Vårt lille land: Ønske om mer avansert matte

[Tjorven]

Noe av forskjellen ligger vel i at det har blitt mer lov til å si at enkelte barn er evnerike. Og at det faktisk er en del. På skolen til ungene mine er det litt over 100 barn på hvert årstrinn. Det tilsier at statistisk sett er sannsynlig at det er mellom 3-8 evenrike barn pr årstrinn. Det er ikke sånn at evnerike barn er det som skiller seg ut slik at ingen lærere noen gang har sett maken.

Mitt mål for ungene er at de skal oppleve skolen som meningsfyllt, og at de skal få utfordringer. De skal føle at de lærer noe og må anstrenge seg bittelitt. Og jeg har barna mine på en skole som klarer dette helt fint. Dog på helt forskjellige måter siden ungene mine er ganske så forskjellige.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Mitt mål for ungene er at de skal oppleve skolen som meningsfylt, og at de skal få utfordringer. De skal føle at de lærer noe og må anstrenge seg bittelitt.

Der har du meg også. Men jeg mener at min eldste har opplevd dette i ganske liten grad (mens min yngste både har vært heldig med lærere og er en entusiastisk og ekstrovert sjel – lett å engasjere og liker å imponere andre).

[oslo78]

Jeg melder meg som en lærer som slett ikke klarer å undervise hele spennet i klassen min (de befinner seg på nivåer fra 3. til 9. klasse i matematikk og går altså i 6. klasse). Det blir mye egne oppgaver til de sterkeste og at jeg i høyden kan stikke innom pulten for en kjapp gjennomgang av algebra mens de andre sitter med vanlig multiplikasjon. De svakeste krever kontinuerlig hjelp, de urolige krever stadig tilsyn, de i midten trenger også hjelp fra tid til annen. Noe av tiden står jeg også foran klassen og underviser, og da følger jeg prinsippet med at enhver undervisningsøkt skal inneholde noe for alle - det vil si at jeg starter på 3. klassenivå og beveger meg oppover til 9. klassenivå innenfor samme tema. Samtidig kan ikke økten være for lang, for da blir de urolige bråkete og ingen lærer noe som helst.

Jeg blir helt fortvilet av å lese hva dere forventer av meg (vet at dere skriver om lærere generelt).

Matte er forøvrig enormt mye mer arbeidssomt å tilrettelegge i enn norsk, samfunnsfag og RLE. (Jeg har undervist mye i alle disse fagene).

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Mitt mål for ungene er at de skal oppleve skolen som meningsfyllt, og at de skal få utfordringer. De skal føle at de lærer noe og må anstrenge seg bittelitt.

Nemlig, så enkelt kan det sies.

[Toffskij]

Jeg forventer det ikke av deg, oslo, jeg forventer at skoleledelsen tar konsekvensen av at spennet er så stort og IKKE prøver å undervise alle sammen på en gang.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg forventer det ikke av deg, oslo, jeg forventer at skoleledelsen tar konsekvensen av at spennet er så stort og IKKE prøver å undervise alle sammen på en gang.

[indie]

Vi er for øvrig veldig heldige skjønner jeg. I matten har de laget en gruppe med sterke matteelever som får egen undervisning en time i uka deler av året.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av indie, her.

Vi er for øvrig veldig heldige skjønner jeg. I matten har de laget en gruppe med sterke matteelever som får egen undervisning en time i uka deler av året.

Det hadde vi i fjor. Det var fantastisk. Ikke ressurser til det i år dessverre.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

3-5 %, sies det; det er vanlig å regne en IQ på over 130 som "evnerik", sånn omtrent. Så av hele befolkningen fra 6 til 16 år (som er 615 010 iflg. SSB) skulle dette bli rundt 25 000. Det er ikke bare snakk om en håndfull, altså.

Til sammenligning så hevder Norges dysleksiforbund at det finnes ca 5 % dyslektikere i landet.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg forventer det ikke av deg, oslo, jeg forventer at skoleledelsen tar konsekvensen av at spennet er så stort og IKKE prøver å undervise alle sammen på en gang.

Hvilken løsning foreslår du?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Hvilken løsning foreslår du?

Jeg ser det ikke som min oppgave som foreldrer å foreslå løsninger, men jeg observerer jo at nivådelte grupper ser ut til å være en absolutt nødvendighet på vår ekstremt nivåsprikende skole. Og nei, den pedagogiske debatten om nivådelte grupper har ikke gått meg hus forbi.

[rine]

Når man skriver at man er "midt på snittet smart" hvor smart virker man egentlig da?

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Når man skriver at man er "midt på snittet smart" hvor smart virker man egentlig da?

Sånn midt på snittet antakelig

[Katta]

Jeg synes det er litt snodig å sette en strek under de 3-5% med høyest iq i en klasse og kalle dem "evnerike" og si at de har helt spesielle utfordringer. Det må jo være et kontinuerlig spenn hvor de som er på prosentene under også har tilsvarende utfordringer, bare i litt mindre grad? Og unger har talenter på ulike områder. Det som kanskje er litt nytt er at det har blitt lov til å snakke om at det ikke bare er talenter i musikk og fotball som bør få utvikle seg, men også i vanlige skolefag. Og der finnes det ikke noe talentprogram, ikke noe kretslag man kan strekke seg etter.

