Påll - hvor proft er det når legen har snusleppe

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av cora, her.

Leger bør kunne gå foran med et godt eksempel, og unngå å ty til snus o.l. under kontakt med pasienter, så snusleppe hos en lege hadde jeg reagert på.

Da jeg bodde i Sør-Europa en periode, måtte jeg til legen på grunn av kraftig bronkitt og han viste seg å være en overvektig, rullingsrøykende middelaldrende mann. Faktisk satt han og røykte under hele konsultasjonen, og rådet meg til å slutte å røyke.

Eg signerer Skilpadda, og får assosiasjonar til denne debatten.

[Toffskij]

Jeg ville utvilsom reagert (med et undertrykt fnis?) på en lege med snusleppe, men jeg skjønner jo at snusen neppe ville skadet meg personlig.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Er man nødt til å etterleve alle råd man gir for å kunne gi dem, mener du? Leger er da ikke ansatt for å gå foran med et godt eksempel, men for å ha fagkunnskap og erfaring nok til å gi råd og bestemme eventuell behandling. Om de selv velger (eller greier) å følge disse rådene selv, har da ingenting å si for hvor gode rådene er (eller for hvor gode leger de er).

Det er jeg ikke videre enig i. Noen yrkesgrupper har denne dobbelte rollen der de ikke kan gjøre hva de vil uten at det har innvirkning på vår holdning til dem som profesjonelle og til det de formidler. Det blir omtrent som om lederen for avholdsforeningen skulle ta en drink eller som læreren skulle banne seg gjennom en foreldresamtale. Jeg ville utvilsomt heller stolt på helserådene jeg fikk fra en lege som virket passe sunn og frisk selv.

[cora]

Jeg skrev at "Leger bør kunne gå foran med et godt eksempel". Jeg har aldri hevdet at de er ansatt for å gjøre bare det.

Man bør skille mellom legen som privatperson og som praktiserende lege. Som privatperson har de selvsagt rett til å gjøre det de ønsker (i fritiden), men i kontakt med pasienter er de i rollen som lege. Råd og anbefalinger fra en lege som tydeligvis gir blaffen i dette selv, er et paradoks i seg selv.

[Bergensis]

Eg blir kvalm av snuslukt, men det luktar ikkje så mykje av snus som allerede er stappa inn under leppa trur eg. Eller? Har aldri hatt nærkontakt med snusar

Men lukta som kjem når snusboksen blir opna og gørra blir knørva saman...grøss. Holdt på å kaste opp i nakken på ein snusar på forelesning på høgskulen (i Trondheim ) ein gong. Rett nok var eg gravid, men likar lukta like dårleg no.

Synes nok det er uproft eller i det minste tankelaust.
Men det ville likeeins vore uproft å slafse tyggegummi eller gafle innpå med smågodt under legevissit. Det handlar vel om å sette til sides sine eigne lyster til tider på dagen det høver seg litt betre, feks. i pausar eller i fritida.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det blir omtrent som om lederen for avholdsforeningen skulle ta en drink eller som læreren skulle banne seg gjennom en foreldresamtale.

Sammenligningen med avholdsforeningen synes jeg ikke er god. Som representant for en avholdsforening er det ganske selvsagt at man skal være avholdende selv. Lærere er det mer nærliggende å sammenligne med, men de har også mer av en "forbilderolle" fordi de jobber med barn på en helt annen måte enn leger. Jeg ville ikke synes det var OK om en lærer bannet overfor elevene; å banne i samtale med foreldrene ville jeg oppfatte som uproft (fordi en foreldresamtale er en offisiell sammenheng, og da bør man oppføre seg profesjonelt), men ikke som et tegn på at dette var en dårlig lærer eller at man ikke skulle kunne stole på det h*n sier.

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg ville utvilsomt heller stolt på helserådene jeg fikk fra en lege som virket passe sunn og frisk selv.

Det synes jeg er rart. Rådene blir hverken bedre eller dårligere av om legen selv følger dem, og heller ikke av helsetilstanden til legen. Og en lege kan jo for den del ha en kronisk lidelse og dermed ikke være sunn og frisk - ville du også stole mindre på en lege med astma enn en lege uten astma?

Opprinnelig lagt inn av cora, her.

