Spinoff: Er det ok å kritisere tynne folk?

[Fluke]

Jeg har en søster som var veldig tynn da hun var lita (var prematur og veldig underærnert på grunn av morkakesvikt, og det tok noen år før hun ble normalvektig), og da hendte det ofte at voksne pekte og kommenterte "den tynne ungen!".
Jeg husker særlig en episode på flyplassen da ordførerfruen satt på samme benk som mamma og meg og søsteren min lekte på gulvet litt bortenfor. Damen hadde ikke fått med seg at "den ekstremt tynne ungen" hørte til oss, så hun kommenterte ganske høyt hvor tynn hun syns søsteren min var. Mamma gremmet seg lenge over at hun ikke sa noe, men hun ble så paff.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg har en søster som var veldig tynn da hun var lita (var prematur og veldig underærnert på grunn av morkakesvikt, og det tok noen år før hun ble normalvektig), og da hendte det ofte at voksne pekte og kommenterte "den tynne ungen!".
Jeg husker særlig en episode på flyplassen da ordførerfruen satt på samme benk som mamma og meg og søsteren min lekte på gulvet litt bortenfor. Damen hadde ikke fått med seg at "den ekstremt tynne ungen" hørte til oss, så hun kommenterte ganske høyt hvor tynn hun syns søsteren min var. Mamma gremmet seg lenge over at hun ikke sa noe, men hun ble så paff.

Ja.
Min alltid så taktfulle tante kalte min søster for "Biafra-ungen" da hun var yngre.
Hyggelig.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

"Åh, har du endelig lagt på deg! Det var da enda godt. Nå ser du nesten frisk ut."

...og en annen tante av meg kom med den kommentaren om meg, til min mor.
Jadda, jeg har så flotte og taktfulle tanter atte.

Atter en av tantene mine lurte så kjekt på (noen år senere, da vekta mi hadde tatt av andre veien og jeg var heller rund) "Næh! Er du også på tjukka nå!?"
"Eh, nei..."

[MegaMie]

Denne fikk jeg i ymse bursdager i barndommen: "Du skal vel ikke ha kake, som er så tynn. Du spiser vel ingenting". Hyggelig og sensitivt sagt av voksne mennesker...

Jeg ble innkalt til div møter hos helsesøster i ungdommen for jeg "hadde jo spiseforstyrrelser". Min mor måtte til slutt forklare at jeg spiste. I store mengder faktisk.

Jeg opplever at folk har lavere terskel for å kommentere tynne mennesker på en negativ måte.

[Dali]

Folks kropp er et ømtålig tema, og skjeve kommentarer kan gjøre enorm skade. Uansett om man er for tykk eller for tynn.

Da vekta mi sakte men sikkert krøp oppover var det ingen som kommenterte noe (før mamma fant det for godt å spør om jeg var gravid igjen). Omtalte kommentar gjorde at jeg gikk relativt raskt ned ganske mange kilo. Da kom kommentarene om at jeg var for tynn, begynte å bli kantete i ansiktet, ser nesten syk ut osv. Det syntes jeg ikke var ok i det hele tatt. Noen sa at kommentarene kom av bekymring for helsa mi. Men jeg vet ikke jeg

[Majsa]

Opprinnelig lagt inn av Beata, her.

Folks kropp er et ømtålig tema, og skjeve kommentarer kan gjøre enorm skade. Uansett om man er for tykk eller for tynn.

Da vekta mi sakte men sikkert krøp oppover var det ingen som kommenterte noe (før mamma fant det for godt å spør om jeg var gravid igjen). Omtalte kommentar gjorde at jeg gikk relativt raskt ned ganske mange kilo. Da kom kommentarene om at jeg var for tynn, begynte å bli kantete i ansiktet, ser nesten syk ut osv. Det syntes jeg ikke var ok i det hele tatt. Noen sa at kommentarene kom av bekymring for helsa mi. Men jeg vet ikke jeg

Nesten som om jeg skulle skrevet det selv. Da Aurora var 10 måneder gammel og jeg veide litt over 60 kg. ble jeg spurt om jeg var gravid. Nå, nesten 10 kg. mindre får jeg høre akkurat de tingene du nevner her. Lurer på hvordan jeg må se ut for å få høre at jeg er fin, jeg.
Er folk bekymret for helsa går det vel an å si noe sånt som "Går det bra med deg? Du ser litt sliten ut?" eller noe sånt, det hadde jeg tålt mye bedre enn ting som går direkte på kritikk av utseendet.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Nei, det er ikke greit, men det er tydeligvis mer akseptert. Jeg tror uansett det er verre for overvektige å bli kritisert for vekta.

