I forrige uke kom vi over en diskusjon om abort

[allium]

Opprinnelig lagt inn av AvivA, her.

Og der kunne hun ene uttale seg direkte ut om at mannen hadde like stor rolle i det valget, og om han mente nei så ble det nei. Jeg vet i grunn ikke hva jeg skulle si eller mene. En kvinne må jo få bestemme over kroppen sin og hva som skal skje med den. Og et barn er som vi alle foreldre vet et enormt ansvar. Men gud så gode disse små er
Jeg er i grunn for min egendel i mot abort, hva naboen gjør er dens sak. Og hvis min beste vennine skulle en dag gjennomgå en abort ville jeg heller holdt henne i hånden enn å vendt henne ryggen. For hennes valg ville være hennes valg.

Men hva synes dere, skal mannen ha 50 % i en slik avgjørelse? Eller er det bare kvinnens valg som teller?

Hvis det blir nei hvis mannen mener nei, har han ikke like stor rolle - han har større rolle. Da har han fått vetorett, da er det i praksis han som bestemmer over kvinnen.

Hvordan er det mulig å gi mannen 50% i avgjørelsen? Skal man ta en halv abort?

Opprinnelig lagt inn av Kate, her.

Jeg skjønner at far også må få rett til å uttale seg, men til syvende og sist bør det være kvinnens valg siden det er hun som bærer fosteret.

Min kropp-mitt valg.

Jeg ser ingen grunn til å gi far uttalerett. Hva skal den brukes til?

Par som snakker sammen, snakker sammen om denne avgjørelsen også, uansett hva slags rettigheter man er pålagt utenfra. Men hvis de ikke er enige, så må en av dem ta avgjørelsen. Når det er kvinnens valg - hvorfor gi mannen uttalerett? For å gi ham inntrykk av at han har en innflytelse han faktisk ikke har?

[AvivA]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Hvordan er det mulig å gi mannen 50% i avgjørelsen? Skal man ta en halv abort?



Jeg ser ingen grunn til å gi far uttalerett. Hva skal den brukes til?

he he

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Men jeg står ved at et svangerskap vanligvis vil være et lite offer sammenlignet med at et barn kan kunne vokse opp.

For meg ville ikke et svangerskap være et lite offer. Et vondt og slitsomt svangerskap (og fødsel) var en av grunnene til at jeg (vi) var i tvil om vi skulle ha et barn nummer to. Nå valgte vi å få barn nummer to, men ALDRI om det vil komme et barn nummer tre. Jeg ville ikke orke et svangerskap til.

(jeg ser at du skrev vanligvis, men valgte alikevel å svare slik)

[AvivA]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

For meg ville ikke et svangerskap være et lite offer. Et vondt og slitsomt svangerskap (og fødsel) var en av grunnene til at jeg (vi) var i tvil om vi skulle ha et barn nummer to. Nå valgte vi å få barn nummer to, men ALDRI om det vil komme et barn nummer tre. Jeg ville ikke orke et svangerskap til.

(jeg ser at du skrev vanligvis, men valgte alikevel å svare slik)

Stakkars deg, du må jo hatt det fælt. Men så bra dere fikk nr 2
tipper dere ikke tviler engang lengre på den avgjørelsen
barn er nydelige skapninger

[Mams]

Jeg synes det er en selvfølge at faren får sagt sitt, men det er også alt.

Til syvende og sist er det kvinnen som må ta valget. Hun er den som må gå igjennom et evnt svangerskap og en fødsel, men det er også hun som må gjennomå en evnt. abort.

Gunnen til a jeg mener faren bør få si sin mening er at det kan være han kommer med innspill om ting som moren evnt. ikke har tenkt på. Både når det gjelder å beholde barnet eller å ta en abort.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Men jeg står ved at et svangerskap vanligvis vil være et lite offer sammenlignet med at et barn kan kunne vokse opp.

Eksempel: loven tillater min ex, som jeg ikke kan fordra, men som jeg lå med i fylla en helg, å tvinge meg til å gjennomføre et svangerskap jeg overhodet ikke ønsker. Jeg vet at mannen vil bli verdens verste pappa, og tanken på at han skal ha ansvaret for mitt barn tar omtrent livet av meg.

Jeg ønsker på ingen måte å beholde barnet (jeg er allerede alenemor til to barn), men jeg har ikke lov til å ta abort, siden jeg trenger mannens samtykke til dette. (Den endelige avgjørelsen er med andre ord flyttet fra den gravide kvinnen til den ikke-gravide mannen.) Med andre ord kan jeg velge å beholde et barn jeg vet at jeg ikke har ressurser til å ta godt vare på, eller jeg kan overlate det til en mann som jeg vet vil være en elendig far, men som nekter meg å ta en abort fordi han er en drittsekk.

