Sv: Barnløses betraktninger rundt det å være foreldre ...
Oj, som jeg kjenner meg igjen i den historien. Jeg var den første i min venneflokk som fikk barn, og de andre skulle ikke ha. Vel de har alle som en med unntak av ei som ikke kunne få. Og de er blitt noen skikkelig hønemødre.
Men som ansatt i barnehage så ser vi dem som leverer ettåringen sin ved åpningstid om morran og som henter når vi stenger. De syns visst det er nok med et par timer pr dag pluss helg. Koselig med barn, men...
Kjenner også et par som fikk en gutt med autisme. De hadde ham i barnehage hver dag og til avlastning hver helg. Altså ble det ikke veldig mye tid sammen med ham. I dag bor han i barnebolig. Det er altså ikke slik at morskjærligheten kommer automatisk.
|