Bygger dere image gjennom barna?

[Maz]

Jeg tror ikke mange er med på at de bygger image gjennom barna, men selvsagt er det snev av det hos de fleste av oss. Vognstyret er jo et godt eksempel på det.

Jeg tror ikke jeg presser ungen min med på ting for min del. Har til og med innsett at noen stor hestejente blir hun aldri, selv om hun liker å ri.

For 5 år siden så uttalte jeg meg bombastisk at min datter (om det var ha som var i magen) ALDRI skulle få noe rosa. Og fikk hun det kom jeg ikke til å la henne bruke det.

Gjett hvem som stort sett er kledd i rosa og lilla om dagen, ok jeg synes noe er litt flaut enda, og hadde foretrukket et annet valg noen ganger, men det er ikke jeg som går i de klærne

[C3PO]

Jeg sa meg delvis enig. Det er ingen tvil om at det at datteren min aldri går i rosa er fordi jeg er uenig med butikkenes krav om at jenter skal gå i rosa. Det ble noe av det samme med storebror. Hvorfor skulle han bli påtvunget blått? Så dermed ble det en del Katvig-klær. Ikke fordi det er kult, men fordi de lager spennende fargekombinasjoner. Samtidig har jeg etterhvert lært å kle lillesøster i kjole fra tid til annen, noe som ikke gjenspeiler meg og hva jeg står for.

Så det kan nok sies at jeg fremhever barnas individualitet, noe som avspeiler meg og mannen min.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Ja, også lurer jeg på hva Kirsebær har i mot fotball?

Jeg har selvsagt ikke noe imot fotball, men jeg syns det er kjedelig. Og jeg ønsker veldig at Poden skal ha lyst til å gjøre noe annet.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg har selvsagt ikke noe imot fotball, men jeg syns det er kjedelig. Og jeg ønsker veldig at Poden skal ha lyst til å gjøre noe annet.

Jeg synes også at det er drepende kjedelig. Min sønn er uenig og kan bruke hele ettermiddagen på det. Heldigvis liker han mange andre ting også.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg håper og tror jo også at Poden vokser opp og blir sin egen person. Og jeg regner med at folk ser han som den han er selv om jeg har prakket på han en festlig t-skjorte, eller en svært kirsebæraktig jakke.
.

Denne da, eller?

Er dette operasjon blåse-liv-i-gamle-tråder?

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

Du er ikke full nok enda.
Altså: Jeg kjøper Katvig og annen snerten design. Det er for at andre mødre skal se på meg og tenke: "Hmm, for noen kule klær, lurer på hvor hun har fått de. " Og for at andre danske mødre skal tenke "Henne kan I lige, den lille dreng har en nydelig flyverdrakt". Og for å fremme skandinavisk design fremfor den kjedelige franske og italienske moten som finnes i barnetøyet her nede. Men jeg kjøper ikke økologisk mat til ham fordi jeg skal være kul. Det er jo ingen som vet at jeg gjør det! Og snart skal jeg kjøpe masse ullklær til ham, igjen, ikke for å være kul, men fordi "alle" sier det er genialt å kle ungene opp i det av temperaturmessige årsaker.

Som om jeg skulle sagt det selv.

Når det gjelder økologisk mat så kjøper jeg ikke det for å være "hipp".
Jeg kjøper det for å støtte opp om viktigheten av å tenke på alle faremomentene ved å fortsette å ødelegge jordsmonnet ved kunstig gjødsling og sprøyting.
Jeg kjøper økologisk for å spare ungenes og min egen kropp for unødvendige belastninger i form av å måtte bruke masse energi på å skille ut giftstoffene forårsaket av den forferdelige sprøytingen og gjødslingen.
Jeg kjøper økologisk mat for å være en av de som kjøper det og dermed også gjør det vanligere å kjøpe økologisk, slik at det til slutt er noe alle forbrukere forlanger som et minstekrav ved matproduksjon.

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Litt provoserende tittel for å lure folk inn i tråden

Altså; bruker dere barna for å vise omverden hvem dere er? Ting henger selvsagt sammen, men er det alltid barnets ve og vel som avgjør at dere velger de klærne, maten, fritidsaktivitetene etc for dem som dere gjør?

