Eldreomsorgen i Norge - Advarsel! Langt

[Jinx]

For det første et veldig trist å lese når pårørende og pasienter oppelver sånn her.Jeg jobber selv i hjemmesykepleien, og ser ofte frustrasjoner til pårørende.Noen ganger med god grunn,andre ganger ser de ikke helt det beste for sine egne. Men har dere klaget på vedtaket om at oldemoren din ikke får hjelp, man har jo rett på nødvendig helsehjelp. På hvilket grunnlag har hun fått avslag? Ikke gi dere, og søk på nytt.

[Dixie Diner]

Det er helt grusomme tilstander her i eldre-omsorgen til tider. Min mormor slet meg hjerteproblemer og endel andre sykdommer som reduserte henne voldsomt. Min morfar hadde to drypp bak seg og var 90 % pleietrengende og bodde hjemme. Han klarte ingenting selv. MORMOR måtte ta seg av ham og holdt på å stryke med. Mamma tro til så mye hun kunne, men med to livstruende sykdommer var det ikke så mye hun kunne gjøre selv heller.
Allikevel fikk morfar avslag på sykehjemsplass gang på gang. Mormor gråt og gråt og mamma syntes situasjonen var helt forferdelig. Først etter vel et par ÅR med dette helvetet, fikk han plass der han bodde i et års tid før han døde. Helt horribelt!

Prisene er vel også et kapittel for seg. De grapser jo til seg det de kan av pensjonen til pasientene. Klart det er dyrt å bo på sykehjem, men det får da være grenser! Mormor bor i et eldre-kollektiv nå, og betaler 11.000 (!!!) i måneden for et lite rom med seng og sofa. Hun får alle måltider servert, men hallo. 11.000,- kroner ...

[*HH*]

Opprinnelig lagt inn av Jinx, her.

For det første et veldig trist å lese når pårørende og pasienter oppelver sånn her.Jeg jobber selv i hjemmesykepleien, og ser ofte frustrasjoner til pårørende.Noen ganger med god grunn,andre ganger ser de ikke helt det beste for sine egne. Men har dere klaget på vedtaket om at oldemoren din ikke får hjelp, man har jo rett på nødvendig helsehjelp. På hvilket grunnlag har hun fått avslag? Ikke gi dere, og søk på nytt.

Jeg er usikker på grunnlaget men jeg tviler sterkt på at de har klaget, de er så redde for å være til bry for noen at har de først fått et nei så klager de nok ikke(mormor som har ordnet med forespørselen).

Jeg har full forståelse for at det ikke er de ansatte i hjemmesykepleien sin feil. De vi har vært i kontakt med er flotte mennesker alle sammen. Det er systemet og politikken det er noe galt med.

Iset: Det var dyrt. Der min bestemor bor tror jeg hun betaler et sted rundt 5000 kr mnd(+ mat). Alt av ekstra utstyr(unntatt Tena, tror jeg) står pårørende for. Samtidig som om det er dyrt så har de jo noen til å hjelpe seg døgnet rundt, det er viktig å tenke på, i hvert fall i vårt tilfelle.

[Jinx]

Opprinnelig lagt inn av *HH*, her.

Jeg er usikker på grunnlaget men jeg tviler sterkt på at de har klaget, de er så redde for å være til bry for noen at har de først fått et nei så klager de nok ikke(mormor som har ordnet med forespørselen).

Jeg har full forståelse for at det ikke er de ansatte i hjemmesykepleien sin feil. De vi har vært i kontakt med er flotte mennesker alle sammen. Det er systemet og politikken det er noe galt med.
.

Man har faktisk rett på hjelp.Og mange eldre er nok som din mormor.Når de først har tatt motet til seg og søkt, og fått avslag,tror de at de ikke trenger hjelp. Jeg har vært med og vurdert såpass mange pasienters behov for hjelp, så hun har så absolutt rett til hjelp. Hvis de mener hun burde klare å stå opp selv om sette på seg strømper, så kan de om ikke noe anent hjelpe henne med hjelpemiler.Så slike praktiske ting blir lettere. Hvis du orker råder jeg deg til å ta over kontakten med kommunen, be om grunnlag for avslaget og klag på det hvis dere mener det er urimelig.

[*HH*]

Takk, alle sammen for råd, synspunkter og deres egne erfaringer!

