Ser du på din mann/samboer/partners telefon?

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Ekkir, her.

Hvis så viktig informasjon pleier å bli gitt på hans mobil – hvorfor tar han den da ikke med seg selv?

Fordi han er en sosekopp som glemmer den.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Ekkir, her.

Hva om du får en sms av en venninne med personlig innhold som hun ikke vil noen andre skal få vite om?

Det er jo i grunnen en risiko man tar når man utveksler SMS med andre. Du vet aldri helt hvem som leser på telefonen. Jeg regner med at folk har vett nok til å ikke bruke SMS for konfidensielle temaer.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Ekkir, her.

Jeg mener så lenge jeg sender sms til en person, tar jeg det for god fisk at det er vedkommende som leser den.

Da syns jeg faktisk du er en smule naiv.

[Alexy]

Ser på den ja, men åpner ikke smsen..

Dersom den ringer, tar jeg den dersom jeg vet hvem vedkommende er..

[Chanett]

Vi har ingenting å skjule, men i og med både han og jeg fra tid til annen får jobbsmser så er mobilen privat.

Jeg er også så rar at jeg tror at det er den jeg sender smsen til som leser den.

[Kaz]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg er også så rar at jeg tror at det er den jeg sender smsen til som leser den.

Jeg også. Men forstår at jeg nok må revurdere det litt etter å ha lest denne tråden.

[Chanett]

Ja, og jeg åpner ikke brev i hans navn om jeg ikke ser på konvolutten at det er regninger som er til oss begge.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Kaz, her.

Jeg også. Men forstår at jeg nok må revurdere det litt etter å ha lest denne tråden.

Jeg blir overrasket over at man skyver foran seg nærhet, ikke ha hemmeligheter for hverandre etc for å forsvare at man forteller ting videre eller åpner partnerens sms. For meg har ikke nærhet og gode forhold noe med å påberobe seg retten til å vrenge innsida ut hos partneren. Selv jeg, som er sjalu som person, ville aldri funnet på å åpne partnerens sms. Det ser jeg på som et overtramp. Selv om man er gift er man fortsatt to personer som må få lov til å ha hjernen og tanker alene.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jeg blir overrasket over at man skyver foran seg nærhet, ikke ha hemmeligheter for hverandre etc for å forsvare at man forteller ting videre eller åpner partnerens sms. For meg har ikke nærhet og gode forhold noe med å påberobe seg retten til å vrenge innsida ut hos partneren. Selv jeg, som er sjalu som person, ville aldri funnet på å åpne partnerens sms. Det ser jeg på som et overtramp. Selv om man er gift er man fortsatt to personer som må få lov til å ha hjernen og tanker alene.

Og jeg blir overrasket over at noen kan bli så fornærmet og forurettet over at ANDRE leser hverandres SMS.

Men jeg må jo også spørre. Når du da snakker i telefonen med en venninne - sørger du alltid for å gå utenfor hørevidden til mannen din, barna og andre som er tilstede i huset? Når du har besøk - må resten av familien forlate huset? Hvordan løser man sånt rent praktisk?

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og jeg blir overrasket over at noen kan bli så fornærmet og forurettet over at ANDRE leser hverandres SMS.

Men jeg må jo også spørre. Når du da snakker i telefonen med en venninne - sørger du alltid for å gå utenfor hørevidden til mannen din, barna og andre som er tilstede i huset? Når du har besøk - må resten av familien forlate huset? Hvordan løser man sånt rent praktisk?

Om jeg snakker med ei venninne går jeg ut av rommet der resten av familien er. De bråker som regel så mye (snakker, spiller, hører musikk eller ser tv) at jeg ikke hører hva de andre i telefonen sier. Om de holdr på med rolige aktiviteter føler jeg at bablinga mi er til plage for dem. jeg liker å ta telefoner uten andre tilstede, ja. Om jeg har besøk sier jeg at jeg skal ringe tilbake.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men jeg må jo også spørre. Når du da snakker i telefonen med en venninne - sørger du alltid for å gå utenfor hørevidden til mannen din, barna og andre som er tilstede i huset? Når du har besøk - må resten av familien forlate huset? Hvordan løser man sånt rent praktisk?

