Mor vs. far

[Sitron]

Jeg antar jeg har kompensert for fravær av far, for jeg kjenner meg ikke igjen i bekymringsfull mor opplegget. Selv ikke med dausjuk unge var jeg der.

[safran]

Det er nå engang sånn at naturen forsøker å sikre overlevelse av arten, og i begynnelsen er det mor som er utstyrt med egenskaper som skal ivareta dette. Det utjevner seg mer etterhvert, tenker jeg. Det er du som er hjemme med barnet, mannen har ikke den samme kontakten og nærheten. Ennå.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Menn og kvinner har områder de hovedsaklig er sterkere og svakere på, grunnet kjønn. Og merkelig nok sier ingen noe om det.

Joda, det er sagt endel om dette. Det er også gjort forsøk på dette i Norge, blant annet blant barn og ungdom. Og man har funnet forskjeller.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Hos oss var det omvendt. Far var hjemme, og jeg studerte på fulltid. Jeg kom sliten hjem og skulle overta stellet av Poden, som jeg ikke kjente like godt som Temmern gjorde.

Jeg syns det var vanskelig. "Du må jo snakke med ham mens du gir han grøt!" sa Temmern og snakket med babyen mens han lurte i han grøten. Da var det nok. "Du må jo gi meg tid til å finne ut hva jeg skal si til ham!"

Summa summarum - det krever tilpassning, og det krever at den forelderen som er mest sammen med barnet tar sjansen på å slippe den andre til.

(Jeg var så sliten at hadde jeg ikke ammet, hadde jeg bare meldt meg ut. Jeg forstår godt at enkelte menn melder seg ut, uten at jeg skal forsvare det.)

Veldig bra innlegg. Gå på besøk på en barselavdeling og se omtrent hvor proffe nybakte mødre er på bleieskift eller å roe babyen sin. Det krever tid, og mye tid, å bli kjent med et lite, nytt menneske. Den første gangen pappaen er alene med babyen har kanskje mamma vært hjemme flere måneder, og mye sitter i fingrene. Se hvor utrolig fornærmet mange mødre blir om noen hinter om at de gjør ting feil. Jeg tror dessverre mange nybakte pappaer får mange slike kommentarer, og det av den som de har barnet sammen med.


En ting som aldri vil slutte å forundre meg er mødre som først vil være den som holder fortet på hjemmebane, vil være nummer en for barna, og degraderer pappaen til en lekekamerat - for så å klage på at de gjør myye mer hjemme enn mannen. Om jeg skulle bli så dum en gang ville heldigvis aldri pappaen her i huset akseptert det. (Han er nemlig oppvokst med en pappa som var lite til stede ).

[D'Arcy]

Jeg har ofte forundret meg over opplegget hvor mor insisterer på at "joda, vi er så likestilte" for så å legge fram klærne som Mannen skal kle på ungen og bytter på samme babyen om fargene ikke matcher. Hos oss fokuserte vi mye på dette med at jeg ikke skulle henge over han og gi han oppskriften. Han fikk prøve seg fram og finne sin metode. Likestilt betyr ikke lik. Takk og lov for det.

Dragen sier det egentlig best!

[m|nken]

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Av en eller annen grunn har altså vi kvinner egenskapene som gjør oss bedre egnet til å ta vare på små barn.
Enten du liker det, eller ei.

Så det du sier her er egentlig at lesbiske kvinner er bedre egnet til og kunne få adoptere små barn enn homofile menn? Eller kvinnelige førskolelærere er bedre egnet til og jobbe i en barnehage enn mannlige førskolelærere, genetisk sett?

[safran]

Jeg legger frem tøy. Det er ikke for at alt skal matche, men for at barna skal få passende klær etter været. Hvis helten skal levere, finner jeg ofte at toern har gått uten stillongs, lue og votter. Det er ikke veldig lurt når hun har vært syk omtrent sammenhengende hele høsten.

[D'Arcy]

Hør hør! Dette lurer jeg og på. Jeg tror ikke det er sånn at det ene kjønnet er mer egnet som omsorgsperson enn det andre. Jeg tror det er mer hva man får lov til og slipper til på.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av m|nken, her.

