Partnerspionasje ...

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Jeg tror at det å måtte sjekke parterens e-mail, sms og post er et (alvorlig) sykdomstegn i parforholdet. En ting er å lese en sms man blir bedt om å lese mens partneren kjører bil, noe annet er å gjevnlig lese gjennom innboksen. Det være seg om partneren er tilstede eller ikke, og med eller uten tilatelse.

Det var da voldsomt. Jeg åpner og leser min manns epost, sms og post, av den enkle grunn at han er et rotehue med kortidshukommelsen til en gullfisk. Er det tydelig at det er privat så legger jeg det til side, men meldinger fra svigermor om at hun kommer på besøk dagen etter og blir ei uke syns jeg det er kjekt å få med meg
Hvis han skulle ønske å finne på noe tull, kan han jo bare få seg en ekstra epostadresse eller telefon.

[Tallulah]

Jeg er glad jeg har en mann som ikke trenger noen til å styre livet sitt jeg.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg er glad jeg har en mann som ikke trenger noen til å styre livet sitt jeg.

Det irriterer vettet av meg innimellom, men han har såpass mange gode sider at jeg klarer å overse det.

[Smash]

Er man mistenksom og sjalu hvis man leser mannens meldinger på mobilen, mens han er i butikken og handler melk og brød?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av vicky, her.

Er man mistenksom og sjalu hvis man leser mannens meldinger på mobilen, mens han er i butikken og handler melk og brød?

Ja.

[Heiko]

Mulig det er voldsomt, men jeg kunne aldri ha bodd sammen med en mann som ikke klarte å styre livet sitt selv. Dermed er det heller ikke et alternativ for meg å lese og kontrolere sms, e-post og brev til min mann.

[era]

vel eneste grunden til at jeg ikke gjør det er at jeg vil f**en ikke vite lengere.
men nå kan ikke jeg skryte av å ha et sundt normalt og velfungerende forhold.

Den gang jeg dreiv med sånn sunn fremtid sammen og voksen relasjon, ville det ikke være et relevant spørsmål hvorfor skulle jeg sjekke ham liksom.

Før noe er galt ville jeg synes ganske synd på en partner som følte behov for å sjekke, etter noe er galt-ja jøss uffameg og inngripen i privatsfæren, men forstår behovet for å vite hva som foregår og behovet for å forstå årsakene til at ting er som de er.

Håper jeg alldri vil være i den situasjonen igjenn ,hverken fra den ene eller andre siden for det er ikke noe hyggelig for noen.

[Pingis]

Jeg har ikke noe behov for å sjekke mannens mail og meldinger. Men ingen av oss ville blitt fornærma hvis den andre hadde lest noe uten å spørre om lov først - det er ikke akkurat snakk om spionasje. Jeg er nok ganske kjedelig, jeg har ingen hemmeligheter for ham.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Jeg tror at det å måtte sjekke parterens e-mail, sms og post er et (alvorlig) sykdomstegn i parforholdet. En ting er å lese en sms man blir bedt om å lese mens partneren kjører bil, noe annet er å gjevnlig lese gjennom innboksen. Det være seg om partneren er tilstede eller ikke, og med eller uten tilatelse.

Jeg er enig at om man MÅ lese igjennom partnerens innboks har man et tillitsproblem (eller er uvanlig nysgjerrig!). Det er ikke tilfelle hos meg, det er ikke noe jeg må eller gjør ofte. Og som sagt, hvis jeg tafser på mannens tlf er han alltid tilstede. Og han kikker gjerne på min. Er jeg feks på badet og jeg får en mld må han gjerne lese den!

Det er helt tydelig at folk har forskjellig syn på telefonen sin. Jeg ville aldri betrodd meg til en venn pr sms og det gjør ingen av mine venner til meg heller. Bruker den til å prate i og sende kjappe, ufarlige meldinger .

[Maverick]

Jeg kan love med ganske stor sikkerhet at når man oppdager at partneren sjekker ens virtuelle kommunikasjon, kan man fort bli fristet til å gi ham noe spennende å lese.

[Barbarella]

Jeg har overhodet ingenting å skjule, og det ville brydd meg omtrent midt i ryggen om mannen min leste meldingene eller e-posten min.
Han selv er mye mer privat og holder både mobilen og passordene sine på dataen skjult. Han har en forhistorie som gjør det vanskelig for meg å stole på han. Allikevel må jeg bare velge å stole på at han holder seg på matta uten at jeg sjekker han hele tiden, ellers hadde han rett og slett bare gått.

[Olvina]

Vi har felles innboks på e-posten, men opnar ikkje brev eller SMS på den andre sin telefon. Ikkje utan å bli bedt om det, iallfall. Vi har heldigvis lite å skjule begge to, telefonane og posten ligg slengt rundt her, tilgjengeleg for den som måtte ynskje å sjekke. Men vi gjer det ikkje.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kan love med ganske stor sikkerhet at når man oppdager at partneren sjekker ens virtuelle kommunikasjon, kan man fort bli fristet til å gi ham noe spennende å lese.

Hm...noe å vurdere? Vært litt kjedelig i heimen den siste tiden

[MorStine]

Leser mld om jeg blir bedt om det, vi har felles mail, så der leser jeg (og han) alt. Vi åpner all posten til hverandre. Den som henter posten åpner den... enklet og greit. Det har ingenting med partnerspionajse å gjøre, bare slik vi har valgt å gjøre det. Har bodd sammen så lenge vi har bodd hjemmefra og slik har det fungert hele veien!

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Hm...noe å vurdere? Vært litt kjedelig i heimen den siste tiden

Ingenting som en separasjon for å livne opp forholdet.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Ingenting som en separasjon for å livne opp forholdet.

Uffda. Takke seg til kjedelig!

[Maverick]

Nettopp.

[polarjenta]

Jeg leser verken det ene eller det andre som er til mannen min. Kun hvis han ber meg om det. Som at han ba meg om å åpne selvangivelsen og se hvordan resultatet ble, da gjorde jeg det. Han leser heller ikke mine meldinger eller mail eller hva det måtte være.

[Martis]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Vi leser ikke hverandres sms og mail, og jeg forteller ikke ting venner forteller meg i fortrolighet videre til mannen min (med mindre det er avklart på forhånd).

Samme her.

[Filifjonka]

Bare for å presisere, jeg har ingenting å skjule og mistenker overhodet ikke mannen min for å ha det heller. Men jeg ser på mail og sms som privat, med mindre man blir bedt om å lese noe.