Spinoff: "Utdanning skal lønne seg". Eller?

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Det virker kanskje litt rart i disse streiketider, men jeg har lyst til å nevne at det går helt fint an å være utdannet lærer, sykepleier, førskolelærer og både elske jobben sin og synes at lønna er helt grei. Jeg tenker på alle foreldrene som leser denne diskusjonen og alle som ligner på den, og konkluderer med at de aldri i verden må oppfordre barna sine til å velge disse utdannelsene, for da ender de opp utbrente og ute av stand til å forsørge seg sjøl. Det vil være katastrofe for rekrutteringen i framtida.

Dette tror jeg er viktig. Snuppa har et ønske om å jobbe med barn når hun blir større. Jeg kjenner at jeg skulle ønske hun siktet høyere enn som så. Litt fordi jeg har jobber i bhg og skolen selv, og vet hva det går ut på. Og litt fordi det er dårlig lønn. Om hun fortsetter med skolen som hun gjør nå, vil hun ha gode muligheter for å komme inn på vider utdanning som gir langt høyere avkastning enn førskolelærer gjør.

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Har lærere mer enn normal jobbsikkerhet? Det er nytt for meg - eventuelt gammelt nytt, den ansettelsesavtalen som lærere hadde før finnes ikke lenger.

Ja, det er klart de har. Fast jobb i den offentlige skolen vs fast jobb i det private. Skal vel litt mer til at læreren må gå vel?

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Sjølv synest eg det burde vere større forskjell på ulike fagområde. Som norsklærar med 90 elevar i norsk, må eg rette 360 stilar i halvåret, for å ha vurderingsgrunnlag i begge målformer. Då får kvar elev to vurderinger i kvar målform, noko både eg og del synest er i minste laget. Ein kroppsøvingslærar har alt vurderingsarbeidet i undervisningstida. Det burde vore større forskjell på undervisningstimar for dei to faggruppene. Men mi lønn er konkurransedyktig samanlikna med andre bransjar eg kan få jobb som litteraturvitar. Eg treng ikkje høgare lønn. Ein person med djubdekompetanse i matematematikk og informatikk derimot, kan få tre gonger så høg timelønn i det private, som i skulen. Gode realfagslærarar må vere idealistar for å ønske seg jobb i skulen. For dette fagområdet er ikkje lønna konkurransedyktig. Eg trur at dersom vi lærarar som samla gruppe, hadde akseptert at vi har ulik kompetanse og arbeidsoppgåver som i ulik grad tar tid, innafor dei ulike fagområde og at differensiering i lønn og arbeidstid er eit verkemiddel som kan brukast for å få dyktigefagfolk til å jobbe i skulen, ville mange av konfliktane vore løyste.

Likevel så er vi der at ein, i alle høve i mitt distrikt, har større mangel på norsklærarar med formell kompetanse enn realfagslærarar.

Å spele lærargrupper ut mot kvarandre har vore ein ynda lærargesjeft lenge - og ofte går det ut over kroppsøvingslærarane som ganske riktig har lita rettebyrde. I mitt hovud er det fullstendig feilslått taktikk, og dei norsklærarane som er så misunnelege på gymlæraren kan jo ta seg eit år med berre gym - så får dei i alle fall øvd opp konfliktløysingskompetansen, og dei får sjekka om dei tåler lyd utan å gå fullstendig frå konseptene.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Bloppy, her.

Ja, det er klart de har. Fast jobb i den offentlige skolen vs fast jobb i det private. Skal vel litt mer til at læreren må gå vel?

Fast jobb i skolen får man ofte etter noen år - da har allerede mange av de nyutdanna ramlet av og funnet seg bedre beitemarker. Fast jobb i det offentlige er kanskje mer fast enn i det private - jeg vet ikke? Jeg trodde det var mye av det samme? Overtallighet er i alle fall noe lærere må forholde seg til, det er ikke uvanlig å bli flyttet fra en skole til en annen, det er heller ikke uvanlig å bli flyttet fra avdeling til avdeling. Skolen (kommunen) pleier alltid å ha nok ansatte gående på engasjement til at de slipper å si opp lærere ved overtallighet, og slipper unna med overflytting. De på engasjement mister jobben.

Hvordan er det med fast jobb i det private da - er ikke den fast? Sånn bortsett fra om hele bedriften går konkurs.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Bloppy, her.

