Sv: Barnløses betraktninger rundt det å være foreldre ...
Min svigerinne var ekstremt bedreviter da hun var barnløs. Så fikk hun barn og hun er faktisk en av de flinkeste mødrene jeg vet om. Ok, litt mer ydmykhet har hun fått til ting som at man kan bli redd og bekymret når barnet har feber osv. Men alt i alt synes jeg at hun er knallflink og har ingen problemer med å prøve å etterfølge hennes eksempel på flere områder.
Når det gjelder foreldre som har barn i barnebolig blir jeg ganske oppgitt av å lese fordømmelse av dem. Det at jeg selv har et barn som krever en del ekstra + en lillebror som er mentalt er en femåring i en noenogtyve år gammel kropp, gjør meg på ingen måte til et sannhetsvitne med rett til å fordømme andre. Det eneste jeg kan si at jeg har litt kjennskap til er den sorgen og smerten som kan ligge bak de valgene man tar. Det kommer ingen fordømmelse herfra, i alle fall.
__________________
You did in your twenties what you knew how to do. When you knew better, you did better. And you should not be judged for the person that you were, but for the person that you're trying to be and for the woman you are now. -- Maya Angelou
|