Så det du sier her er egentlig at lesbiske kvinner er bedre egnet til og kunne få adoptere små barn enn homofile menn? Eller kvinnelige førskolelærere er bedre egnet til og jobbe i en barnehage enn mannlige førskolelærere, genetisk sett?

Det er nok ikke det hun sier. Det fins alltid unntak, men forskningen peker gjerne på de generelle forskjellene.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Hør hør! Dette lurer jeg og på. Jeg tror ikke det er sånn at det ene kjønnet er mer egnet som omsorgsperson enn det andre. Jeg tror det er mer hva man får lov til og slipper til på.

Det er vel også forsket på at jenter gjerne fra de er bittesmå blir tillagt større omsorgsevne. Våre to barn (jente og gutt) er temmelig like av personlighet, aktive barn begge to. Men tilbakemeldingene fra omgivelsene har hele tiden vært at jenta var "aktiv, men absolutt jente", mens poden er "veldig gutt".

[Pia]

Opprinnelig lagt inn av torsk, her.

Han har kanskje mentalt plassert hovedansvaret hos deg, og ser ut til å oppfatte sin rolle som "far hjelper til"? Altså at han ubevisst ser det som barnet som ditt hovedansvar og derfor lar det være din jobb å ha kontroll på bleieskift og planlegging, selv om han sikkert "stiller opp" når du ber han om det? At han tar det for gitt at han kan trene/stikke ut når som helst akkurat som da dere var uten barn syns jeg er rart.

Jepp. Og kanskje en ide som gir deg mer egentid og samtidig gjør far mer selvstendig, er å ta noen venninnekvelder/dager (fint med helg) mens far og barn er for seg selv mer enn bare 2-3 timer (jeg aner jo ikke hvor mye far har vært alene med barnet, så jeg bare tipper på at han kanskje ikke har hatt så mange hele dager alene?).

Joda han har hatt en del tid med henne alene. Vi har hatt stor fokus på at han skal få alenetid med henne helt fra starten av, sånn at jeg også kan få litt egentid. Jeg har også vært veldig bevisst på å ikke rette på han når han gjør ting annerledes en meg, fordi jeg vet det var sårt for han når jeg kjente henne best. Det er vel derfor dette overrasker meg ekstra, jeg trodde jo vi gjorde det meste riktig for at vi skulle være foreldre på lik linje. Allikevel har vi altså falt litt i disse tradisjonelle kjønnsrollene. Det er nok sant som du sier at han ubevisst har gjort sin egen rolle til "hjelper", men det overrasker meg som sagt.

Jeg tror nok det er fordi det er jeg som er hjemme i permisjon og håper det utjevner seg etterhvert. Han er på alle måter en hengiven pappa, og jeg vet at han er like glad i henne som jeg er. Min egen pappa var minst like mye omsorgsperson fra fødselen av som mamma var. Det var han som sto opp om natten og tok alle bleieskift osv. Selvom han jobbet. Men som min kjære har sagt til meg helt fra starten av forholdet vårt, jeg er ikke faren din. :Pappajente:
Det skal jo egentlig bare mangle at jeg tar nattevåkningen når han jobber, men jeg skulle ønske han på eget initiativ tok alle bleieskift og legginger på kvelden. Eller er det for mye forlangt? Det er jo ikke det at det plager meg så mye å gjøre det, men det plager meg at han ikke gjør det. Eller han tar jo med glede like mye som meg på kveldene, men jeg må ofte be han gjøre det. :kravstor:

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Det skal jo egentlig bare mangle at jeg tar nattevåkningen når han jobber, men jeg skulle ønske han på eget initiativ tok alle bleieskift og legginger på kvelden. Eller er det for mye forlangt? Det er jo ikke det at det plager meg så mye å gjøre det, men det plager meg at han ikke gjør det. Eller han tar jo med glede like mye som meg på kveldene, men jeg må ofte be han gjøre det. :kravstor:

Jeg sa i fra. "Jeg føler jeg driver med dette alene", sa jeg. Da sikta jeg ikke bare til bleieskiftene, men også til mine grublerier rundt når og hvordan vi skulle få dette inn i en rutine (vi har to barn). Jeg skjønte da at han følte at jeg hadde så voldsom kontroll på dette hele dagen og at han stolte min magefølelse, og ikke følte at han hadde så mye å bidra med når det gjaldt forslag, samt at han sjelden hadde peil på når det var på tide å skifte bleie med mindre jeg sa i fra hvor lenge det var siden sist (med mindre det var opplagt). Etter det har deltakelsen vært større.

