

Ok skjønner. Vel jeg jobber 100% men har 6 timer med vesla hver dag så jeg er sikkert heldig. Jeg hadde vel ikke vært fornøyd med å levere klokken 0800 og hente 1630.

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Innføring av 6-timersdag ville nok løst litt av den dårlige samvittigheten tror jeg.

Jupp-

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Michayla, her.

Synes du at 2-4 timer er mye å tilbringe sammen med familien pr dag er nok, hvor tiden blir spist opp av henting i barnehage/SFO huslige sysler som matlaging, lekser etc og for mange henting og kjøring til fritidsysler?

Ikke mye man for gjort som familie sammen da nei.

Hvis det ikke funker og blir for travelt så kutter man vel ut fritidssysler? Igjen, det er jo foreldre som må styre dette til det beste for liten og stor.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Ok skjønner. Vel jeg jobber 100% men har 6 timer med vesla hver dag så jeg er sikkert heldig. Jeg hadde vel ikke vært fornøyd med å levere klokken 0800 og hente 1630.

Jeg har også mer enn 3 timer om dagen, men det er fordi jeg er student (for tiden i permisjon). Mine unger sovner kl.19 om kvelden, og hadde jeg vært i full jobb, ferdig kl 16 og hentet ungene mine kl 1615, så hadde det ikke vært mye tid igjen. Og derfor kommer jeg nok heller ikke til å jobbe 100% før ungene er myye større.

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Ok skjønner. Vel jeg jobber 100% men har 6 timer med vesla hver dag så jeg er sikkert heldig. Jeg hadde vel ikke vært fornøyd med å levere klokken 0800 og hente 1630.

Ja. du er heldig som har så mye tid med din datter.

[Marge]

Og hvordan klarer du å jobbe 100 % og samtidig få 6 timer om dagen med jenten din? De aller fleste kan ikke velge arbeidstiden sin, men jobber 7-15/8-16/9-17

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Og hvordan klarer du å jobbe 100 % og samtidig få 6 timer om dagen med jenten din? De aller fleste kan ikke velge arbeidstiden sin, men jobber 7-15/8-16/9-17

Vi er sammen et par timer før bhagen og 4 timer etter bhagen (hun legger seg i 20 tiden). Jeg har jobb med fleksitid og tar igjen mye jobb hver kveld etter hun har lagt seg. Jeg har også valgt å bo veldig lite men sentralt og veldig nært ved bhagen og jobben min, bruker ikke dyrebar til på å pendle til og fra jobb ....

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Vi er sammen et par timer før bhagen og 4 timer etter bhagen (hun legger seg i 20 tiden). Jeg har jobb med fleksitid og tar igjen mye jobb hver kveld etter hun har lagt seg. Jeg har også valgt å bo veldig lite men sentralt og veldig nært ved bhagen og jobben min, bruker ikke dyrebar til på å pendle til og fra jobb ....

Men du forstår vel at de færreste har jobb med fleksitid, og at mange synes at 3 timer samvær med barnet sitt daglig er lite?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Men du forstår vel at de færreste har jobb med fleksitid, og at mange synes at 3 timer samvær med barnet sitt daglig er lite?

Vet du, i offentlig sektor, i dep osv så har så og si alle fleksitid i dag så mange har dette gode. (der jeg jobber selv)

Hvordan går det an å jobbe vanlig 37.5 timers uke og kun se barnet 3 timer om dagen? Bruker man en time til og fra jobb da eller? Da mener jeg man velger og prioriterer feil i alle fall.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg har også lest at "smårollinger" lider av stress. Men jeg husker ikke hvor små barn. Men det mener jeg er foreldrenes oppgave å motvirke. Jeg ønsker ikke at mine barn skal ha fritidsaktiviteter hver dag. Så får jeg vel heller være en kjip mamma.

Jeg er også en sånn kjiiip mamma. Tenkte faktisk å starte en sånn spørretråd om det her, for akkurat det lurer jeg på - hvor mange aktiviteter er ungene her på FP med på?

Selv går vår 7-åring kun i en, og jeg synes det er nok. Ikke fordi vi ikke har tid, men mer hva vi synes hun skal bruke tiden på. Hun er hjemme fra SFO rett før 16 (her vi bor er det kun fire av 45 2-klassinger som ikke går i SFO, så det er der de leker sammen...). Da skal leksene gjøres. Og så skal vi også se noe til henne. Og hun har lyst til å gå på besøk til venninner.

Har ei venninne med en datter som har tre ulike aktivieter, den ene dagen har hun TO aktiviteter, en av aktivitetene er to dager i uka. Synes faktisk det grenser til barnemishandling. Men det er meg...

Ellers må jeg rett og slett innrømme at jeg ikke ønsker å gå hjemme med mine barn, jeg hadde gått på veggen, og det hadde garantert ungene mine også. Mine to har blomstret i barnehagen, og jeg blir faktisk litt provosert av dem som bastant kan si at barnehage er mishandling. Det blir like dumt som at jeg skulle si at det er mishandling å ikke ha barn i barnehage. Ok. For noen barn er ikke barnehage på fulltid det beste. Men for noen barn er heller ikke det å gå hjemme med mor/far det beste....

Unger kan ikke puttes i en sekk. Ikke vi foreldre heller. Jeg er en god mor, jeg er bare ikke en 24/24 mor. Jeg er også Valentina, hun som trenger å bryne toppetasjen for å trives, jeg er Valentina, elskerinnen og bestevennen til min kjære. Skulle jeg gått hjemme fulltid hadde jeg råtnet på rot. Skilsmisse neste.

Jeg beundrer dem som jobber i barnehage, jeg kunne aldri gjort det selv.

Forøvrig synes jeg kronikken var litt out of date (underdrivelse....).

Man blir ikke automatisk en god mor av å gå hjemme, og man er ikke automtisk en dårlig mor av å ha barn i barnehagen. Vi diskuterte dette på jobben nå nylig. Kolleger som hadde vokst opp med hjemmeværende mødre sa at de ikke så mer til mødrene sine enn det deres unger så til dem. De var ute og sprang hele dagen, mødrene hadde fulltidsjobb med hus og hjem. Det er NÅ man kan gå hjemme og sulle med ungene, mens maskinene gjør jobben.... For meg blir det rett og slett for kjedelig. Ungene mine er nydelige, men jeg trenger å omgås mennesker jeg kan kommunisere med på likefot også for å være lykkelig.

Barn er ikke alt, selv om de er en stor del av livet mitt . Kanskje gjør det meg til en dårligere mor i noens øyne, men jeg synes likevel at jeg klarer å gi ungene mine både kjærlighet, omsorg og opplevelser. De opplever bare ikke alt med meg. Men jeg tror heller ikke at jeg nødvendigvis er den beste til absolutt alt heller

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Valentina, her.

Ellers må jeg rett og slett innrømme at jeg ikke ønsker å gå hjemme med mine barn, jeg hadde gått på veggen, og det hadde garantert ungene mine også.

Jeg leser stadig vekk slike utsagn, og jeg synes det er trist. Har det virkelig blitt slik? Klarer vi ikke (eller har vi bare mistet troen på) å ta oss av egne barn?