Noen voksne tåler visst ikke barn ...

[Billa]

It takes a village osv...

Hele greia er vel at når noen foreldre er sånn "ingen skal irettesette mine barn, for faen", så kan fort resten av oss slite litt med å bare stå på sidelinjen når vi ser at ikke all oppdragelse faktisk ER oppdragende. Enkelte ganger må kanskje andre gripe inn fordi det ikke skjer noe på foreldrekanten.

Jeg har ingen problemer med at andre sier fra til mine barn i de tilfellene jeg ikke er oppmerksom på hva som skjer. Hvis andre sier fra om noe jeg i utgangspunktet ikke synes gjør noe, ja da får jeg heller tenke gjennom om jeg bør revurdere mitt syn på saken. Det er ikke sikkert at mine grenser for akseptabel oppførsel alltid er "mainstream".

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

It takes a village osv...

Hele greia er vel at når noen foreldre er sånn "ingen skal irettesette mine barn, for faen", så kan fort resten av oss slite litt med å bare stå på sidelinjen når vi ser at ikke all oppdragelse faktisk ER oppdragende. Enkelte ganger må kanskje andre gripe inn fordi det ikke skjer noe på foreldrekanten.

Jeg har ingen problemer med at andre sier fra til mine barn i de tilfellene jeg ikke er oppmerksom på hva som skjer. Hvis andre sier fra om noe jeg i utgangspunktet ikke synes gjør noe, ja da får jeg heller tenke gjennom om jeg bør revurdere mitt syn på saken. Det er ikke sikkert at mine grenser for akseptabel oppførsel alltid er "mainstream".

Kan ikke se at det var utgangspunktet i denne tråden, men dette er kanskje en spinnåff?

Det er i hvertfall forskjell på å løpe tulling rundt i lokalet og å sitte urolig på stolen sin.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Det er i hvertfall forskjell på å løpe tulling rundt i lokalet og å sitte urolig på stolen sin.

Det er det, men det er egentlig bare en gradsforskjell, og folk setter grensen på rimelig ulike steder mellom "akseptabel" og "ikke akseptabel".

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Siri, her.

Kan ikke se at det var utgangspunktet i denne tråden, men dette er kanskje en spinnåff?

Det er i hvertfall forskjell på å løpe tulling rundt i lokalet og å sitte urolig på stolen sin.

Joa, litt spinnåff, og egentlig et tilsvar til foreldre som truer med at "det blir jammen månelyst hvis noen andre snakker til mitt barn".

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg har ingen problemer med at andre sier fra til mine barn i de tilfellene jeg ikke er oppmerksom på hva som skjer. Hvis andre sier fra om noe jeg i utgangspunktet ikke synes gjør noe, ja da får jeg heller tenke gjennom om jeg bør revurdere mitt syn på saken. Det er ikke sikkert at mine grenser for akseptabel oppførsel alltid er "mainstream".

Det tror jeg kan være en nyttig innstilling. Som forelder, og ikke minst også som barn, kan det være greit å bli minnet om at omgivelsene ikke alltid har samme oppfatning som man selv har om hvordan ting er eller bør være. Og så lenge folk ikke går helt over stokk og stein med kjefting, så tåler vel også barn å oppleve at ukjente mennesker rundt dem kan reagere på oppførselen deres? (Det er nok av voksne som blir høyst forurettet når de blir bedt pent om å la være å gjøre noe som plager andre, som å sende tekstmeldinger på kino eller røyke like ved inngangsdøren eller slikt. Og jeg kan ikke bare meg for å tenke at de kanskje burde ha lært da de var små at selv når de selv og moren deres synes at de oppfører seg helt greit, kan det hende de plager andre.)