Råd og anbefalinger fra en lege som tydeligvis gir blaffen i dette selv, er et paradoks i seg selv.

Der er jeg veldig uenig. Jeg synes ikke det er noe paradoksalt i å fortelle folk hva som feiler dem og hva de bør gjøre med det hvis de vil bli bedre, selv om man selv ikke gjør disse tingene. Det er jo opp til enhver - også pasienten - om man vil følge de anbefalingene man gjør.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det synes jeg er rart. Rådene blir hverken bedre eller dårligere av om legen selv følger dem, og heller ikke av helsetilstanden til legen. Og en lege kan jo for den del ha en kronisk lidelse og dermed ikke være sunn og frisk - ville du også stole mindre på en lege med astma enn en lege uten astma?

Dersom jeg i min uvitenhet ber en lege om råd, vil jeg selvsagt bli preget av hva han utstråler og gjør i tillegg til det hva han sier! Handling og etterlevelse er jo en form for kommunikasjon som er med på å bidra til min vurdering av om rådene er gode eller dårlige. Hvorvidt råde er gode eller dårlige er en sak, min evne til å oppfatte rådene som gode eller dårlige vil selvsagt preges av mer enn det som blir sagt.

Det er for øvrig ren retorikk å spørre om jeg hadde stolt mindre på en lege med astma. Selvsagt hadde jeg ikke det. Med begrepet "sunn og frisk" mente jeg selvsagt "et sunt og friskt levesett". Eller noe i den dur.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det er for øvrig ren retorikk å spørre om jeg hadde stolt mindre på en lege med astma. Selvsagt hadde jeg ikke det. Med begrepet "sunn og frisk" mente jeg selvsagt "et sunt og friskt levesett". Eller noe i den dur.

Ja, OK. Jeg skjønte hva du mente. (Jeg er bare uenig, men det er en annen sak.)

[cora]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Der er jeg veldig uenig. Jeg synes ikke det er noe paradoksalt i å fortelle folk hva som feiler dem og hva de bør gjøre med det hvis de vil bli bedre, selv om man selv ikke gjør disse tingene. Det er jo opp til enhver - også pasienten - om man vil følge de anbefalingene man gjør.

Om legen selv ikke følger sine egne anbefalinger er en privatsak, og derfor synes jeg han/hun kan legge bort snuspakken i rollen som lege.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Selvfølgelig går leger alt for lange og travle vakter. Det er da ikke noen hemmelighet det. Det står mye om det i avisene fra tid til annen, og en serie nå i høst senest.

Så vidt jeg vet er leger unntatt arbeidsloven. Ikke heldig, spør du meg. Ikke for pasientene, og spesielt ikke legene.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Sammenligningen med avholdsforeningen synes jeg ikke er god. Som representant for en avholdsforening er det ganske selvsagt at man skal være avholdende selv. Lærere er det mer nærliggende å sammenligne med, men de har også mer av en "forbilderolle" fordi de jobber med barn på en helt annen måte enn leger. Jeg ville ikke synes det var OK om en lærer bannet overfor elevene; å banne i samtale med foreldrene ville jeg oppfatte som uproft (fordi en foreldresamtale er en offisiell sammenheng, og da bør man oppføre seg profesjonelt), men ikke som et tegn på at dette var en dårlig lærer eller at man ikke skulle kunne stole på det h*n sier.

Dommere er en yrkesgruppe (vel, det er juristene som er yrkesgruppen, men ...) som skal tolke loven. De får så vidt jeg vet ikke lov til å sitte i embedet hvis de selv er straffedømt (de får ingen konsekvenser for jobben om de får et forenklet forelegg, som en bot er). Jeg synes det er helt rimelig fordi en dommer - for meg - ikke bare er en som tolker loven, det er lovens representant. Jeg ville ikke hatt en dommer som selv har sonet for voldtekt - uansett hvor dyktig vedkommende er rent juridisk. Du mener at dette er feil? Fordi selve jobben til dommeren ikke blir bedre eller verre uavhengig av hvordan h*n selv lever.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Er det kun denne risikoen du mener er vits å ta på alvor?
.

