Barnløses betraktninger rundt det å være foreldre ...

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Kjenner også et par som fikk en gutt med autisme. De hadde ham i barnehage hver dag og til avlastning hver helg. Altså ble det ikke veldig mye tid sammen med ham. I dag bor han i barnebolig. Det er altså ikke slik at morskjærligheten kommer automatisk.

Opprinnelig lagt inn av turi, her.

Barnebolig, hva er det??

Noen skulle rett og slett ikke hatt barn! Noen får seg overraskelser så det smeller, når mamma/pappahjertet starter å banke for fullt.!

Ok... dette er helt på sidelinja, men fy søren så truffet jeg følte meg her.

Å ha et barn med autisme er ikke bare fryd og gammen - det er en jobb som kan være så til de grader tung at det går ut over foreldre og andre søsken.

Selv har jeg en liten gutt som blir tre år i januar. Han er multifunksjonshemmet. På en god dag smiler han og fester blikket. Han kan ikke holde hodet sitt, har ingen viljestyrte bevegelser.

Denne gutten er i barnehage hver dag, på linje med gutten som hadde autisme. I barnehagen får barn med spesielle behov en pedagogisk stimulanse vi som foreldre overhodet ikke har utdannelse og mulighet til å gi dem. De får sosial stimulanse både med andre barn som har spesielle behov og med funksjonsfriske barn.

Mitt barn, og jeg kan tenke meg barnet med autisme er i barnehage også fordi vi som foreldre skal ha en ørliten mulighet til å leve et tilnærmet normalt voksenliv. Det tar på fysisk og psykisk å være forelder til et barn som krever så mye - noen ganger trenger man å være voksen, kollega og føle man lever...

Min sønn er også i en barnebolig - en slik du grøsser slik av, turi. Min sønn er i barneboligen fra tirsdag ettermiddag til torsdag ettermiddag hver uke. Dette er et utrolig hyggelig sted hvor det jobber engasjerte mennsker som tar seg godt av ham. Han får kos, mat, stell og en seng. Jeg opplever at de voksne som tar seg av gutten min faktisk er genuint glade i ham. Er han syk får jeg telefoner og tekstmeldinger - de bryr seg. Barna i barneboligen bryr seg om hverandre og spør etter hverandre. De er på turer og tilstelninger. De har faktisk et godt liv - tro det eller ei.

Uten denne avlastningen - og her må jeg vel også slenge med at jeg er en av de som tydligvis ikke skulle hatt barn og hvis morskjærlighet mangler, - fordi sønnen min også er hos privat avlaster hver andre helg... Anyway - uten denne avlastningen hadde vi som foredre gått rett i veggen og det fort.

Det er denne avlastningen i uka som gjør at vi orker å henge sammen - orker å være en god mamma og pappa for ham. Det er også denne avlastningen som gjør at vi har ork til å ta oss av storebroren hans på en måte som han fortjener.

Så vær så snill... Sett dere litt inn i saker og ting før dere dømmer og grøsser.

Beklager avsporingen... Men jeg ble pokker så provosert her. :unnskyld:


Og for å spore debatten inn igjen - jeg tror nok dette paret vil svelge endel kameler, ja - når verdens nydeligste lille barn ligger der og er deres.