Noen voksne tåler visst ikke barn ...

[Ibidelma]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvorfor det? Nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet ditt er, men hvis barnet ditt er så gammelt at det er i stand til å føre en slags samtale, synes jeg også det er gammelt nok til å høre hvordan omverdenen oppfatter det.

Mitt barn er 1 1/2 år.
Ting stiller seg kanskje annerledes når hun blir eldre.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det skulle ikke være store kontroverset i at jeg jeg tolker naboborddama som uvennlig. Det tror jeg de fleste som leste HI gjorde.

Alle som leste HI oppfattet i alle fall at hun tolket familien ved nabobordet som uvennlig. Men samtidig stod det også at familien reagerte på hennes (altså HIs) barn, mens hun selv mente at barnet hennes oppførte seg helt greit. Så man kan anta at HI og nabodama hadde rimelig forskjellig oppfatning av hva som er grei oppførsel (kanskje både av voksne og barn). Overskriften var også en ganske krass beskrivelse av de andre foreldrene - selv i irritasjon er det litt voldsomt å antyde at småbarnsforeldre (og besteforeldre) man observerer ikke "tåler" barn. (Jeg mener ikke å anklage HI selv for å "ta feil", jeg er enig i at familien ved nabobordet høres ut til å ha oppført seg unødvendig uvennlig, altså. Men jeg ville ikke sagt fullt så tydelig at "det er da jammen ingen andre som har noe med å irettesette ditt barn!" ut fra en såpass subjektiv beskrivelse.)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av smurfine, her.

Mitt barn er 1 1/2 år.
Ting stiller seg kanskje annerledes når hun blir eldre.

Ja, når hun er så liten, så er det vel fint lite "ugagn" hun greier å gjøre overfor fremmede uten at du/dere ser det. Det er jo særlig når de er store nok til å løpe rundt og innimellom være utenfor foreldrenes blikk at dette er aktuelt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Alle som leste HI oppfattet i alle fall at hun tolket familien ved nabobordet som uvennlig. Men samtidig stod det også at familien reagerte på hennes (altså HIs) barn, mens hun selv mente at barnet hennes oppførte seg helt greit. Så man kan anta at HI og nabodama hadde rimelig forskjellig oppfatning av hva som er grei oppførsel (kanskje både av voksne og barn). Overskriften var også en ganske krass beskrivelse av de andre foreldrene - selv i irritasjon er det litt voldsomt å antyde at småbarnsforeldre (og besteforeldre) man observerer ikke "tåler" barn. (Jeg mener ikke å anklage HI selv for å "ta feil", jeg er enig i at familien ved nabobordet høres ut til å ha oppført seg unødvendig uvennlig, altså. Men jeg ville ikke sagt fullt så tydelig at "det er da jammen ingen andre som har noe med å irettesette ditt barn!" ut fra en såpass subjektiv beskrivelse.)

I og med at vi ikke var til stede, må velge å tro at HI ikke farer med løgn om vi i det hele tatt skal delta i denne tråden.

Det er klart at "oppføre seg akseptabelt" er et ullent begrep som kan romme så mangt.

Men om fakta stemmer (og det må man vel bare velge å stole på) - så satt jenta på stolen sin, hun ropte ikke og hun rev ikke ned ting.

Med mitt syn på hva som bør tolereres ute blant folk, så kan jeg si med sikkerhet at nabodama reagerte på denne jenta på en unødvendig uvennlig måte.

Og ja - "uvennlig" kan også bety så mangt.
Men igjen, om fakta stemmer; Hun var ikke blid men tvert i mot sur da hun snakket til jenta - ja, da er det å reagere unødvendig humørløst og strengt.

I mine øyne da, vel og merke.

Men det er vel strengt tatt i våre egne øyne vi ser omverdenen på, alle sammen.

[Skremmern]

Veldig enig med Zöe!

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

I og med at vi ikke var til stede, må velge å tro at HI ikke farer med løgn om vi i det hele tatt skal delta i denne tråden.