Nei, det var den som var nevnt i populærvitenskapligartikkelen til Fruktflua.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Den siste tiden har det da vært mye snakk om sammenhengen mellom snus og dødelighet i forbindelse med hjerteinfarkt. Selv om dette ikke kan sammenlignes med risikoen ved sigarettrøyk synes jeg det er ganske urovekkende likevel.

Jeg har ikke sagt noe som helst om hvor farlig å snuse ut over at det er en mindre risiko enn å røyke.

Det var snakk om at en lege snuser, og hvor risikabelt eller ei det er for den personen kan jeg vanskelig se har noe med denne diskusjonen å gjøre.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Så vidt jeg vet er leger unntatt arbeidsloven. Ikke heldig, spør du meg. Ikke for pasientene, og spesielt ikke legene.

Dommere er en yrkesgruppe (vel, det er juristene som er yrkesgruppen, men ...) som skal tolke loven. De får så vidt jeg vet ikke lov til å sitte i embedet hvis de selv er straffedømt (de får ingen konsekvenser for jobben om de får et forenklet forelegg, som en bot er). Jeg synes det er helt rimelig fordi en dommer - for meg - ikke bare er en som tolker loven, det er lovens representant. Jeg ville ikke hatt en dommer som selv har sonet for voldtekt - uansett hvor dyktig vedkommende er rent juridisk. Du mener at dette er feil? Fordi selve jobben til dommeren ikke blir bedre eller verre uavhengig av hvordan h*n selv lever.

Det blir en dårlig sammenligning synes jeg.
Dette må jo sammenlignes med en lege som har brutt taushetsplikt, eller misbrukt medisiner eller noe mer graverende enn å være en tanke usunn.

Mener du at leger som lever usunt ikke skal få jobbe som lege?

[Esme]

[quote=Hattifnatten;678107 Jeg sier ikke at det betyr at en lege ikke kan snuse, men å gjøre det mens han behandler pasienter synes jeg ikke er på sin plass.[/quote]

Deg om det, jeg synes det må være greit når det er på natta og travelt og sånne ting. Og vi blir neppe enige.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Dommere er en yrkesgruppe (vel, det er juristene som er yrkesgruppen, men ...) som skal tolke loven. De får så vidt jeg vet ikke lov til å sitte i embedet hvis de selv er straffedømt (de får ingen konsekvenser for jobben om de får et forenklet forelegg, som en bot er). Jeg synes det er helt rimelig fordi en dommer - for meg - ikke bare er en som tolker loven, det er lovens representant. Jeg ville ikke hatt en dommer som selv har sonet for voldtekt - uansett hvor dyktig vedkommende er rent juridisk. Du mener at dette er feil? Fordi selve jobben til dommeren ikke blir bedre eller verre uavhengig av hvordan h*n selv lever.

Jeg synes ikke det er feil, nei. Det å kreve at folk følger sitt eget regelverk, altså de lovene som er knyttet til jobben deres, er for meg noe annet enn å kreve at de følger de rådene angående livsstil eller kosthold eller moralsk oppførsel (eller, for den del, innredning) som det er jobben deres å distribuere. En lege som selger medisin som dop og en kasserer som begår underslag gjør noe mer graverende enn en "alminnelig" dopselger eller en "alminnelig" tyv, fordi det er legens og kassererens jobb å overholde disse reglene (i tillegg til at de i likhet med oss andre er forpliktet til å følge alminnelige lover). Mens f.eks. en ekteskapsrådgiver ikke bør få sparken selv om h*n har vært skilt mange ganger selv, for det er ikke mot regelverket å bli skilt - og jeg synes en lege som lever usunt er mer å sammenligne med en ekteskapsrådgiver i et havarert ekteskap enn med en dommer som begår voldtekt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Skilpadda..

En ekteskapsrådgiver som har et havarert ekteskap bak seg kan fint gjøre en god jobb, men det å komme trekkende med denne delen av sitt privatliv inn i nærkontakt med par man jobber med er ikke alltid så lurt. Det å dele slike ting med kolleger på pauserommet er noe helt annet.

