I forrige uke kom vi over en diskusjon om abort

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Men jeg står ved at et svangerskap vanligvis vil være et lite offer sammenlignet med at et barn kan kunne vokse opp.

Eksempel: loven tillater min ex, som jeg ikke kan fordra, men som jeg lå med i fylla en helg, å tvinge meg til å gjennomføre et svangerskap jeg overhodet ikke ønsker. Jeg vet at mannen vil bli verdens verste pappa, og tanken på at han skal ha ansvaret for mitt barn tar omtrent livet av meg.

Jeg ønsker på ingen måte å beholde barnet (jeg er allerede alenemor til to barn), men jeg har ikke lov til å ta abort, siden jeg trenger mannens samtykke til dette. (Den endelige avgjørelsen er med andre ord flyttet fra den gravide kvinnen til den ikke-gravide mannen.) Med andre ord kan jeg velge å beholde et barn jeg vet at jeg ikke har ressurser til å ta godt vare på, eller jeg kan overlate det til en mann som jeg vet vil være en elendig far, men som nekter meg å ta en abort fordi han er en drittsekk.

Jeg kaller ikke det et lite offer.

Tinetoff har egentlig sagt alt som trengs sies i diskusjonen. For saklige argumenter, signerer jeg enkelt og greit hennes innlegg.