Når det er sagt; da jeg begynte å jobbe sist (storesøster var7,5 mnd) ble det motsatt. Da var det jeg som spurte om hva hun hadde spist den dagen, når hun sist fikk ny bleie osv. Jeg tror ikke du skal hverken bekymre deg veldig eller kreve at han, som jobber og ikke er tilstedet hele dagen når du driver med babyting, skal være like oppdatert på dette. Jeg tror helt sikkert at dette vil snu litt når han skal ha permisjon.

Her i huset har jeg for øvrig aldri lagt fram klær når pappa skal kle på. (Imidlertid har jeg måttet svare på sms om hvor klærne er.... )

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Du har nok rett i dine mistanker. Det er forskjell på oss. Menn og kvinner har kjønnsforskjeller. Det er bare ikke blitt forsket nok på, pga det store fokuset på likestilling.

Det er ikke riktig.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Vier født ulike.
Fra jentebabyer blir født søker de etter ansikter. Blikkontakt.
Guttebabyer blir fra fødselen av like gjerne fenget av objekter. Ikke mest blikkontakt.

Kvinnelige hjerner har en større aktivitet i hjernen som vises på plassen der empati holder til i hjernen. Kvinnelige hjerner har mere empati. Kvinner vil derfor ha lettere for å naturlig vise omsorg for små barn, enn det menn har.

Man kan i høyden si at kvinner i vår kultur i vår tid viser mer empati enn menn. Å si kategorisk at kvinnelige hjerner har mere empati (for en måte å uttrykke seg på, en hjerne er ikke empatisk, et menneske kan vise empati) er ukorrekt og spekulativt.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Ta en test selv, med en fremmed baby i et rom og så en og en kvinne i rommet, å se forskjellen på oppførselen i forhold til når det kun er en og en tilfeldig mann i rommet. Kvinnene er de som i klart flertall vil vise omsorg og entusiasme for den fremmede babyen, i forhold til de mennene som gjør det.

Dette ville da vise hvordan forskjellen i de kvinnene i akkurat det rommet reagerer og er _ikke_ et bevis på noe som helst av oppbygning av kvinnelige vs mannlige hjerner.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

-Eller se bare på nettet her. Hvor mange millioner damer er det som logger seg på internett å prater i 100000timesvis om barns ve og vel? Spør om overhodet alt som kan omhandle barna, gir råd og trøster rundt seg.. I forhold til antall menn som bruker tid på det samme?
-Hvor mange menn er det som skriver flere A4-ark med beskrivelser til barnepassere, og som til enhver tid vet hva barna gjør, i forhold til kvinnene?
-Se bare hvor få kvinner som gir blaffen i småbarna sine, å gjerne stikker fra familien, i forhold til menn som faktisk gjør det.

Det viser hvordan det er nå, med den kulturen vi har vokst opp i.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Vi er forskjellige. Genetisk så er i hovedskap kvinnene skapt til denne oppgaven. Vi er designet slik at vi har egenskapene som er egnet til den.

Kvinner er skapt til denne oppgaven. Det er menn også. Det er ingenting som tyder på at en mann som får en nyfødt baby ikke tar seg av den like bra som en kvinne.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Vi klarer å høre to forskjellige like ord samtidig med øreklokker, mens menn kun klarer å høre det ene.

Nei, hva er det du sier her da? Er det noe du har testet ut selv, eller har du forlest deg på Illustrert vitenskap eller hva?

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Dette fordi vi kvinner bruker begge hjernehalvdelene samtidig for å bearbeide informasjonen, mens menn bruker kun den ene til dette. Menn derimot har mye sterkere romfølelse, å er derfor god på bedømme avstander og samtidig ha treffsikkerhet. De har masse testosteron som gjør at de vil konkurrere for å fysisk hevde seg. Dette er egenskaper de er sterkere på enn oss. Fakta. Like fakta som at vi er sterkere på empati.