En viss forskjell er det jo at dersom jeg snakker med en venninne i telefonen, og mannen min sitter ved siden av meg, så hører han hva jeg sier. Leser han e-post eller SMS jeg har fått fra venninnen min, så leser han hva hun skriver. Det er ikke bare ektefellens behov for privatliv det er snakk om, men også privatlivet til hans/hennes bekjente. (Og har man besøk, så ser jo besøket til enhver tid hvem som er til stede og kan høre hva de sier.) En bedre sammenligning ville være å sette telefonen på høyttaling, uten å fortelle det til den man snakker med, slik at alle i rommet hører hva vedkommende sier.

Jeg er ellers hverken fortørnet eller fornærmet over at noen leser hverandres SMS, men det passer ikke meg å ha det sånn.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Vi har ingenting å skjule, men i og med både han og jeg fra tid til annen får jobbsmser så er mobilen privat.

Jeg er også så rar at jeg tror at det er den jeg sender smsen til som leser den.

Jeg får stadig vekk artige sms-er fra mannens ungdomsskoleelever. På min telefon.

[Fara]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Vi leser hverandre sine meldinger. Vi har ingenting å skjule så ingenting er hemmelig.

Åpner også hverandre sine "regninger". Det er som oftes det som kommer i posten nå for tiden!

Går ikke inn aktivt å sjekker hvem og hvor og hva vi ringer til. Men ticker det inn så ser vi og leser høyt til hverandre!

Bare signerer denne jeg

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Jeg ser muligens hvem den er fra, siden det ruller i displayet på fremsiden.

Det er ikke fordi jeg ikke stoler på ham eller er sjalu, men jeg er veldig nysgjerrig.

Jeg og ser nok på hvem det er fra. Men det kunne ikke falle meg inn å lese den. Hvis det ringer og jeg kjenner igjen navnet på vedkommende så svarer jeg.

[Canisa]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Jeg ser muligens hvem den er fra, siden det ruller i displayet på fremsiden.

Det er ikke fordi jeg ikke stoler på ham eller er sjalu, men jeg er veldig nysgjerrig.

Jeg gjør som Lille Ru, og tar telefonen om den ringer.
Mannen tar min telefon om den ringer, og leser av og til mine meldinger. Jeg har ingen problemer med det.

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av Ekkir, her.

Scenario: Mannen din er ute og mobilen hans ligger hjemme. Du hører det tikker inn en sms. Hva gjør du?

hender jeg ser hvem den er i fra, men hvis han snart kommer så gidder jeg ikke. Han glemmer støtt og stadig igjen tlf hjemme (til ergelse for meg hvis jeg må ha tak i han).
Vi har felles e-post og jeg åpner nesten all posten hans, iallefall må jeg det når han er til sjøs. Leverer selvangivelse for han og... Så har han hemmeligheter vil han nok ikke bruke e-post/brev eller den "norske" mobilen sin

[Blånn]

Nei, ikke uten at han ber meg sjekke den. Men det skjer jo innimellom. Ringer den tar jeg den som regel. Han tar aldri min og det irriterer meg. Om jeg f.eks. sitter på do og ikke rekker den kunne han jo tatt den og bedt den som ringte vente?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Han tar aldri min og det irriterer meg. Om jeg f.eks. sitter på do og ikke rekker den kunne han jo tatt den og bedt den som ringte vente?

I en sånn situasjon er det da mye greiere at du ringer tilbake tre minutter senere enn at personen må vente på linjen i tre minutter? Det tenker i alle fall jeg, hvis telefonen til mannen min ringer mens han er på badet eller sover eller er nede med søpla eller noe slikt.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

I en sånn situasjon er det da mye greiere at du ringer tilbake tre minutter senere enn at personen må vente på linjen i tre minutter? Det tenker i alle fall jeg, hvis telefonen til mannen min ringer mens han er på badet eller sover eller er nede med søpla eller noe slikt.

Helt enig, hvorfor skal folk sitte og vente i telefonen mens jeg er på do?

[Nelly Nickers]

Opprinnelig lagt inn av Ekkir, her.

Scenario: Mannen din er ute og mobilen hans ligger hjemme. Du hører det tikker inn en sms. Hva gjør du?

Tenker ikke over det engang.


Jeg smugkikker på broren min sin telefon. Er nysgjerrig på love-life't hans.
Smugkikkingen foregår åpenlyst da, ved siden av ham i sofaen, men han er så sløv så han merker det gjerne ikke før jeg er godt inne i innboksen hans.