Jeg kaller ikke det et lite offer.

Tinetoff har egentlig sagt alt som trengs sies i diskusjonen. For saklige argumenter, signerer jeg enkelt og greit hennes innlegg.

[AvivA]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Eksempel: loven tillater min ex, som jeg ikke kan fordra, men som jeg lå med i fylla en helg, å tvinge meg til å gjennomføre et svangerskap jeg overhodet ikke ønsker. Jeg vet at mannen vil bli verdens verste pappa, og tanken på at han skal ha ansvaret for mitt barn tar omtrent livet av meg.

Jeg ønsker på ingen måte å beholde barnet (jeg er allerede alenemor til to barn), men jeg har ikke lov til å ta abort, siden jeg trenger mannens samtykke til dette. (Den endelige avgjørelsen er med andre ord flyttet fra den gravide kvinnen til den ikke-gravide mannen.) Med andre ord kan jeg velge å beholde et barn jeg vet at jeg ikke har ressurser til å ta godt vare på, eller jeg kan overlate det til en mann som jeg vet vil være en elendig far, men som nekter meg å ta en abort fordi han er en drittsekk.

Jeg kaller ikke det et lite offer.

Tinetoff har egentlig sagt alt som trengs sies i diskusjonen. For saklige argumenter, signerer jeg enkelt og greit hennes innlegg.

Er det du forteller tilfelle?
Får helt vondt i meg!

[kisha]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Eksempel: loven tillater min ex, som jeg ikke kan fordra, men som jeg lå med i fylla en helg, å tvinge meg til å gjennomføre et svangerskap jeg overhodet ikke ønsker. Jeg vet at mannen vil bli verdens verste pappa, og tanken på at han skal ha ansvaret for mitt barn tar omtrent livet av meg.

Jeg ønsker på ingen måte å beholde barnet (jeg er allerede alenemor til to barn), men jeg har ikke lov til å ta abort, siden jeg trenger mannens samtykke til dette. (Den endelige avgjørelsen er med andre ord flyttet fra den gravide kvinnen til den ikke-gravide mannen.) Med andre ord kan jeg velge å beholde et barn jeg vet at jeg ikke har ressurser til å ta godt vare på, eller jeg kan overlate det til en mann som jeg vet vil være en elendig far, men som nekter meg å ta en abort fordi han er en drittsekk.

Jeg kaller ikke det et lite offer.

Tinetoff har egentlig sagt alt som trengs sies i diskusjonen. For saklige argumenter, signerer jeg enkelt og greit hennes innlegg.

Det stemmer ikke med norsk lov. Bor du i Norge?

[Polyanna]

Dette er jo ikke en sak som kan avgjøres ved avstemning, siden det er to parter. En av partene MÅ ha mer å si enn den andre. Per definisjon.

Enten må det være sånn at den ene bestemmer mer enn den andre (og dermed i praksis er den som bestemmer), eller så må det ene valget være et der en av partene kan ha veto. Altså at begge kan legge ned veto enten mot abort eller mot at barnet skal fødes. Hvilket av de to det skal være blir avhengig av hvor man står i abortspørsmålet, men i praksis blir begge deler rivende absurd, fordi folk har, og skal få ha, sine individuelle syn på abort. Man kan like lite tvinge en kvinne til å bære frem et foster hun bestemt mener ikke er et "liv", som man kan tvinge en person som mener abort er drap, til å utføre dette drapet på sitt eget barn. Og disse konsekvensene er, hvordan man enn snur og vender på det, mer uhyrlige enn konsekvensene av at en mann må se at kvinnen velger bort hans barn, eller at hun bærer frem et barn han ikke vil ha.

Dette med medbestemmelsesrett for mannen høres både logisk og riemlig ut ved første øyekast, men så snart man begynner å se på se på de praktiske konsekvensene av et sånt valg så blir det helt umulig å gjennomføre.

[Bequita]

Opprinnelig lagt inn av AvivA, her.

Er det du forteller tilfelle?
Får helt vondt i meg!

Neineinei! Hun bare skisserer et mulig scenario dersom noe slikt var loven her til lands.

Jeg er forøvrig enig med Tinetoff & Co.

[kisha]

Opprinnelig lagt inn av Bequita, her.

Neineinei! Hun bare skisserer et mulig scenario dersom noe slikt var loven her til lands.

