I forrige uke kom vi over en diskusjon om abort

[Skilpadda]

Ryli: takk for veldig gode og ærlige innlegg. Det må ha vært veldig tøft for dere begge. Det høres også vondt ut å gå og tenke slik du beskriver, at hvis hun hadde fått viljen sin, ville dere ikke hatt sønnen deres. Slik er det jo alltid dersom den ene har vært skeptisk/motvillig til å få et barn som man ender opp med å få likevel, men det er klart det blir enda tettere og sterkere når det er snakk om abort eller ikke, enn når det er snakk om å bli gravid eller ikke.

Hvis den ene i et forhold ønsker et barn, og den andre ikke, så mener jeg jo at det er den som ikke ønsker som må få det siste ordet, enten det er mannen eller kvinnen. Men så snart graviditeten er et faktum, må det være opp til kvinnen - altså til syvende og sist blir det hennes avgjørelse. Jeg forstår jo godt at du ikke bare ville lene deg tilbake og la henne ta abort. Det var jo ditt barn også.

(Men hadde det derimot vært omvendt - hadde hun ønsket barnet, og du ikke - så ville jeg syntes en så massiv "kampanje" fra din side ville vært langt over streken, kjenner jeg. Det er vel fordi jeg mener det er verre å bli presset til en abort man ikke ønsker, enn å bli presset til å få et barn man ikke ønsker. Om det er "logisk" eller "rettferdig" å tenke slik, vet jeg ikke.)