Det er det mange som tror, men det er feil... Problemet er bare det at vi undervektige ikke får gehør for at vi faktisk reagerer på kritikk...

Jeg har ved flere anledninger hørt folk ha blitt hudflettet for å ha kommentert en overvektig person. Da slåes det ring rundt den overvektige, og det er så synd på vedkommende.

Jeg har i alle år stått i den andre leiren; undervektig, og hva skjer når jeg får kommentarer? Jo, at det der er da ikke noe å reagere på. Såpass må jeg jo forvente å høre, tynn som jeg er...

Jeg har også opplevd at folk spør og graver om jeg er syk. Jeg må jo være det, tynn som jeg er.
Spør en overvektig om han er syk, pga vekta, så ligger man tynt an...

Nå er jeg heldigvis ikke så tynn lengre, og det er en befrielse å få slippe kommentarene. Jeg nøt hvert kilo som la seg på beina, og jeg håper de blir der. Etter 38 år så er det deilig å se tilnærmet ut som en dame, og ikke som ei fjøl lengre.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Det er det mange som tror, men det er feil... Problemet er bare det at vi undervektige ikke får gehør for at vi faktisk reagerer på kritikk...

Uenig og uenig.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Denne fikk jeg i ymse bursdager i barndommen: "Du skal vel ikke ha kake, som er så tynn. Du spiser vel ingenting". Hyggelig og sensitivt sagt av voksne mennesker...

Jeg ble innkalt til div møter hos helsesøster i ungdommen for jeg "hadde jo spiseforstyrrelser". Min mor måtte til slutt forklare at jeg spiste. I store mengder faktisk.

Akkurat det samme her.
Denne helsesøsteren ødela flere år av min ungdomstid: For ei med komplekser opp til ørene var det ekstra hyggelig å få så sterke signaler om at jeg var så tynn at jeg så syk ut.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tror uansett det er verre for overvektige å bli kritisert for vekta.

Hvem det er verst for går det vel ikke an å si noe om. For noen overvektige ville det vært grusomt, mens andre bryr seg mindre. Det samme gjelder tynne.
Følelsen til den tynne som blir kritisert og blir såret av det må jo være likestilt med den sårheten en overvektig føler over slik kritikk.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Hvem det er verst for går det vel ikke an å si noe om. For noen overvektige ville det vært grusomt, mens andre bryr seg mindre. Det samme gjelder tynne.
Følelsen til den tynne som blir kritisert og blir såret av det må jo være likestilt med den sårheten en overvektig føler over slik kritikk.

Ikke når det "ideale" er å være tynn.

[Majsa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ikke når det "ideale" er å være tynn.

Det hjelper ikke når alle rundt deg forteller at det er langt fra idealet. Jeg driter i hva motebladene sier, det går litt mer inn på meg hva folk rundt meg mener.

[Skremmern]

Det er selvsagt helt greit.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg ser ikke relevansen i det Maz sier til det vi diskuterer. ekerpåtrådtittelen:

Jeg har vel svart flere ganger i denne diskusjonen og stort sett relatert det jeg har skrevet direkte til andres utsagn i diskusjonen.

Jeg har vel til og med svart direkte på spørsmålet i trådtittelen.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ikke når det "ideale" er å være tynn.

Du kan vel ikke seriøst mene at noe utenfra skal skille vonde følelser som vonde følelser som er verdig sympati, og vonde følelser som er uverdig sympati? Blir ikke det litt dobbelt vondt også? Ikke bare har man vondt, men man blir avfeid og ikke trodd i tillegg?

Vondt er vondt, enten det går ene veien eller den andre veien, og jeg synes det er tull å diskutere hva som er vondest av sårende kommentarer fordi en er overvektig eller fordi en er undervektig. Det blir som å krangle på hva som er verst: Spysyken eller bihulebetennelse. Det kan ikke direkte sammenlignes, og hva som er verst er individuelt.

[Skremmern]

Jeg avfeier ingen følelser, ei heller er jeg mistroisk.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ikke når det "ideale" er å være tynn.

Idealet er å være tynn ja, men jeg tror nok av mange av oss som snakker om å være for tynne her, er enda tynnere enn det som fremstilles som idealet.

Jeg for min del har i hvert fall vært det. Tynn, og helt uten former. Det eneste som stakk ut fra resten av kroppen var knoker og ledd. Ikke pupper, rumpe og hofter, slik damer skal ha liksom...