Hva er det med dagens generasjon?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg får ikke den første setningen din til å stemme med resten av det du sier her. Hvordan legge alt ansvar på skolen samtidig som man ikke godtar inngripen fra skolen.

For å ta en situasjon jeg står midt oppe i som eksempel. Åttendeklassingen min har fått en god del anmerkninger på orden og atferd i høst. Vi snakket om det på konferansetimen, men ting har ikke blitt bedre. Jeg ønsker ikke å stå tafatt å se på dette, toe mine hender og si at "dette får skolen ordne opp i selv", men det må da være mye enklere for skolen å ta ansvar og legge opp til sanksjoner selv, det er da tross alt de som vet hvor skoen trykker? Vi foreldre vet jo ikke annet enn den ene setningen vi ser ligger inne under Anmerkninger på Class Fronter. Jeg hadde i alle fall IKKE motsatt meg at skolen hadde satt hardt mot hardt. Men hvis skolen ønsker at jeg som forelder skal gripe fatt i dette, må de jo fortelle meg om det og opplyse meg om hva som skjer / har skjedd, hvordan de griper fatt i det og hvordan de ønsker at vi foreldre skal gripe fatt i det. Vanskelig å være ansvarlige foreldre når man ikke er informert. Eller er det som Hattifnatten sier her, er skolen er lei av / redd for at foreldre skal gå i forsvarsposisjon, og at det er derfor skolen unnlater å kommunisere?

Vet ikke om jeg rotet meg langt utenfor hva dere egentlig prøvde å ta opp her, men ...

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. I slike tilfeller burde skolen gjøre avtaler med foreldrene slik at handlinger får konsekvenser. Skal man få noen endring så er en viktig ting og det er samarbeid skole og hjem. Jeg har inntrykk av at ungdomsskolene er dårligere på å samarbeide med hjemmet enn det vi ser i barneskolen. Mulig det er noe jeg innbiller meg eller at foreldre kanskje er mer uengasjerte når barn blir ungdom. Eller er det ungdomsskolen som ikke innbyr til samarbeid slik som vi ser i barneskolen, vanligvis.....?

[Michayla]

Jeg er enig at vi må leke med ord og tall sammen med barna, hjelpe dem å lese ordene, øve på ord og tall osv..

Men å lese fra en bok mens barnet sitter å lytter til historien, det lærer dem ikke å lese av. De får med seg innholdet i historien.
Her er det et stort press fra skolen at vi skal lese FOR barna og de skal ha med seg en ark hvor det står hvilken bok, forfatter og hvem voksen som leste boken. denne lappen skal henges i taket og formes til en orm.

Hvordan vi skal få tid til dette i tillegg til alle leksene de har forstår jeg ikke. Men vi leser et avsnitt av en bok hver kveld som vi alltid har gjort og det er visstnok ikke godt nok, med det har vi driti en lang en i.
Vi bruker heller lekse tiden på lekser og vi leker med ord og tall ellers i hverdagen, i bilen, butikken, badekaret etc.. være kreativ å bruke ord og tall der det kan brukes.
La ungene smake på bokstaver, ord og tall selv enn å bli lest høyt for hvor barnet sitter passivt å hører på. Den biten tar vi som kos på sengekanten slik vi alltid har gjort, og lappen blir levert når boken er ferdig.

Noen ganger er det en kort bok, andre ganger er det en lang bok.

Husker selv fra skolen at leksene drepte hele lærelysten. Kom hjem fra skolen, så var det enda mer skolearbeid, mat, kvelds og sengetid.

Jeg var så skolelei etter ungdomskolen at jeg tok et friår på folkehøyskolen.
Merker det selv på guttene.

De synes det er så dårlig gjort at de må gjøre enda mer skolearbeid etter skolen. Skolen er jo stengt.

Så vi har ordnet det slik at ungene kan sitte ekstra lenge en dag med lekser, så får de mer fri eller helt fri fra lekser en annen dag.
De har en slik ukesplan, med lekser fra dag til dag.
Synes at det er ille at de blir skole leie allerede i 1-3 klasse.

Dette har fungert mye bedre og de krangler ikke hver gang de skal gjøre lekser, da de vet at de får "fri" andre dager og jeg har gitt beskjed til læreren også.
Det var helt greit, så lenge det virket.


Men ang. oppdragelse av barna er det jo foreldre som har hovedansvaret ja..skulle bare mangle, men samtidig så tilbringer mange barn veldig mange timer utenfor hjemmet, mye mer enn de gjør med sine foreldre.

Synes også at mange lærere er mer tafatte og ikke tør å ta tak i ting.