Jeg tror ikke du skjønner forskjellen på hva som er fakta og hva som er populærvitenskaplige spekulasjoner jeg.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Det er noen kvinner som har hjerner som er mere lik menn sine, enn de fleste andre kvinner. De har hatt testosteronpåvirkning i løpet av tiden de var i livmoren.

Eh? Påstår du at ikke alle fostre får testosteronpåvirkning i løpet av fostertiden? Hvor stor del av jentefostre får testosteronpåvirkning da? Har du noen tall på det?

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Det gjør at de er sterkere på menn sine egenskaper, og kansje svakere på kvinners egenskaper. Likedan er det noen menn som på noen områder, har kvinnelige hjerneegenskaper av andre årsaker. Men i all hovedsak så er disse forskjellene knyttet til kjønn.

Det er i hovedsak vi kvinner som er genetisk designet med de egenskapene som gjør at vi er sterke på å ta vare på barn. Som gjør oss veldig programmert til å automatisk vise omsorg, når noen trenger oss.

Kvinner viser da ikke automatisk mer omsorg enn menn. Det synes jeg er direkte fornærmende overfor menn å si.

Jeg får assosiasjoner til valgprogrammet til KrF på 50-tallet eller KKK eller noe. Det er et eller annet med den sammenblandingen av spekulasjoner som hun må ha plukket opp i et TV-program og sauset sammen til at det passer akkurat med hennes eget syn.

Jeg har mange venninner som hverken er mer omsorgsfulle, eller empatiske eller snillere eller dummere i matte eller flinkere til å høre flere ord i en øreklokke enn mennene de er sammen med. Og det er faktisk en erfaring det også, at man kan ikke putte kvinner og menn i hver sin bås på denne måten.

Jeg er derimot temmelig lei av at de mer tradisjonelle kvinnene skal på en måte forsvare seg og sitt levesett med at det er mer "naturlig" eller mer i takt med genetikken eller hva har du.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Det går faktisk an å tenke selv. Det er ikke da vanskelig å se at det er forskjell på damer og menn, spesielt når det kommer til omsorg.

Det går an å tenke selv ja. Litt logikk kan du forsøke en dag. Du må klare å skjønne at om man ser forskjell på hvordan menn og kvinner oppfører seg, så er det ikke automatisk en genetisk årsak.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Forskjellene på nyfødte barn viser at dette er kjønnsbaserte forskjeller. Som ikke er tillærte. Hjernescanninger er ny kunnskap, som viser uten tvil viser forskjellene med empati fysisk i menns og kvinners hjerner.

Nei nå får du gi deg. Om man finner forskjeller i hjernene hos barn så er det et ikke kjent hva det har å si i praksis. Og man har aldri funnet ved hjerneskanning bevist at kvinner i utgangspunktet er mer empatiske enn menn. En hjerneskanning kan kun vise i hvilke områder hjernen er aktiv, den viser ikke følelser eller egenskaper.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

Av en eller annen grunn har altså vi kvinner egenskapene som gjør oss bedre egnet til å ta vare på små barn.
Enten du liker det, eller ei.

Enten du liker det eller ei, så er det ikke vist nei.

Opprinnelig lagt inn av nam, her.

(Å nei, jeg sier ikke at dette derfor er kun kvinnenes ansvar. Eller at menn ikke gode omsorgspersoner. Men det er slik at kvinnene er de som plages med samvittigheten av å forlate barna. Kvinnene er laget slik. )

Nå er det flere i bare denne tråden som sier at de ikke hadde spesielt dårlig samvittighet når de forlot barna. Og jeg kjenner menn som har dårlig samvittighet og er hanefedre når de har hovedansvaret. Noen menn er laget sånn de også, akkurat som noen kvinner er det.

[Søster]

, Esme.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Søster, her.

, Esme.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nå er det flere i bare denne tråden som sier at de ikke hadde spesielt dårlig samvittighet når de forlot barna.

Jepp. Jeg har f.eks. aldri hatt dårlig samvittighet når jeg har forlatt poden. Ikke da han var to måneder og ikke nå.

Og ellers til Esme for resten.

[Toffskij]

Jeg liker Esme.

[Alfa]

Eg likar også Esme

[torsk]

Jeg liker skolekritt.

Ok, så liker jeg Esme jeg også.

[Toffskij]

Men skolekritt er jo også veldig godt!