Jeg er forøvrig enig med Tinetoff & Co.

Så det var altså ikke sant?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av kisha, her.

Det stemmer ikke med norsk lov. Bor du i Norge?

Hypotetisk, kjære deg, hypotetisk.

[kisha]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hypotetisk, kjære deg, hypotetisk.

Nå ble jeg lettet. Men det kunne jo vært tilfelle i en situasjon......

[Bequita]

Opprinnelig lagt inn av kisha, her.

Så det var altså ikke sant?

Særlig Teo hadde funnet seg i noe sånt!

[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av kisha, her.

Nå ble jeg lettet. Men det kunne jo vært tilfelle i en situasjon......

Ja, og nettopp derfor er det ikke aktuelt med en slik lovgiving/givning

Signerer også Tinetoff

[Teofelia]

Jeg presiserer at eksempelet mitt var veldig hypotetisk. Kun et eksempel for å illustrere et ikke helt utenkelig tilfelle hvis man får en lov som krever at far skal samtykke i abortspørsmål.

Opprinnelig lagt inn av Bequita, her.

Særlig Teo hadde funnet seg i noe sånt!

Takk, kjære.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av AvivA, her.

Stakkars deg, du må jo hatt det fælt. Men så bra dere fikk nr 2
tipper dere ikke tviler engang lengre på den avgjørelsen
barn er nydelige skapninger

Det er vel ingen som mener noe annet enn det. (Og etter at man har fått barnet, og alt har gått bra, er det jo ingen grunn til å "tvile".) Men jeg synes det har fryktelig lite med diskusjonen å gjøre.

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Ideelt sett er det en avgjørelse paret diskuterer seg frem til. Lovmessig kan det aldri være annet enn kvinnen sin avgjørelse(jfr Tinetoffs innlegg).

Jepp. Og jepp.

[Tove]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Så lenge det er jeg og min kropp som må gjennomgå forandringer, plager, mulige helseskader, forandret psyke, endret oppførsel og fødsel så forlanger jeg å ha siste ord i saken.

Helt klart!

[Kaija]

Tinetoff m. flere har sagt det meste.

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Utrolig vanskelig problemstilling(er) og så mange forskjellige situasjoner og faktorer som spiller inn.
Jeg er veldig for selvbestemt abort, og mener samtidig at mannen selvfølgelig bør ha stor uttalelserett og til en viss grad medbestemmelse. Men det er kvinnen som til syvende og sist kan ta valget, siden det er hennes kropp som skal bære barnet fram og evnt også må ta eneansvar for barnet.
Men i en tenkt situasjon som at en svært ung jente har en one-night stand der hun sier hun bruker p-piller uten å gjøre det og dermed lurer mannen til å bli far når hun deretter blir gravid og insisterer på å beholde det. Jeg synes i en slik situasjon at det er svært synd for den vordende far å ikke få ta del i avgjørelsen da dette er en så livslang forpliktelse man skal gå inn i og man påtvinger dette ansvaret på en som kanskje ikke er moden, klar eller ansvarlig nok til å bli far. Det er jo da også barnet som frarøves en god far. Dette ble litt surrete, men poenget mitt er at det finnes så mange forskjellige abortsituasjoner der far er helt prisgitt kvinnens avgjørelse, og det er ikke i alle tilfeller det er det riktige å ikke ta abort. Etter min mening.

Har man one night stands må man vel for svingende klare å passe på prevansjonen selv, hvis man ikke vil ta eventuelle konsekvenser av det. Det er bare dumskap å stole på den andre partens pillebruk. Avgjørelsen om man er klar til å bli far tar mannen når han velger å hoppe til køys med noen uten å bruke kondom. For øvrig beskytter ikke p-piller mot kjønnssykdommer og annen dritt, men det er vel en annen diskusjon.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jeg er veldig for selvbestemt abort, og mener samtidig at mannen selvfølgelig bør ha stor uttalelserett og til en viss grad medbestemmelse.

Det er jo ingen som kan hindre mannen i å uttale seg, selvfølgelig. Og i de fleste tilfeller vil det være rimelig for kvinnen å høre på hva han sier og tenke over det før hun bestemmer seg. Men "til en viss grad medbestemmelse" - hva mener du egentlig med det? Mener du bare at kvinnen bør ta litt hensyn til hva han mener? (Det er jo ikke akkurat medbestemmelse, det er bare et fromt ønske om at noen skal bry seg om hva han sier.) Eller mener du at han rent faktisk, i noen tilfeller, skal ha rett til å bestemme om kvinnen skal ta abort?