Jeg er ganske sikker på at min oldemor trenger hjelpen om morgenen, det er mormor som hjelper henne opp av sengen og tar på henne strømpene(det er hovedproblemet, resten er nok også tungvindt men hun klarer det bare hun tar tiden til hjelp). Mormor sier at om ikke hun hjelper til med strømpene så tar det minst en halvtime før hun klarer det selv. Nå har hun i tillegg begynt med støttestrømper og det er mye vanskeligere å få på. Mormor klarte ikke å få det på bena til oldemor første gangen, det måtte min mor hjelpe til med(det skal sies at dette var om dagen. Hva de gjør når de er alene med de strømpene aner jeg ikke.)

Jeg skal slå meg sammen med min kjære tante og høre om vi kan gjøre noe. Hun er veldig bestemt og ordnet opp i mye da oldemor lå inne til rehabilitering. Hun har jobbet innenfor helsevesenet i mange år, så hun vet sikkert hva som kan kreves. Det største problemet er vel å få lov til å gjøre noe med det, egentlig aller mest av mormor, hun er den som er mest redd for å bry noen. Da hjelpemiddelsentralen var på befaring i huset for å finne ut av hva oldemor trengte hadde de noen forslag om aktuelle hjelpemidler. De spurte oldemor om forskjellige ting som hun kanskje kunne ha bruk for bla. en spesiell stol. Mormor svarte "nei, det kommer hun aldri til å bruke". Min tante var med og var rimelig frustrert over at mormor skulle svare for oldemor. Det er ikke alltid så lett med eldre, sta og beskjedene mennesker. Der er jo oppegående så man kan ikke tvinge på dem noe heller.

Opprinnelig lagt inn av Jinx, her.

Man har faktisk rett på hjelp.Og mange eldre er nok som din mormor.Når de først har tatt motet til seg og søkt, og fått avslag,tror de at de ikke trenger hjelp. Jeg har vært med og vurdert såpass mange pasienters behov for hjelp, så hun har så absolutt rett til hjelp. Hvis de mener hun burde klare å stå opp selv om sette på seg strømper, så kan de om ikke noe anent hjelpe henne med hjelpemiler.Så slike praktiske ting blir lettere. Hvis du orker råder jeg deg til å ta over kontakten med kommunen, be om grunnlag for avslaget og klag på det hvis dere mener det er urimelig.

[Jinx]

Opprinnelig lagt inn av *HH*, her.

Takk, alle sammen for råd, synspunkter og deres egne erfaringer!

Jeg er ganske sikker på at min oldemor trenger hjelpen om morgenen, det er mormor som hjelper henne opp av sengen og tar på henne strømpene(det er hovedproblemet, resten er nok også tungvindt men hun klarer det bare hun tar tiden til hjelp). Mormor sier at om ikke hun hjelper til med strømpene så tar det minst en halvtime før hun klarer det selv. Nå har hun i tillegg begynt med støttestrømper og det er mye vanskeligere å få på. Mormor klarte ikke å få det på bena til oldemor første gangen, det måtte min mor hjelpe til med(det skal sies at dette var om dagen. Hva de gjør når de er alene med de strømpene aner jeg ikke.)

Da syns jeg dere skal klage på vedtaket, så lenge en pasient ikke klarer å tilfredsstille de elementære behovene, og pårørende ber om hjelp, så har man rett på hjelp. Dere kommer ikke til å få hjelp så lenge det ikke skjer noe mer med henne,legen legger ved sin anbefaling eller der ekalger. Lykke til!

Jeg glemte å si at dere får bare mase, mase, mase og mase. Det har jeg i grunnen ganske gode erfaringer med i forhold til pasienter på sykehjemmet jeg jobbet. Når man har fått avslag 2 ggr, er det lett å kapitulere fordi man tror man ikke kommer noen vei. Men det er bare å fortsette og legge press på kommunen.

[Michayla]

Opprinnelig lagt inn av Jinx, her.

For det første et veldig trist å lese når pårørende og pasienter oppelver sånn her.Jeg jobber selv i hjemmesykepleien, og ser ofte frustrasjoner til pårørende.Noen ganger med god grunn,andre ganger ser de ikke helt det beste for sine egne. Men har dere klaget på vedtaket om at oldemoren din ikke får hjelp, man har jo rett på nødvendig helsehjelp. På hvilket grunnlag har hun fått avslag? Ikke gi dere, og søk på nytt.

Signerer dette. Klag.
Jobber også i hjemmesykepleien.

Her får de som trenger hjelp, hjelp. Til stort og smått.

Alt fra å ta av og på strømper, øyedrypp, medisiner til fullt stell, matlaging, mating etc.