Endelig noen som vil gjøre noe med Staff sine uttalelser

[Harriet Vane]

Nja, komme helsinnet og komme helskinnet...Jeg har jobbet med voksne som ble utsatt for seksuelle overgrep som barn og har til gode å se en eneste en komme helskinnet ut av det. En som er blitt utsatt for seksuelle overgrep vil aldri komme like greit ut av barndom og ungdom som en som ikke er blitt utsatt for overgrep. Jeg sier ikke det fordi jeg betviler at det er mulig å overleve, mestre eller legge det bak seg, men noe har jo skjedd. Og det er skadelig.

Man kan alltids få et normalt liv, utdanning, ålreit psyke og i det hele tatt, men noe er ødelagt. Og med hånden på hjertet kan jeg si at de fleste ikke kommer så greit ut av det. Det er umiddelbare skader som minner om adhd, konsentrasjonsvansker, lærevansker, adferdsvansker, i tillegg til selvmordstanker/forsøk, selvskading og spiseforstyrrelser. Senskader i form av fibromyalgi, angst, søvnproblemer, nedsatt yrkesevne, ødelagt seksualliv, rusproblemer og manglende evne til tilknytning er også vanlig.

Jeg sier ikke dette for å stigmatisere noen, jeg sier det for å øke forståelsen rundt hva dette gjør med barna som blir utsatt for det. Det skader dem for livet, ja. På en eller annen måte. Hva slags hjelp de får og om de blir tatt på alvor er avgjørende for hvor skadet de blir.

Og jeg er også litt lei av krampaktig mestring, jeg synes man kan innrømme at man er et offer for noe grusomt, uten at det nødvendigvis gjør en til offer 24/7 resten av livet. Det er ikke noe galt i å være offer. Jeg har ikke tall på de som fortalte meg at de ikke var noe offer. Hva var de da? de var blitt utsatt for de groveste overgrep og mente de ikke var ofre? Man må utvide begrepet, tror jeg, og klare å innse at det er mulig å være offer for noe, uten at det nødvendigvis gjør deg ynkelig, helpeløs og trist for resten av livet. Å erkjenne at man er offer for noe (ikke som sådan) er en bit på veien til å ikke være det mer.