Selvsagt. Det skulle bare mangle. Ingenting av det jeg skrev var vel heller i strid med HIs innlegg? Jeg kritiserer ikke henne i det hele tatt, og anklager henne ikke for noe heller.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av smurfine, her.

Mitt barn er 1 1/2 år.
Ting stiller seg kanskje annerledes når hun blir eldre.

Kanskje litt.

[Miss Norway]

Nemmen herregud da. Det er jo snakk om tolkninger - øyet som ser - sender og mottaker... alle de teoribegrepene all kommunikasjonslære og logikk terper på.

Jeg kan da heller ikke helt forstå at et barn som sitter "litt urolig" med stumpen på stolen - uten å forlate den - kan være til sjenanse. Ihvertfall ikke nok til at et nabobord forstyrres. Men de ble altså det likevel. Nok til å reagere. Hvorfor det? Det må da kunne gå an å stille seg spørsmålstegn ved om kanskje situasjonen var litt annerledes vurdert helt objektivt uten at man anklager noen for å lyve?

Det er LOV å ha "mammafilter" overfor sitt eget barn. Det skulle bare mangle! Men man må være oppmerksom på det, og være klar over at det er der.

[Lykken]

Det kan hende at de på nabobordet var av typen barn skal ikke sees, høres og oppføre seg eksemplarisk i alle sammenhenger etc...
Min tante og hennes datter, min kusine, er sånn. Hennes to barn satt med stooore plastsmekker ved måltidene ved femårsalder, de ble smekket på fingrene hvis de nærmet seg med en pekende finger på bursdagskaken og de har fått generelt så mye kjeft og irettesettelser at spesielt eldste har blitt ganske kuet. Så for meg så høres HI og barnet helt normalt i oppførselen, mens de på nabobordet hadde et unormalt forhold til hvordan barn skal oppføre seg. I min øyne, selvfølgelig.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Selvsagt. Det skulle bare mangle. Ingenting av det jeg skrev var vel heller i strid med HIs innlegg? Jeg kritiserer ikke henne i det hele tatt, og anklager henne ikke for noe heller.

Enten ble jeg misforstått eller så uttrykte jeg meg klønete.

Jeg mente slett ikke at du har beskyldt HI for verken det ene eller det andre.

Jeg prøver bare på en tydelig måte å forklare hvorfor jeg tolket situasjonen - og den berømmelige nabodama - på den måten jeg gjør.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Nemmen herregud da. Det er jo snakk om tolkninger - øyet som ser - sender og mottaker... alle de teoribegrepene all kommunikasjonslære og logikk terper på.

Jeg kan da heller ikke helt forstå at et barn som sitter "litt urolig" med stumpen på stolen - uten å forlate den - kan være til sjenanse. Ihvertfall ikke nok til at et nabobord forstyrres. Men de ble altså det likevel. Nok til å reagere. Hvorfor det? Det må da kunne gå an å stille seg spørsmålstegn ved om kanskje situasjonen var litt annerledes vurdert helt objektivt uten at man anklager noen for å lyve?

Det er LOV å ha "mammafilter" overfor sitt eget barn. Det skulle bare mangle! Men man må være oppmerksom på det, og være klar over at det er der.

Nei,nei - klart jeg ikke mener at man ikke kan stille spørsmålstegn ved tolkningen av en situasjon.

Mitt poeng var kun at så lenge hun satt på stolen, ikke ropte (etc. etc.) så har ihvertfall jeg alle fakta på bordet for å kunne hevde at hun umulig kunne være til større sjenanse enn man må forvente å støte på når man beveger seg ute i verden.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

hardt.

Jeg er klingærn barnehater, jeg synes nemlig barn bør være (mer eller mindre) stille og sitte på stolene sine på cafe og i restauranter. Unger som løper mellom stolene på cafe eller leker på gulvet og under/rundt bordet på restaurant irriterer meg. Ikke alle arenaer er til for unger, og av og til må man tilrettelegge hvor man drar med barn.