Jeg kan ta mobbing som et eksempel.
Jeg tok affære da min sønn ble banket opp og mobbet på skolen.
Skolen ordnet opp på sin måte og jeg trodde faktisk at foreldrene til disse mobberne ble informert om hva deres barn gjør.
Jeg spurte dem rett ut om disse foreldrene får vite at deres barn mobber..
Nei, var svaret jeg fikk.

Hvordan i svarte huleste skal da foreldre kunne klare å jobbe med sine barns adferd når de ikke blir informert.
Jeg sa klart ifra om dette og at jeg likte det svært dårlig, samtidig som jeg ga klar beskjed om at jeg FORVENTER at jeg blir kontaktet med EN gang en av mine gutter har gjort noe/ vært stygg etc mot noen på skolen.
For da er dette noe vi må snakke om og jobbe med her hjemme.
De lovet dette, men jeg har en følelse at det ikke kommer til å skje.

De visste blandt annet at mitt barn ble plaget, UTEN å gi beskjed til oss her hjemme.
Vi fikk vite om det på en meget brutal måte og det var lite hyggelig da vi kunne ha gjort noe med det tidligere.

Jeg spurte og min mamma om de visste at jeg ble mobbet og plaget på skolen og hun sa at det visste de ikke før jeg til slutt brøt sammen og fortalte dem det.
Først da fikk mine foreldre tatt affære.
Men da var det allerede for sent for min del.

Kommunikasjon og samarbeid mellom skole og foreldre er veldig viktig. Der er det fortsatt mye jobb igjen på mange skoler.

Unger kan oppføre seg fint hjemme, men er stygge mot andre barn på skole og fritiden hvor foreldre ikke er tilstede.

Hvis foreldre ikke får vite om dette, nei da for de heller ikke gjort noe med det og det blir heller ikke noe form for konsekvenser for barna.

[Pebbles]

Barn som blir lest for som små, blir glade i å lese selv som eldre.
Så det er i aller høyeste grad en verdifull aktivitet som jeg skjønner at skolen oppfordrer til.

[Mams]

Jeg må si meg enig i mye av det Michayla skriver her.
Tilbakemeldinger fra skolen er en kraftig mangelvare.
I de tilfellene hvor klassene ikke er så store kan man få et fint sammarbeid mellom lærer og foreldre, men i større klasser har jeg sett flere ganger at det ikke fungerer.

Eldste sønnen min gikk i en såkaldt problemklasse, vi fikkørene tutet fulle hver eneste foreldremøte i 5 år.
Men ALLE tiltakene vi foreldre kom med forslag om ble blankt avvist med at: " de er jo ikke sååååå ille.........."
En vår var en av oss foreldre i klassen hver dag, og ja det var uro, men vi så også at læreren hadde gitt faen.
Hun skulle ut i svangerskapspermisjon og gadd faktisk ikke prøve engang.
Det er utrolig hvor mye hennes holdning ødela når det gjaldt ro og respekt i klassen ovenfor læreren. Hun var så inkonsekvent som det gikk av å bli.
Ingen ting fikk følger, og enda viktigere.
Det som var virkelig posetivt ble ALDRI belønnet.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Barn som blir lest for som små, blir glade i å lese selv som eldre.
Så det er i aller høyeste grad en verdifull aktivitet som jeg skjønner at skolen oppfordrer til.

Ja, de blir gjerne glad i å lese.
Men den perioden mens de lærer å lese skikkelig kan være et sant helvete.
Man sitter timesvis og terper på lesinga, men en unge som sliter.
Som gråter fordi han/hun hater det.
Å være foreldre da er ikke like lett, når man vet at dette er noe mn skal gjennom hver ENESTE ukedag i mange uker.

[Michayla]

Oppfordre til lesing er en ting, men å presse foreldrene er en annen ting.
Flere foreldre her som har reagert på dette.
Ikke alle som har mulighet til å lese masse hver dag.
Et kapittel var lite i følge læreren her.
Våre gutter de leser på sengen selv også etter vi har sagt natta. Tegneserier.
Men all den gnålingen og avhøret vi får på konferansetimene om hvor mye vi lese pr dag er jeg lei av og det sa jeg ifra om sist og. Hun ble snurt gitt.
Ungene får sin dose daglig, så de er ikke understimulerte der som hun læreren nesten påstår.

Jeg selv ble lest svært lite for som liten men jeg likte best å lese selv når jeg knakk lesekoden og alltid vært glad i å lese.

Jeg er enig at det skal oppfordres til lesing og skape leseglede, men når det blir mas og press går det motsatt.