Det slo meg mange ganger jeg var innom Nøstebarn som gravid og nybakt, butikken var smekkfull av damer i samme situasjon som meg, de sugde til seg alt de flinke damene der proklarmerte. Det er tøybleier, ubehandlet ull og saueskinnets uovertrufne egenskaper. 90% av engasjementet er jo sikkert for å tilegne seg kunnskap til beste for de små babyene ..., men jeg følte likevel en viss nyreligiøs stemning. Selger ikke Nøstebarn like mye en livsstil og et image til (usikre) nybakte mødre som de selger fornuftige klær til barn? Jeg hørte ofte veninner og barselveninner si at "jeg har blitt helt hektet på nøstebarn" . Er ikke ulltekstiler en litt rar ting å bli hektet på?

Hva med økologisk mat? Er det kun helsegevinster og podens (og klodens) beste man tenker på når vi vender vår interesse mot økologiske matvarer? Eller ... er det litt mote også? Og kan man bli mer trendy enn når man forer babyen med økologisk (helst hjemmelaget) mat og samtidig ojer seg over avskyelige, multinasjonale Nestle?

Toåringer som kles i T-skjorter med foreldrenes rockehelter på brystet, eller alternativt logoer (av ulik størrelse) for internasjonal merkevare, eller Nøstebarn ull, eller Retrodesignet fra Katvig. Det er jo først og fremst en statement om hvem man som foreldre er .... eller?

Jeg har tre barn, men har aldri handlet på Nøstebarn i hele mitt liv.......jeg handler heller aldri de så populære Katvigklærne ,fordi jeg og mine barn synes de er stygge... Jeg handler det jeg synes passer barna mine (og alle har ganske forskjellig stil), og henger meg ikke opp i det som er hipt blant mødre i øyeblikket. Kunne aldri falle meg inn å påtvinge dem en stil jeg synes er hipp og fin, men som de ikke liker.

Derimot er jeg opptatt av kvalitet, og prioriterer å kjøpe f.eks sko og yttertøy med god kvalitet, utifra andres og mine egne erfaringer. Da får barna velge innenfor en ramme av det jeg synes er kvalitet. Når jeg kjøper hverdagsklær går jeg utifra hvem barna mine er,- hva de liker, og hva som de føler seg komfortable i,- være seg farger, stil osv.

Når det gjelder fritidsaktiviteter styrer jeg dem inn i aktiviteter vi synes er sunne og gode når de er små, men når de blir større, får de styre selv i større grad hva de har lyst til å bruke fritiden på.

I forhold til mat, velger vi selvfølgelig sunn hverdagsmat, og koser oss med mer både sunn og usunn mat i helgene.

Så nei, jeg tror ikke at jeg bygger image gjennom barna, men at jeg heller prøver å finne ut hva som er deres image, og bygger opp om det,- i forhold til klær og aktiviteter altså.

[Hasselnøtt]

På ett eller annet plan driver vel de fleste med en form for sosial speiling gjennom de valg de tar, enten det er klær og mat til poden, valg av bil, bolig, holdninger osv. Jeg tror du har et poeng.

For egen del kan jeg ikke si at jeg gjør noe slikt bevisst, min barn har både nøstebarnklær og ett plagg med hodeskaller (grøss og gru , det var vel ikke jeg som kjøpte den...). Imidlertid er jeg nok litt fanget i at "bare det beste er godt nok". Ofte er det mye annet som også holder mål i massevis, der har jeg litt å lære.

[Miss Norway]

Jeg må innrømme: Begge jentene har gått med rosa/røde BRANN-luer i en uke nå.

I rest my case. Eller your case, i dette tilfellet.

[Billa]

Passer godt aa lese denne traaden akkurat naa, her jeg sitter i Barcelona og slapper av etter en lang handletur paa Rambla`n. Her drukner en virkelig i Baby Dior og DKNY for barn.

Jeg er den foerste til aa innroemme at jeg synes designer klaer til smaa er unoedvendig, men litt stilig. Jeg har til dags dato heller brukt kroner paa dyrt utstyr, men hadde jeg hatt raad uten aa foele at jeg var gal, hadde jeg sikkert kledd opp baade Lillebror og Storesoester i mer kjente personer enn enn "Cubus" og "Name It" til fest og moro...