Nå skrev jeg som respons på den kommentaren om at man hadde mindre tillit til en lege som selv levde usunt, og ikke som svar til hovedinnlegget. Jeg er enig i at det at en lege snuser, og det at en lege snuser under konsultasjon, er to ganske forskjellige situasjoner. (En ekteskapsrådgiver bør kanskje f.eks. ikke være utro under konsultasjon med klienter, nei. )

[Hasselnøtt]

For min del handler det ikke om leger skal få snuse eller ikke, selvsagt gjør de hva de vil. De bør imidlertid tenke over hvilken effekt det kan ha når de gjør det under samtaler med pasienter. På linje med usedvanlig mange andre yrkesgrupper. Det handler ikke om rettigheter, det handler om signaler.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Er det nå jeg skal snakke om parfyme?

Jeg hadde da vitterlig reagert på en lege som stinket parfyme også, det har de faktisk ikke lov til på vårt sykehus, og det skulle jo bare mangle. På et sykehus kommer man borti allergiske personer som kan reagere på det, eler gravide, eller andre syke, som kan bli dårlige av lukten foreks. osv.
Man skal slippe det fra helsepersonell, heldigvis.
De skal ikke stinke røyk heller, eller fuktighetskrem med parfyme el. Det er ganske mange regler for sånnt hos oss, og snus-lukten hadde nok muligens gått under det her og, så det er nok derfor jeg i løpet av en mangeårig karriere på sykehus enda ikke har møtt noen snuslepper.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Poenget er at i realiteten så er det sånn nå. Og om noen kommer inn på natta med et eller annet og legen har en snusleppe eller har stygg mascara eller er bustetet på håret så synes jeg personlig at man har et merkelig fokus på ting om man reagerer på det.

Egentlig er man vel heldig om man reagerer på det, for det betyr at man har sluppet å ha hatt særlig omgang med offentlig helsevesen på nattestid... I gangene utenfor akutten er det jo zombie-land til tider. Jeg har alltid vært imponert over leger og sykepleiere som finner muligheten til å flørte og ha sex på travle nattevakter, for makan til ulekker belysning, bekledning, sminke på skeive og lite flatterende rynker/poser/ringer finner man vel få andre steder!

Selv synes jeg snus både lukter ille og distraherer meg, så jeg hadde reagert litt på å måtte snakke med en lege med snus innabords. Og ja, kanskje tenkt at vedkommende KUNNE ha vippet den ut før vi gikk til samtalerommet. Og satset vilt på at vedkommende ikke skulle oftalmoskopere meg eller noe annet nærgående. Men det er klart, en kjapp korridorkonsultasjon mellom slagene blir faktisk litt annet. Og jeg hadde ikke drømt om noen som helst sammenheng med faglig dyktighet.

Men jeg stusser litt på at mange reagerer så sterkt på tyggisbruk? Selv har jeg ofte pastiller eller tyggis (en halv liten en, ikke Hubba Bubba lissom) i munnen mens jeg har konsultasjoner. Særlig etter lunsj; kanskje jeg har spist salat med hvitløksdressing, hatt løkringer på brødskiven eller drukket kaffe. Men det er jo faktisk for å være hyggelig da - jeg går ut i fra at pasientene er like lite glad i dårlig ånde som jeg er? Er det bedre å lukte løk enn å ha en halv Extra i munnen? (Og jeg må tett innpå når jeg undersøker). Bør jeg heller slutte med det? (Og nei, ikke foreslå at jeg skal pusse tennene - det er det IKKE tid til. Har dere ikke lært NOE av Esmes innlegg?)

[Bergensis]

Tyggis er greit. Slafsing er ikkje greit.
Halsdrops el.l. er greit så lenge du klarer å manøvrere tunga di i samtale.

Snakkar ikkje nødvendigvis om legeyrket spesielt. Det gjelder fleire yrker. Feks. serviceyrker som butikkansatte eller typiske telefonyrker der tydeleg tale er viktig.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Men det er jo faktisk for å være hyggelig da - jeg går ut i fra at pasientene er like lite glad i dårlig ånde som jeg er? Er det bedre å lukte løk enn å ha en halv Extra i munnen?

En halv tyggis, som er litt diskret og ikke blir slafset med, og at man klarer å gjemme den litt, prate normalt osv. reagerer ikke jeg negativt på ihvertfall (tross mine særheter).
Eller en liten halspastill med samme kriterier.
Og jo, det er bedre med det enn dårlig ånde.