Lag barn, jenter! (Aftenposten)

[kie]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Men argumentet blir litt merkelig i en tråd der det diskuteres om man generelt bør få barn tidligere.

For selv om de som får barn tidlig idag kanskje ikke alltid er "de skarpeste knivene i skuffen", er det i seg selv ikke noe argument mot å få barn tidlig. Man blir ikke dum av å få barn før fylte 25.

Vi har jo alle med oss hver vår "bagasje" inn i en diskusjon. Noe som ofte er en berikelse.

Jeg var f.eks. 19 år gammel da jeg ble gravid og 20 da jeg fødte. Jeg er storesøster til en som ved et uhell ble gravid på sin 15-årsdag og valgte å beholde barnet. Jeg har vært med på de ofrene det krevde. Bl.a. tilbrakte jeg store deler av min russetid på barneavdelingen på sykehuset, siden barnet ble innlagt. Jeg hadde barn i sengen natten før eksamen, fordi jeg stilte opp. Allikevel er vår erfaring veldig god. Min søster er en oppegående person som vokste med oppgaven. Vi er en familie som står på for hverandre. Vi er en ressursfamilie.

Mens Mim har kompetanse og erfaringer med akkurat den undergruppen av unge mødre som virkelig burde ha fått hjelp til å bearbeide egne traumer, de som kanskje på grunn av sine erfaringer er mer umodne enn sine jevnaldrende og derfor mindre ukritisk i forhold til dette med å få barn tidlig. Da blir det kanskje det hun "bringer til bordet" i en diskusjon.

Selv har jeg som sagt gode erfaringer, men jeg har også sett at det ikke er sånn overalt. Selv har jeg jo hatt en del kollegaer med erfaring fra barnevern, siden de jo også jobber innen psykiatrien. Men aller mest har jeg sett dem som saksbehandlere i forhold til pasienters barn. Men av de tingene som ofte videreføres i slike settinger, er personlighetsforstyrrelser. Og de barna som vokser opp med en personlighetsforstyrret mor med hele verden som fiende står i fare for å selv utvikle personlighetsforstyrrelser. Dermed ender generasjon etter generasjon i noen familier som barnevernssaker.

Som sagt; dette er alvorlige problemstillinger og alderen er en del av problemet, tror jeg. Rett og slett fordi akkurat de årene burde ha vært investert i terapi etc.

Samtidig så skjønner jeg jo veldig godt at man blir litt vár på dette når man er en ung og oppegående mor. Jeg har jo gjennom min søster fått se litt av hvordan man stadig blir diskreditert og hvordan det er når omverdenen bare venter på at man skal gjøre noe feil. Hvor lite lov man har til normal prøving og feiling. Og hvor anspent og i forsvar man kan bli av det. Så jeg skjønner reaksjonene også. Men jeg tror altså at det ble litt bom i denne tråden.

Og for ordens skyld: Jeg har truffet flere knallgode, unge mødre som selv har hatt en dårlig oppvekst. Jeg vet at de finnes også.

[him]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Det er mulig jeg er hardhudet og priviligert. Ikke er jeg i noen sårbar gruppe. Og ikke har jeg hittil opplevd å bli personlig indignert over uttalelser som treffer noe som omhandler meg. Jeg synes det er viktig å se forskjell på sak og person, og på et forum er det vel lettere enn i RL?

Husker du at du og jeg har hatt en diskusjon som i alle fall engasjerte deg, den handlet om det å reise rundt i verden og "gjøre bra ting", feks i "Leger uten grenser"? (Ja, ikke jeg da. Med mine medisinkunnskaper hadde jeg vel bedre egnet meg i en junta enn i "Leger uten grenser". )

[Toffskij]

:ser levende for meg him som juntamedlem:

[him]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

:ser levende for meg him som juntamedlem:

Ja, og mannen min kunne ha vært med i juntaen. Vi har ikke øks, så han måtte høgge av foten til juletreet med en gedigen samekniv i år - han så helt vill ut. (Du kan få være med du også, Tinetoff. Jeg og du! Midt på ville fjellet, iført kamoklær mens vi diskuterer statskupp og drikker vodka (og spiser sjokolade))

[Ru]

:fornøyd med seg selv:


:venter nummer 2 og har fortsatt ikke passert 30 år:

[torsk]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

:ser levende for meg him som juntamedlem:

Ja, him hadde kanskje passet fint på Juntafil?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

:fornøyd med seg selv:


:venter nummer 2 og har fortsatt ikke passert 30 år:

Ja, akkurat ordet "selvtilfreds" var blant termene som først rant meg i hu da jeg leste denne tråden.