Jeg er sikkert en snobb, men synes barna paa de aller fleste maate speiler meg, eller vaar familie utad. Oppfoersel, spraak, klaer, allsidighet, sosialisering osv. Akkurat hva vi spiser har jeg ikke tenkt paa som snobbete, jeg tror ikke fokus paa oeklogisk mat eller toeybleier egentlig kvalifiserer til snobberi i min krets. Det er mer sett paa som "hysterisk riktig".

Paa siden:
Om oekologisk mat egentlig er et luksusfenomen vi bare slenger rundt oss med her i rike vesten er en annen sak, men jeg tror neppe de sultrammede i Darfur er saerlig opptatt av om kornet de faar tak i er sproeytet, for aa si det saann...
Et annet tankekors er ogsaa at oekologisk landbruk gir saa lite avkastning per areal og tidsintervall, at vi har ikke sjans i havet til aa gi verden nok mat hvis det er oekologisk landbruk vi alene skal satse paa.

[Blånn]

Jeg kler barna i det jeg finner fornuftig i den enkelte situasjon. Skal de være fine kler jeg dem i penklær som jeg liker, skal de være hjemme laffer vi rundt i stilongs og genser og skal vi ut i skogen er det passende klær til det bruket. Akkurat som jeg varierer etter hva jeg skal bruke klærne til. Spesielle merker er jeg ikke så opptatt av, men har funnet ut at bukser fra Okaidi passer til storebror. Ullklær har jeg blant annet kjøpt på nøstebarn, men mye arvet. Jeg kunne like gjerne handlet det på Bogerud om jeg fikk noe i rent ull der (vil ikke ha blandingsprodukt) osv.

Ellers er jeg hockeymamma med høye hæler og av og til korte skjørt... Det ser utrolig elegant ut sammen med en hockeybag jeg hadde fått plass til 3 unger i.

[kie]

Nei. Det gjør jeg ikke.

Jeg husker godt hvor lite "hjemme" jeg følte meg i helsestasjonens barselklubb da jeg hadde fått mitt første barn. Der var det jammen mye konkurranseinstinkt! "Min lille Per er bare sååå tidlig ute" sa mødre som nesten skubbet barnet sitt overende i sin egen iver etter å demonstrere krabbingen. Jeg meldte meg litt ut. Og bra er det, for ikke lenge etter hadde jeg også fått et barn som ikke var A4. Mitt image utad hadde uansett blitt ganske frynsete da, tipper jeg.

På den annen side har jeg nok kjent litt på behovet for å avkrefte det imaget man ofte kan få når man har et barn som er litt utenom det vanlige. Ingen liker jo å bli sett på som en dårlig oppdrager. Men jeg prøver å huske på hvem jeg egentlig "jobber for" og hvem sin oppfatning som er viktigst for meg i det lange løp. Og det er jo ikke folk som ikke kjenner meg, men de barna jeg er så heldig å få være mamma til. Det er deres "dom" som teller i det lange løp. Så får prestisjen bare være.

Forøvrig kunne pollen gjerne ha vært flervalgspoll.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg må innrømme: Begge jentene har gått med rosa/røde BRANN-luer i en uke nå.

Bare i en uke?
Poden har gått i Brann-drakten sin i hele år.

Opprinnelig lagt inn av daffy, her.

Altså; bruker dere barna for å vise omverden hvem dere er?

Selvsagt.
For eksempel når vi drar på senteret og handler etter å ha hentet ham i barnehagen. Da bruker jeg poden til å vise omverden at jeg er en sløv og slapp mamma der jeg sleper min møkkete unge gjennom butikken.


Nei, det er i hvert fall ikke det jeg tenker på når jeg handler til poden. Ikke har han Katvig-klær, ei heller noe fra Nøstebarn. Her går det i Janus og H&M-klær (m/Lynet McQueen), og både økomat og vanlig mat.
Selvsagt bærer podens klær preg av at det er vi som handler dem til han, vår stil vil jo gjenspeiles i ham også. Men jeg tvinger ikke ham til å med noen klær fordi jeg synes det er kult, ja - sånn bortsett fra Brann-drakten da.