Dette tror jeg er viktig. Snuppa har et ønske om å jobbe med barn når hun blir større. Jeg kjenner at jeg skulle ønske hun siktet høyere enn som så. Litt fordi jeg har jobber i bhg og skolen selv, og vet hva det går ut på. Og litt fordi det er dårlig lønn. Om hun fortsetter med skolen som hun gjør nå, vil hun ha gode muligheter for å komme inn på vider utdanning som gir langt høyere avkastning enn førskolelærer gjør.



Ja, det er klart de har. Fast jobb i den offentlige skolen vs fast jobb i det private. Skal vel litt mer til at læreren må gå vel?

I prinsippet gjeld arbeidsmiljølova også for lærarar og ein lærar som ikkje gjer jobben sin med en rektor som følger opp og føre sak på tilfellet har like stor muligheit for å gjere det som ein ingeniør som blir sagt opp på grunn av manglande prestasjonar. Når det er sagt veit vi vel alle at oppsigelsesvernet står betraktelig sterkare i offentlig sektor og min påstand er at det har sin bakgrunn i slett personaloppfølging og ikkje tilstadesverande HR-avdeling ute i enhetene.

Og når det gjeld døtre som har "lyst jobbe i barnehage". Det har mi også men har fått klar beskjed om at det er dårlig betalt og at eg vil oppfordre henne sterkt til å ta ein anna karriereveg. Å støtte jenter i gode utdanningsval er mi feminist-fanesak. Sjølv irritere eg meg grønn over at eg ikkje hadde større tru på meg enn sjølv enn å bli barnevernspedagog sjølv om eg hadde karakterane til medisin og lysta på jus-studiet.

[rine]

Det er helt riktig at det er snakk om en så stor gruppe som streiker at det rett og slett ikke er samfunnsøkonomisk mulig å gi alle et lønnshopp. (I alle fall ikke et som gjør noen forskjell.) Jeg er også for lønnsdiferensiering av lærere, men jeg synes resultatmål er en dårlig måte å måle det på, i og med at "råmaterialet" vårt er så utrolig forskjellig. Jeg synes ikke det er spesielt sjarmerende når trynetillegg-argumentet alltid dukker opp i slike sammenhenger, men jeg skjønner jo at det er fristende å trøste seg med at det har blitt gjort urett når man ikke får samme tillegg som kollegaen får. Det er utrolig demotiverende å jobbe sammen med folk som aldri yter en millimeter mer enn det må for å unngå å få sparken.
Men hvorfor bør lærere testes hvert femte år? Holder det ikke at man hever snittet litt for å komme inn, slik at man vet at man faktisk har kompetansen man trenger i de ulike fagene? Det må da være måte på mistillit. Jeg lar meg iallfall ikke teste før testing hvert femte år er obligatorisk for alle andre yrkesgrupper også.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Fast jobb i skolen får man ofte etter noen år - da har allerede mange av de nyutdanna ramlet av og funnet seg bedre beitemarker. Fast jobb i det offentlige er kanskje mer fast enn i det private - jeg vet ikke? Jeg trodde det var mye av det samme? Overtallighet er i alle fall noe lærere må forholde seg til, det er ikke uvanlig å bli flyttet fra en skole til en annen, det er heller ikke uvanlig å bli flyttet fra avdeling til avdeling. Skolen (kommunen) pleier alltid å ha nok ansatte gående på engasjement til at de slipper å si opp lærere ved overtallighet, og slipper unna med overflytting. De på engasjement mister jobben.

Hvordan er det med fast jobb i det private da - er ikke den fast? Sånn bortsett fra om hele bedriften går konkurs.

Ei kommune som legg ned en skule kan vel ikkje nedbemanne og seie opp på lik linje som ei privat bedrift kan. Legg ei privat bedrift ned ei avdeling kan en seie opp fritt etter gitte kriterie og med fortrinnsretten til ny stilling innen et år etter AML.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Ei kommune som legg ned en skule kan vel ikkje nedbemanne og seie opp på lik linje som ei privat bedrift kan. Legg ei privat bedrift ned ei avdeling kan en seie opp fritt etter gitte kriterie og med fortrinnsretten til ny stilling innen et år etter AML.

Det finnes ikke noen hemmelige regler om fast ansettelse som gjelder bare for kommunalt ansatte altså. En kommune som legger ned en skole, og som ikke har nok ledige stillinger andre steder å fordele de overflødige ansatte på kan selvsagt si opp de ansatte - akkurat som i private bedrifter.

Det som helt klart er den store fordelen i skolen er jo at vi har relativt stabil ordretilgang (unger).

