Den tristeste sangtråden som finnes

[Gerbera]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Vesleblakken, heter den:

I en liten stue langt fra bygdens ståk og strid,
hørtes barnelek og latter når iblant du gikk forbi.
Men en dag brøt sorgen inn i gledens harmoni,
Veslegutten var blitt syk, og lå i feberfantasi.
Langt det var til doktor, kanskje livet snart var slutt.
Hjelpen måtte hentes for å redde veslegutt.


Ned i stallen stod en snill og trofast kamerat:

" Kjære Vesleblakken, du må ta den lange veien fatt".

Blakken drar avsted på livets aller lengste vei,
og han tenkter: " Jeg vil gjøre alt og bringe hjelp til deg".
Lyse minner dukker frem, han husker alle dem,
hver gang han med Veslegutt på rygg fra marken travet hjem.
Snart er de i bygden fremme, doktor hentes ned.
Tunge bakker ble for mye, men det gikk til slutt.

Tenk at slik han måtte hjem med hjelp til Veslegutt.

Blakken reddet livet for sin aller beste venn,
men av Blakkens eget liv var siste dagen runnet hen.
" Så takk da, Kjære Blakken, du min aller beste venn.

Aldri får jeg se deg, aldri klappe deg igjen.

Jeg kan ikke engang tenke på den uten å grine.

Og "Tullingen" har alltid vært noe av det aller tristeste jeg vet om, sammen med Vesleblakken, Den store dagen, Tyven Tyven og En spennende dag for Josefine.


"Tullingen" var også på Frem fra Glemselen, og handlet om en syk liten gutt som ble så mobbet, men da han døde, var han bare glad, for "De trenger ikke kalle meg for Tullingen mer"...

Mange av låtene som tidligere er nevnt, har jeg aldri hørt om en gang, men alle disse fra Frem fra glemselen, husker jeg visst

Og griner av de, selvsagt!