[tink]

Nja, de fleste som kjenner meg vil ikke påstå at jeg bygger image på noen som helst måte. Jeg er den jeg er, sånn har det alltid vært - selv om det ikke alltid er så lurt i 13-årsalderen...

Men når det er sagt så signaliserer nok både klær, bil og bolig delvist ubevisst en del av min families verdivalg. Det hender jeg legger merke til at andre barn er mer velkledd enn T, da tenker jeg på matchende lue og jakke for eksempel. Vi finner stort sett det som er reint og varmt og passe for anledningen. Selv om jeg aldri kler på han noe jeg selv synes er direkte stygt.

Når det gjelder bruk av merkeklær og livsstil så synes jeg den ene ekstremvarianten (DKNY og Dior-baby) kan være like slitsom å forholde seg til som den andre (ren økologi, ubehandlet ull og tøybleier). Selv om jeg nok sympatiserer mer med variant nr. 2.

Jeg kan godt sitte her og himle med øynene over perifere barselvenninner som har andre verdier og uttrykker seg snålt på barseltreff, men glasshuset tåler ikke for mye steinkasting. På mine områder er jeg nok vel så "flink" og "skikkelig" og opptatt av å gjøre de riktige tingene.

[emm]

Har ikke lest hele tråden, men kort fortalt:
Jeg kjøper klærne jentene går i, dermed kjøper jeg klær jeg liker. Man kan jo si det blir en forlengelse av meg, men jeg ville ikke handlet det jeg ikke likte kun for å markere det motsatte. Noe av det jeg handler kan være merketøy, men mest H&M o.l Jeg har ikke en plan eller et gjennomtenkt image jeg jobber utfra, men det vil jo ligge noe der ettersom jeg vet helt klart hva jeg liker og ikke liker selv.
Når de får egne meninger og ønsker vil jeg styre etter det.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Er dette operasjon blåse-liv-i-gamle-tråder?

Syns det er fint jeg. Det er et interessant tema.

Jeg opplever ikke å kjøpe spesielle klær til barna mine for å statuere noe eller hvordan jeg skal si det. Jeg kjøper de tingene jeg liker uavhengig av merke.
Så lenge barna mine ikke har spesifikke ønsker i så måte, så blir de jo et bilde på min smak.
Jeg kjøper tøy det er godt å bevege seg i, og som er funksjonelle generelt sett - så merke er ikke så viktig. Om det heter Peanuts eller Katvig er ikke interessant.
Om det er dyrt eller billig er heller ikke overordnet når det kommer til en del plagg. Det er hvordan det fungerer.
Ull trenger ikke være fra nøstebarn. Har ikke et eneste klesplagg derfra, og har ingen store ønsker om akkurat det heller. Det finnes mye annen ull jeg innbiller meg fungerer like godt for oss.
Jeg er veldig flink til å vaske ihjel ting også, så det hadde blitt veldig dyrt etter hvert tror jeg.

[Libra]

Mens poden var liten så var deg jo jeg som kjøpte klær til han og valgte ut hva han skulle ha på seg, dels fordi han var for liten til å bestemme selv og dels for at han selv når han ble litt større faktisk ikke brydde seg. På den måten viser jeg jo hva jeg liker gjennom klærne jeg har kjøpt. Jeg kjøper det jeg synes er kult og det jeg synes er praktisk. Men, jeg gjør det ikke for å lage noe statement til omverden. Nå har jeg aldri vært spesielt opphengt i økologiske valg, nøstebarn eller tøybleier. Dermed så har jeg kanskje få statement og dervad ikke noe behov for å vise omverden. :tenkerkomplisert:

Nå er poden 9 år og jeg har nesten ingenting jeg skulle ha sagt ang valg av klær og enda mindre når det gjelder fritidsaktiviteter. På det området har han hele tiden fått tatt sine egne valg ut fra sine interesser. Det eneste jeg har gjort er å presentere han for valg han ikke var klar over at han hadde. Noen ting er avvist, noen ting er prøvd og avvist og noen ting er akseptert. Mens andre ting har han funnet på helt selv. Jeg har ikke behov for at guttungen skal bli en kopi av meg, men selvsagt setter man pris på at noe av en selv også vises gjennom den personen de vokser opp til å bli.