[Bloppy]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Det finnes ikke noen hemmelige regler om fast ansettelse som gjelder bare for kommunalt ansatte altså. En kommune som legger ned en skole, og som ikke har nok ledige stillinger andre steder å fordele de overflødige ansatte på kan selvsagt si opp de ansatte - akkurat som i private bedrifter.

Det som helt klart er den store fordelen i skolen er jo at vi har relativt stabil ordretilgang (unger).

Dette er jo relativt essensielt da. Det skal ganske mye til å bli sagt opp som fast ansatt i kommunen. De kan flyttes på om det skulle knipe virkelig. I det private er nok settingen en litt annen. For om de nedbemanner, så er det sjelden noen annen avdeling å flyttes til. Bedriften totalt sett nedbemanner jo.

[Candy Darling]

Ja, jeg for min del innrømmer villig at ledelse er et fag, og at jeg ikke har kompetanse til å bedømme gode kriterier for lønnsfastsettelse for andre fagområder enn mitt eget. Det må gå an å påpeke svakheter med systemer uten å være den som besitter kompetansen for å endre det på riktig måte.

Å sparke udugelige lærere har lenge vært kjent som omtrent like enkelt som å selge sand i Sahara. Ingenting er bedre enn hvis det er endret, men jeg tviler.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Likevel så er vi der at ein, i alle høve i mitt distrikt, har større mangel på norsklærarar med formell kompetanse enn realfagslærarar.

Å spele lærargrupper ut mot kvarandre har vore ein ynda lærargesjeft lenge - og ofte går det ut over kroppsøvingslærarane som ganske riktig har lita rettebyrde. I mitt hovud er det fullstendig feilslått taktikk, og dei norsklærarane som er så misunnelege på gymlæraren kan jo ta seg eit år med berre gym - så får dei i alle fall øvd opp konfliktløysingskompetansen, og dei får sjekka om dei tåler lyd utan å gå fullstendig frå konseptene.

Poenget mitt var ikkje å spele faggruppene ut mot kvarandre. Poenger mitt var å få fram at det er ulike utfordringar innanfor ulike faggrupper, og at dette ikkje blir verdsett. Ein kjemilærarar med åtte elevar i 2KJ, 5 timar i veka får 28% stilling for å sette åtte karakterar. Ein norsklærar med 30 elevar i 2NO, 4 timar i veka, får 24% stilling for å sette 90 karakterar. Det er enorm forskjell på arbeidsmengda i desse to faga.

Dersom eg skal bli i skulen, kjem eg til å ta fleire fag, slik du foreslår. Eg trur ikkje kroppsøving er aktuelt, på grunn av evner og eigenskaper, men så lenge lesepliktordninga er som ho er, er det nesten ikkje mogleg å ha levelig arbeidstid med min fagkombinasjon. Alternativet er å gjere som norsklærarar flest, å søke meg ut av skuleverket.

[rine]

Selvfølgelig er det nærmest umulig å bli oppsagt i kommune og fylke. Hva skjer f.eks med lærere som ikke funker? Jo, de blir overført til en annen skole, så kan noen andre (elever og kolleger) slite med dem en stund. Og sånn går no dagan...

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Det som helt klart er den store fordelen i skolen er jo at vi har relativt stabil ordretilgang (unger).

I alle fall i grunnskolen. Det er jo fritt skolevalg, og de videregående skolene er avhengig av en betydelig større markedsføringsinnsats en de tidligere har vært, og den generelle informasjonen som gis fra sentralt hold har også noe å si. Det kan man jo synes hva man vil om, men resultatet er uansett at folk mister jobbene sine. Det er ikke alltid mulig med overflytting. Jeg har mistet mange kolleger på grunn av overtallighet, og har mer enn en gang prist meg lykkelig over at jeg underviser i fellesfag som alle elever må ha. (Sjøl om det er morsomst å få minst et kurs på studiespesialiserende.)

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Fast jobb i skolen får man ofte etter noen år - da har allerede mange av de nyutdanna ramlet av og funnet seg bedre beitemarker. Fast jobb i det offentlige er kanskje mer fast enn i det private - jeg vet ikke? Jeg trodde det var mye av det samme? Overtallighet er i alle fall noe lærere må forholde seg til, det er ikke uvanlig å bli flyttet fra en skole til en annen, det er heller ikke uvanlig å bli flyttet fra avdeling til avdeling. Skolen (kommunen) pleier alltid å ha nok ansatte gående på engasjement til at de slipper å si opp lærere ved overtallighet, og slipper unna med overflytting. De på engasjement mister jobben.