[Mams]

At vi jenter er mest fruktbare i midten av 20 årene er gammelt nytt for de fleste.
Det kan man ikke stikke under en stol og fortrenge.

Men det er ikke dermed sagt at man MÅ få barn da, forholdene bør ligge litt til rette.
Å ha en få barn sammen med blant annet.

Men når man passerer 30-35 år kan man få problemer med å lage barna, og det kan man heller ikke stikke under en stol og fortrenge.
Det gjelder ikke alle, men noen. Problemene blir gjerne større jo eldra man blir.

På lik linje med at det ikke gjelder alle, så kan man ikke sette noen i bås basert på alderen de fikk barn i.
Alleunge mødre er ikke dumme som et tørt stykke brød, og alle modne mødre er heller ikek verdens beste mødre.
Alle personer er forskjellige, og modenhet er ikke noe man ene og alene kan måle i alder.

Problemer med å bli gravid er heller ikke noe som kun gjelder for de over 35, men ja sjangsene for det er større en hos en på 25.

Om man er litt mindre navlebeskuende og ser litt på saken med generelle øyne, så blir det sikkert litt lettere å takle slike artikler.
Man havner da gjerne litt mindre i forsvarsposisjon.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Husker du at du og jeg har hatt en diskusjon som i alle fall engasjerte deg, den handlet om det å reise rundt i verden og "gjøre bra ting", feks i "Leger uten grenser"? (Ja, ikke jeg da. Med mine medisinkunnskaper hadde jeg vel bedre egnet meg i en junta enn i "Leger uten grenser". )

Ufrivillig junta?

Jeg skjønte ikke riktig hva du mente, him. Tror du jeg mener det er rart å engasjere seg i en diskusjon på et forum? Det mener jeg ikke, og jeg blir engasjert med jevne mellomrom. Mulig jeg forklarer meg fryktelig knotete, men det er det med å ta generelle uttalelser personlig som jeg synes er snodig. At man kan være engasjert i et tema, eller bli forurettet dersom noen går etter deg som person, det blir noe helt annet mener jeg.

[Harriet Vane]

Er det bare meg, eller skriver Kie aldeles vidunderlig godt?

Elers vil jeg gjerne være i junta med him.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Er det bare meg, eller skriver Kie aldeles vidunderlig godt?

Det er ikke bare du som skriver vidunderlig godt, nei. :med_i_kies_fanklubb:

[Maverick]

Snakker vi om juntaer nå? Jeg kan bidra med ehhh.... fint lite, men hvis man trenger noen som kan kløne med å sette opp telt og søle ut kaffen stiller jeg gladelig opp.

I forhold til å å bli såret av diskusjoner på nettforum, så kan jeg bidra med at jeg synes det blir litt unødvendig, ihvertfall så lenge diskusjonen går på sak, og ikke person. Hvilket den som oftest gjør på FP.

Selvfølgelig kan jeg bli litt snurt på oppegående unge mødres vegne, men det går fort over når man puster med magen og husker på at det ikke er meg eller deg som blir trashet, men faktiske sosiale sannheter. Dessverre.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Det er mulig jeg er hardhudet og priviligert. Ikke er jeg i noen sårbar gruppe. Og ikke har jeg hittil opplevd å bli personlig indignert over uttalelser som treffer noe som omhandler meg. Jeg synes det er viktig å se forskjell på sak og person, og på et forum er det vel lettere enn i RL?

Merkelig at du synes det er så rart, man har alle forskjellige oppfatninger av forumbruk, men det som er sikkert er at det er mennesker med følelser, tanker og forskjellig bakgrunn og erfaringer som skriver og leser. Og at noen kan bli opphisset, irritert, sinna, engasjert, såret og lei seg av hva andre mennesker mener om en sak som gjelder dem direkte eller indirekte finner jeg ikke rart i det hele tatt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Og at noen kan bli opphisset, irritert, sinna, engasjert, såret og lei seg av hva andre mennesker mener om en sak som gjelder dem direkte eller indirekte finner jeg ikke rart i det hele tatt.

Jeg tror spørsmålet var om man føler seg personlig krenket eller angrepet, ikke om man blir irritert, sint eller lignende fordi man er engasjert i en sak som blir diskutert.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg tror spørsmålet var om man føler seg personlig krenket eller angrepet, ikke om man blir irritert, sint eller lignende fordi man er engasjert i en sak som blir diskutert.