Jeg synes faktisk ikke at det gjør noe at unger springer litt, jeg, så lenge de ikke hyler og lager direkte bråk.

Forøvrig så må jeg fnise litt, for jeg har en svoger som alltid har ment at unger burde ses men ikke høres. Deres eldste var (er!) en sånn stille og rolig en som aldri gjør noe av seg. Vår eldste er ikke sånn. Hun har alltid fått litt skjeve blikk og en god del irettesettelse opp gjennom årene.

Så fikk de nr to. Og jammen er ikke det et eksemplar som går min eldstemann en god gang når det gjelder både det ene og det andre . Jeg er temmelig sikker på at de trodde at det var vi som sviktet i oppdragelsen der de lyktes før de fikk sin minstemann. Nuh tror jeg muligens de ser litt annerledes på det .

For å komme tilbake på sporet(?). Jeg er sikker på at det er herlig med "utstopte unger" som sitter stille og spiser middagen sin. Men jeg ser ikke helt problemet med unger som snakker og rører på seg heller, jeg.

Dog velger vi stort sett barnevennlige restauranter når vi går ut.

Og nyyyyyter det når vi er i sydlige strøk, hvor unger faktisk er mer enn velkomne på restauranter. Der vi var sist kom de med leker til ungene, og de fikk bli med ut på kjøkkenet og lage pizza. Et annet sted kom kokken ut hver dag og hilste på ungene, og servitørene tok dem med for å leke, så vi kunne spise i fred. Skulle likt å se noe sånn skje i Norge. Der ville man vel bli kastet ut av både de som drev restauranten, og av gjestene, om man tok med seg barn ut for å spise på en finere restaurant på kveldstid .

Oups. Snakket meg bort igjen .

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og nyyyyyter det når vi er i sydlige strøk, hvor unger faktisk er mer enn velkomne på restauranter. Der vi var sist kom de med leker til ungene, og de fikk bli med ut på kjøkkenet og lage pizza. Et annet sted kom kokken ut hver dag og hilste på ungene, og servitørene tok dem med for å leke, så vi kunne spise i fred. Skulle likt å se noe sånn skje i Norge. Der ville man vel bli kastet ut av både de som drev restauranten, og av gjestene, om man tok med seg barn ut for å spise på en finere restaurant på kveldstid .

Dette med plass og rom for unger i sydlige strøk har jeg også tenkt på når jeg har lest denne tråden.

Såframt folk ikke er utrivelige, så synes jeg det skal være rom for både sprell levende unger og voksne når man er ute blant folk.

[Candy Darling]

Der vi har reist i pappapermisjoner, har de uten spørsmål kommet og tatt med seg babyen under hele måltidet. En lettere nervøs mamma vokste lang hals. Men det gikk bra med oss, altså.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og nyyyyyter det når vi er i sydlige strøk, hvor unger faktisk er mer enn velkomne på restauranter. Der vi var sist kom de med leker til ungene, og de fikk bli med ut på kjøkkenet og lage pizza. Et annet sted kom kokken ut hver dag og hilste på ungene, og servitørene tok dem med for å leke, så vi kunne spise i fred. Skulle likt å se noe sånn skje i Norge. Der ville man vel bli kastet ut av både de som drev restauranten, og av gjestene, om man tok med seg barn ut for å spise på en finere restaurant på kveldstid .

Oups. Snakket meg bort igjen .

Jeg innrømmer å ha begrenset erfaring med "syden", men de gangene jeg har vært sydover og spist på restaurant, har jeg lagt merke til to ting: 1) Barn er velkomne på alle resturanter hele kvelden og 2) INGEN barn oppfører seg slik som norske barn på restaurant har en lei tendens til å gjøre; de sitter rolig ved bordet hele måltidet, leser en bok, tegner eller snakker med de andre, men aldri har jeg sett en unge i "syden" springe mellom bordene og definitivt ikke rope og hyle.