Hvordan er det med fast jobb i det private da - er ikke den fast? Sånn bortsett fra om hele bedriften går konkurs.

Hvis du har en fast stilling i det private og bedriften finner ut at de vil endre litt og fjerne din stilling, så har du ikke jobb lenger.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men hvorfor bør lærere testes hvert femte år? Holder det ikke at man hever snittet litt for å komme inn, slik at man vet at man faktisk har kompetansen man trenger i de ulike fagene? Det må da være måte på mistillit. Jeg lar meg iallfall ikke teste før testing hvert femte år er obligatorisk for alle andre yrkesgrupper også.

Det blir vel litt som i mange andre yrkesgrupper det
Der skjer jo både resertifiseringer, videreutdanninger, kurs/refresherkurs, gruppejobbing på kryss og tvers for å øke kompetansenivået hos de ansatte osv.
Det er vel like viktig for lærere at de ikke blir stående på stedet hvil kompetansemessig som det er for andre yrkesgrupper, Tiden flyr, noe kunnskapen blir utdatert, metodikk fornyes, og det også viktig at ikke store deler av det man i utgangspunktet (kanskje) kan går i glemmeboka. Også er det vel også kjekt å øke kompetansen underveis. Dessuten har jo mine karakterer på hovedfag for 15 år siden fint lite å si ift hva jeg faktisk kan og vet nå.

Dessuten, testes man ved jevne mellomrom vil det kunne oppdages om det skulle være noen kunnskapsgap der i mye større grad enn om man ikke testes - nettopp fordi det er såpass lite målbart der og da IRL, som dere lærere sier i denne tråden. Men nå mener jeg egentlig at kursing og samarbeid med andre i både samme fag og andre fag er vel så viktig som tester da.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Hvis du har en fast stilling i det private og bedriften finner ut at de vil endre litt og fjerne din stilling, så har du ikke jobb lenger.

Det er vel det man kaller for en grov forenkling av virkeligheten.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Det er vel det man kaller for en grov forenkling av virkeligheten.

Virkelig ikkje! Min foreleser Sverre Langfeldt på BI som undervise i blant anna arbeidsrett var heilt tydelig på at INGEN domstol nokon gong har eller kjem til å sette spørsmålstegn ved en arbeidsgivars styringsrett på nedbemmaning i økonomiske årsaker.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

I alle fall i grunnskolen. Det er jo fritt skolevalg, og de videregående skolene er avhengig av en betydelig større markedsføringsinnsats en de tidligere har vært, og den generelle informasjonen som gis fra sentralt hold har også noe å si. Det kan man jo synes hva man vil om, men resultatet er uansett at folk mister jobbene sine. Det er ikke alltid mulig med overflytting. Jeg har mistet mange kolleger på grunn av overtallighet, og har mer enn en gang prist meg lykkelig over at jeg underviser i fellesfag som alle elever må ha. (Sjøl om det er morsomst å få minst et kurs på studiespesialiserende.)

Vi har hatt noen yrkesfaglærere vi også som har blitt uten jobb fordi fylket har lagt ned klasser, eller flyttet dem fra en by til en annen.

[rine]

m -2 (hvor er det symbolet der, egentlig?) Først må vi jo få tilgang på kurs og videreutdanning, tenker jeg, men kan gjerne testet hvis man ønsker å finne ut om jeg har lært noe av kurset. :raus: Jeg forsto det slik at man snakket om testing av basiskunnskaper hvert femte år, noe som virker litt meningsløst (for ikke å snakke om en skikkelig waste of time) på meg.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Hvorfor skal man ta en høyere utdanning med studielån osv om utdanningen ikke skal lønne seg økonomisk? Fordi man vil være søt og snill?

tenker du generelt?
For min del f.eks, (som ikke er lærer på noe som helst slags vis) valgte jeg akkurat det jeg hadde lyst til å studere - uten tanke på hva lønningene evt. skulle bli da jeg var ferdig. Jeg ble akkurat det jeg hadde lyst til å bli

Nå jobber jeg i staten og kunne valgt å jobbe i det private med temmelig mye høyere lønn, men jobbsikkerheten og godene i staten trumfer rene penger - slik min livssituasjon er.

[Zulu]

Å miste jobben fordi man er udugelig, skal litt til for de fleste arbeidstakere. Å miste jobben pga nedskjæring, er i høyeste grad relevant også for offentlig ansatte. Jeg jobber i en kommune hvor elevtallet øker for hvert år, mens antall lærerstillinger skjæres ned. Men ja, det er som oftest de med engasjement som må gå.