Det å betale barn for gode karakterer?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Uansett, en annen ting: Er det ikke umulig å gjøre dette rettferdig eller rimelig i forhold til søsken? Er det ikke urettferdig eller urimelig når to søsken med ulike forutsetninger skal belønnes? Det blir jo feil nesten uansett hvordan man gjør det, både om den flinkeste ikke skulle få belønning for gode karakterer, og om h*n får det.

Her er ikke dette et problem. Hvert barn får ekstra oppmerksomhet for det han eller hun sliter med der og da. Ingenting er så urettferdig som å behandle alle likt.

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Det blir feil for deg, men det kan være riktig for andre. Jeg synes at det er foreldrene - som kjenner sine barn best - som kan avgjøre hvilke metoder de bruker for å motivere. Ytre motivasjon er også viktig motivasjon.

Her i gården var det rimelig greit, i og med at dette var en del av et opplegg laget av barnepsykologer som hadde spesialisert seg innen atferd, endring og motivasjon. Vi inkluderte også skolen, slik at lærer skulle gi tilbakemelding om fremgang etc. innenfor avtalte områder. Noe som faktisk førte til at barna i langt større grad ble sett når de faktisk gjorde noe riktig, fremfor å bare oppleve negativ forsterkning.

Når det gjelder diagnoser etc. så vil jeg vel si at jeg synes opplegget funker veldig bra på barnet med diagnose, og ekstremt bra på de som ikke har diagnose. De har forskjellige fokusområder og forskjellige forventninger fra oss.

Og selv om jeg ser man argumenterer med at noen man vet om ikke ble sånn eller slik, så er i alle fall vår erfaring barn som nå drives for det meste av indre motivasjon, får knallgode tilbakemeldinger (han som har diagnose har blitt et barn som ligger over gjennomsnittet i de fleste fag, der man før snakket om spesialskole...) og tydeligvis har det mye bedre. Det er antageligvis ikke et eneste opplegg som passer for absolutt alle her i verden, men dette er det ganske gode grunner for at folk som spesialiserer seg på det anbefaler. Det virker og det virker bra.

For de aller fleste må mestringsfølelsen og den indre motivasjonen oppstå fra noe. For mange barn er det noen områder der det rett og slett ikke er noen gode erfaringer å bygge på, og da er ytre motivasjon et finfint verktøy for å legge det grunnlaget og skape de opplevelsene. Men selvsagt ikke kun med penger eller poeng. Jeg skjønner ikke helt tankegangen om at man må droppe alt annet dersom man tar i bruk dette verktøyet. Det er en del av en helhet som innebærer ganske mange andre grep også. Men man velger altså å konkretisere litt mer enn formaninger og prat. Kanskje spesielt for barn som sliter med å forholde seg til lite konkrete ting som fremtidsutsikter eller resultatet på slutten av skoleåret.

Gjort riktig så vil belønningssystem rett og slett legge grunnlaget for og sette i gang prosessen med den indre motivasjonen. Og jeg synes det er en helt fair ting å gjøre. Mye mer fair enn å møte ungen med "dette burde du ha skjønt/klart av deg selv" når barnet faktisk ikke mestrer og kanskje også føler seg mislykket.

Barna føler seg sett, de får til atferd som utløser hyggelige overraskelser i form av positive konferansetimer, mestring etc. Og det er altså en tydeliggjøring som virker lett å forholde seg til.

Det er også veldig viktig at man ikke deler ut poeng/penger for noe som ikke er oppnåelig. Derfor er jeg veldig enig i at man bør belønne innsats først og fremst, og bør være obs på evt. lærevansker. Barn som har lærevansker kan fortsatt ha et belønningssystem, men da for noe det faktisk har forutsetning for å klare.

Mange barn som sliter med et eller annet kan slite både med manglende mestringsopplevelser og et dårlig selvbilde knyttet til om de i det hele tatt kan klare noe. Konkretisering i en periode mens vaner innarbeides og mestringsopplevelser samles er veldig effektivt.

Et eksempel fra kurset: Dersom man gir poeng for f.eks. rydding av rommet kan det hende at noen barn rett og slett trenger en arbeidsbeskrivelse. Altså lager man en oversikt over hva man mener skal gjøres. Dette gjør oppgaven mer konkret og mindre vag og overveldende.

Belønningssystem gir også en konkretisering som det for mange barn er enklere å forholde seg til. "Gjøre lekser hver dag i en uke = x antall poeng", for eksempel. Da vil også barn som har et dårlig selvbilde i forhold til egen mestring helt konkret vite at han eller hun har klart det h*n skulle og mestringsfølelsen vokser der og da, fremfor å stå eller falle på karakteren om noen måneder.

Jeg må si at dette ble en spennende og lærerik tråd - takk spesielt til kie!

[kie]

Tillegg: Atferd som vi sluttet å belønne for mange måneder siden fortsetter dessuten videre.

Flere snakker om å begynne å belønne noe som fungerer bra per i dag og det virker som om man tror det er det jeg snakker om. Det jeg snakker om er gode grep man kan gjøre for å få de barna som ikke er der til å komme til det punktet.

Den ytre motivasjonen trappes ned etterhvert som den indre vokser.

Dersom man tror barn generelt vil slutte med ønsket atferd når det trappes ned etter ønsket effekt, så synes jeg man undervurderer barna og deres ønske om å klare noe.

[Chanett]

Jada. Kie sier som alltid det jeg mener mye bedre enn meg. Og jeg tror vi har hatt noen av de samme kursene, ja.

[Fluke]

Jeg vil -om det blir nødvendig- gjerne belønne gode karakterer med penger. Jeg vil belønne oppgang fra toer til treer også, selv om en treer ikke er en god karakter.

Jeg var selv en tenåring som absolutt ikke kunne se poenget med å gjøre det bra på skolen, og den indre motivasjonen var totalt fraværende. Foreldrene mine prøvde selvsagt å hjelpe/dytte, men jeg var ung og udødelig og ga blaffen. Hadde jeg fått en ytre motivasjon som penger eller andre goder jeg ønsket, hadde nok innsatsen bedret seg. "Problemet" mitt var også at jeg tok ting fort, så jeg gjorde det over middels bra uten å jobbe for det, så da så jeg ikke noe poeng i å legge inn et ekstra gir for å gjøre det bedre ... I mitt tilfelle hadde pengebelønning for karakteren 5 blitt feil, men belønning etter innsats hadde nok vært smart.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Nå er det mulig at jeg blingser fullstendig, men har apan virkelig sagt at hun aldri skal ty til ytre motivasjonsfaktorer? Hun snakker da vitterligen om penger?

Det er noen her nå som konsekvent setter likhetstegn mellom ytre motivasjonsfaktorer og penger. Hvorfor det?

Det siste kan jeg ikke svare deg på, jeg snakker nødvendigvis ikke om penger selv, jeg. Anser likevel belønning som belønning, det være seg penger, en tur til Malta, en DVD eller en kopp kakao.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Jada. Kie sier som alltid det jeg mener mye bedre enn meg. Og jeg tror vi har hatt noen av de samme kursene, ja.

Det tror jeg også.