Å lytte til foreldres magefølelse

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg tenkte på dette i dag tidlig, og må dessverre si at dette tror jeg er en klasse-ting. Dette ville ikke skjedd hvem som helst. feks tror jeg aldri det ville skjedd oss. Mannen jobber i helsevesenet, vi har flere leger i bekjentskapskretsen og nabolaget, vi ville ha hatt faglig tyngde bak en insistering, nøkkelkort til akuttmottak på et av landets største sykehus og i det hele tatt.

Dette er dessverre slik det er for mange at deres hudfarge og sosiale status gjør at de ikke får den behandlingen eller blir tatt på alvor slik de burde i møte med hjelpeapparatet. Det er langt fra like muligheter i dette landet og selv om mange vil hevde at det er likt for alle, er dette langt fra sant.

Utrolig trist.

Det er nok ikke utelukkende en klasseting. Selv kan jeg vel definere meg som stereotypisk middelklasse - ikke rik, men absolutt ikke fattig heller.

Jeg er av typen som virkelig står på krava, og jeg forlanger å bli hørt - spesielt i forbindelse med ungene mine. Jeg har vært på legevakten med ungene mange ganger, og halvparten av gangene har jeg opplevd å ikke bli tatt på alvor. Det tolererer jeg ikke og sier fra så det virkelig merkes. Jeg har til gode å dra fra legevakten uten å få det som jeg vil.
Det samme gjelder mht. andre henliggender. Jeg forlanger medmenneskelig respekt, og jeg forlanger den hjelpen jeg vet jeg har krav på.

Jeg vil nok heller tro at dette dreier seg om hva slags personlighet man har, og hvor lett man gir seg.