Og min erfaring er at veloppdragne barn er velkommen over alt – også i Norge. Og det er grunnen til at vi bestreber oss på å lære ungene våre "restaurantmanerer", så vi kan ta dem med på ordentlige spisesteder når vi føler for det, og ikke være for evig forvist til "barnevennlige" steder.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg innrømmer å ha begrenset erfaring med "syden", men de gangene jeg har vært sydover og spist på restaurant, har jeg lagt merke til to ting: 1) Barn er velkomne på alle resturanter hele kvelden og 2) INGEN barn oppfører seg slik som norske barn på restaurant har en lei tendens til å gjøre; de sitter rolig ved bordet hele måltidet, leser en bok, tegner eller snakker med de andre, men aldri har jeg sett en unge i "syden" springe mellom bordene og definitivt ikke rope og hyle.

Og min erfaring er at veloppdragne barn er velkommen over alt – også i Norge. Og det er grunnen til at vi bestreber oss på å lære ungene våre "restaurantmanerer", så vi kan ta dem med på ordentlige spisesteder når vi føler for det, og ikke være for evig forvist til "barnevennlige" steder.

Jeg har sett begge deler, jeg. På det ene stedet var våre unger de eneste ungene (ikke sydenhotell), og de satt ikke stille gjennom alle måltidene - de sprang ikke rundt og hylte, men de lekte rundt bordene.

Problemet med å ta ungene med på restaurant om kvelden er vel kanskje ikke manerer, men det faktum at om kvelden er mange unger så trøtte at de egentlig ikke egner seg for restaurantbesøk, dessverre

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg har sett begge deler, jeg. På det ene stedet var våre unger de eneste ungene (ikke sydenhotell), og de satt ikke stille gjennom alle måltidene - de sprang ikke rundt og hylte, men de lekte rundt bordene.

Beklager hvis jeg misforstår her, men bruker du dine egne unger som eksempel på at unger i sydlige strøk ikke alltid sitter ved bordet under måltidet?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Et annet sted kom kokken ut hver dag og hilste på ungene, og servitørene tok dem med for å leke, så vi kunne spise i fred. Skulle likt å se noe sånn skje i Norge. Der ville man vel bli kastet ut av både de som drev restauranten, og av gjestene, om man tok med seg barn ut for å spise på en finere restaurant på kveldstid .

Vi har opplevd i Norge at servitører både har flørtet, lekt og invitert med barnet vårt på kjøkkenet for å hente is slik at vi voksne skulle få litt alenetid og fordi de syntes det var hyggelig med barn. Leker har han fått låne også. Han er tre år nå, og vi øver oss på å gå på restaurant når det ikke er altfor mange andre der, og passer på å gå før han kjeder seg så mye at han "tar av". Vi har også med leker, bøker og tegnesaker for å holde ham opptatt.

[Lykken]

Det er en grunn til at en del restauranter i "syden" har små lekeplasser. Ingen unger i 1-7 årsalderen sitter stille ved bordet under en flere timers lang middag. Men de trenger ikke hyle og skrike og herje, men å røre på seg litt ser jeg på som helt naturlig for unger i den alderen.

[Cascaye]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

I og med at vi ikke var til stede, må velge å tro at HI ikke farer med løgn om vi i det hele tatt skal delta i denne tråden.

Erkjenner at min sosiale virkelighetsoppfatning kanskje ikke var helt lik nabobordet oppfatning.

Startet egentlig tråden for å lufte om dette er akseptabel irrettesettelse av andres barn?

S ble sår og lei seg av kjeften hun fikk av damen. Hun begynte å gråte skikkelig sårt.
Jeg fortalte S at nabodamen ikke trengte å kjefte slik på henne, og at jeg synes det var dumt. Roste henne for å ha sittet relativt i ro, og vært snill jente. Hvordan ville dere "debriefet" barnet?