I forrige uke kom vi over en diskusjon om abort

[Gaia]

Før en slik ”obligatorisk” høring av far eventuelt hadde blitt lovpålagt, så ville jo saken vært uten på en ganske heavy høringsrunde. Hvor de som har erfaring med tilsvarende situasjoner hadde hatt muligheten til å uttale seg. Og det ville ikke nødvendigvis måttet innføres ett nytt ledd i den eksisterende prosessen. En slik samtale kunne vært gjennomført på sykehuset. Det vil jo dessuten måtte fungere som et tilbud, en rettighet, og ikke noe som MÅ gjennomføres.

Ja, det kan være vondt eller irriterende for mor å høre hva far mener. Men det er lite ved en slik prosess som kan beskrives som behagelig. Og jeg faktisk om menn som føler at de ikke er blitt hørt, som sørger over det som kunne ha vært og som føler at hvis de bare hadde fått lov til å gi uttrykk for sine synspunkter så kunne situasjonen vært en annen. Det er noe med det at hvis man i det minste føler at man har fått lov til å si det man mener, så kan det være lettere å forsone seg med at resultatet ikke nødvendigvis ble som man ønsket.

For rent praktisk så er jo dette en ordning som nok kun ville vært aktuell i de tilfeller der mor ønsker abort, mens far ønsker at hun skal beholde barnet.