Det er litt samme side av en sak, synes nå jeg. At noen unge mødre som sikkert har følt en del på fordommer i RL, føler seg støtt (ikke direkte krenket) av noen uttalelser om unge mødre som en gruppe er ikke rart. Det er selvfølgelig basert på følelser, og skrevet i en sinnstemning som reflekteres i innlegget. Det er vel ikke dermed sagt at de ikke skjønner at det ikke gjelder dem personlig.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Det er litt samme side av en sak, synes nå jeg. At noen unge mødre som sikkert har følt en del på fordommer i RL, føler seg støtt (ikke direkte krenket) av noen uttalelser om unge mødre som en gruppe er ikke rart. Det er selvfølgelig basert på følelser, og skrevet i en sinnstemning som reflekteres i innlegget. Det er vel ikke dermed sagt at de ikke skjønner at det ikke gjelder dem personlig.

Det er sikkert en litt uklar gråsone, det der, men jeg synes likevel det er forskjell på å føle seg fornærmet og sint fordi man identifiserer seg med en gruppe som man mener blir kritisert (f.eks. å bli irritert fordi noen sier at mange unge mødre er lite gjennomtenkte og/eller ikke så smarte), og å føle seg personlig fornærmet fordi man mener at en generell uttalelse er rettet mot en selv (f. eks. å bli irritert fordi man tror at en slik uttalele betyr at man selv, som ung mor, nødvendigvis er lite gjennomtenkt og ikke så smart).

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er sikkert en litt uklar gråsone, det der, men jeg synes likevel det er forskjell på å føle seg fornærmet og sint fordi man identifiserer seg med en gruppe som man mener blir kritisert (f.eks. å bli irritert fordi noen sier at mange unge mødre er lite gjennomtenkte og/eller ikke så smarte), og å føle seg personlig fornærmet fordi man mener at en generell uttalelse er rettet mot en selv (f. eks. å bli irritert fordi man tror at en slik uttalele betyr at man selv, som ung mor, nødvendigvis er lite gjennomtenkt og ikke så smart).

Ikke helt uventet er jeg på nett med Skilpadda her.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er sikkert en litt uklar gråsone, det der, men jeg synes likevel det er forskjell på å føle seg fornærmet og sint fordi man identifiserer seg med en gruppe som man mener blir kritisert (f.eks. å bli irritert fordi noen sier at mange unge mødre er lite gjennomtenkte og/eller ikke så smarte), og å føle seg personlig fornærmet fordi man mener at en generell uttalelse er rettet mot en selv (f. eks. å bli irritert fordi man tror at en slik uttalele betyr at man selv, som ung mor, nødvendigvis er lite gjennomtenkt og ikke så smart).

Nå husker jeg ikke alle innleggene i tråden, men det er slik jeg har oppfattet svarene fra de unge mødrene. Altså, at de har følt seg støtt på vegne av gruppen fordi de naturlig nok identifiserer seg med den og at svarene gir eksempel på seg selv som det motsatte av det som er kritisert. Jeg har ikke oppfattet noen som så personlig fornærmet, men jeg synes jo det ganske naturlig at de svarer i tråden med seg selv som eksempel og at svarene gir en smule uttrykk for at de ikke liker generaliseringen av gruppen unge mødre. Det blir jo litt det, å uttale at mange unge mødre fra et sted ikke akkurat er de skarpeste knivene i skuffen. Jeg skjønner at det sikkert er tilfellet, det gjelder forsåvidt majoriteten av unge mødre fra mitt hjemsted også. Men jeg skjønner også at hvis jeg hadde uttalt at de fleste var det, så ville noen i gruppen følt seg urettferdig karakterisert fordi de er oppgående og flinke unge mødre. Jeg synes det er forskjell på dypt personlig krenket der man ikke ser noen andre sider enn sin egen sårede følelse, enn at man føler seg litt støtt og gjerne vil motbevise påstanden.

[Maverick]

Jeg føler meg vel egentlig litt støtt over at lykkeliten ikke mener at jeg er en ung mor.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Nå husker jeg ikke alle innleggene i tråden, men det er slik jeg har oppfattet svarene fra de unge mødrene.

Jeg uttalte meg ikke om svarene i tråden (som jeg bare har skummet), jeg prøvde bare å forklare hva jeg mente var forskjellen mellom å bli sint over generelle uttalelser man mener er feilaktige eller krenkende, og å bli sint over generelle uttalelser fordi man føler de er rettet mot en selv personlig.