Jeg er imidlertid helt overbevist om at noe av grunnen til at så mange foreldre opplever at barna deres er for smarte for den undervisningen som foregår i vanlige klasserom ikke er at ungene deres tilhører de øverste 2-3 prosentene i IQ, men at de er smartere enn snittet og sitter i en klasse med et undervisningsopplegg som ikke virker. Fordi de svakeste elevene ikke får sine behov tilfredsstilt. Jeg er overbevist om at hvis man fikk til adekvat støtteundervisning for de svakeste elevene ville det vært mulig for en helt vanlig lærer å tilrettelegge både for de middels flinke og de som har behov for ekstra utfordringer. så sitter man kanskje igjen med noen veldig få som trenger helt spesiell tilrettelegging i den enden av skalaen, men jeg tror ikke på at de er så mange som det virker som for tiden.

Jeg har som mange vet byttet skole på ungene mine. Det jeg ser er at når man faktisk får en klasse hvor læreren ikke må bruke hele dagen på møter, brannslukking og forsøk på tilrettelegging for urolige og svake elever, er det faktisk rom for å skreddersy et opplegg som fungerer for et barn som ligger et godt stykke foran resten av klassen i realfag.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg synes det er litt snodig å sette en strek under de 3-5% med høyest iq i en klasse og kalle dem "evnerike" og si at de har helt spesielle utfordringer. Det må jo være et kontinuerlig spenn hvor de som er på prosentene under også har tilsvarende utfordringer, bare i litt mindre grad? .

Det er disse ungene som har lengst faglig avstand fra de andre, og det er disse som gjerne ikke finner noen å speile seg i på skolen, nettopp fordi det ikke er noen helt på deres "planet". Man kan føle seg utenfor det sosiale miljøet, fordi man ikke behersker de sosiale kodene som unger flest gjør.

Men ellers er jeg jo helt enig i at det er en gradering her, og at behovet for tpo gjelder alle elever uansett hvilke evner de har. (Det har også kunnskapsministeren sagt på TV nå denne uka i forbindelse med saken i Skodje.

Nå har ikke vi IQ-testet min datter, men hun har alltid vært litt annerledes, aldri vært et barn om man kan si det sånn. Og kunnskapstørst. Heldigvis har hun en superbestevenninne, for jentesamspillet i en klasse fikser hun ikke i det hele tatt. Det er en del utfordringer på det sosiale planet, heldigvis oppdager hun det ikke selv (ennå). Hun er på mange måter en minivoksen i hodet, og kanskje bare 6 år når det kommer til finmotorikk, så jeg synes det er viktig at hun skal få blomstre på det hun er bra på og føler mestring på, på lik linje som de som har de sterkeste evnene andre steder kan (for eksempel på idrettsbanen).

Og i tillegg blir mange unger bråkmakere da de kjeder seg eller føler seg misforstått oftere enn andre barn gjør

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Det er disse ungene som har lengst faglig avstand fra de andre, og det er disse som gjerne ikke finner noen å speile seg i på skolen, nettopp fordi det ikke er noen helt på deres "planet". Man kan føle seg utenfor det sosiale miljøet, fordi man ikke behersker de sosiale kodene som unger flest gjør.

Men ellers er jeg jo helt enig i at det er en gradering her, og at behovet for tpo gjelder alle elever uansett hvilke evner de har. (Det har også kunnskapsministeren sagt på TV nå denne uka i forbindelse med saken i Skodje.

Nå har ikke vi IQ-testet min datter, men hun har alltid vært litt annerledes, aldri vært et barn om man kan si det sånn. Og kunnskapstørst. Heldigvis har hun en superbestevenninne, for jentesamspillet i en klasse fikser hun ikke i det hele tatt. Det er en del utfordringer på det sosiale planet, heldigvis oppdager hun det ikke selv (ennå). Hun er på mange måter en minivoksen i hodet, og kanskje bare 6 år når det kommer til finmotorikk, så jeg synes det er viktig at hun skal få blomstre på det hun er bra på og føler mestring på, på lik linje som de som har de sterkeste evnene andre steder kan (for eksempel på idrettsbanen).

Og i tillegg blir mange unger bråkmakere da de kjeder seg eller føler seg misforstått oftere enn andre barn gjør

Poenget mitt er at det vil måtte være en kontinuerlig skala her, det er ikke sånn at det finnes noe "de andre". Tror jeg. Eller mener du det er sånn at 97% av barna befinner seg under en strek og så kommer det et skikkelig hopp før den neste? Selvfølgelig er det sånn at det er noen som har større avstand til resten av klassen enn andre, men jeg tror ikke på at det er en liten gruppe som ligger et kvantesprang over de andre. For "de andre" er ikke en ensartet gjeng de heller.

Og noen av de smarteste vil slett ikke være utilpasse på grunn av manglende utfordringer, de vil ha det helt greit selv om de helt klart kunne lært mer.

Men noe av greia er vel at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom modenhet i fag og modenhet sosisalt. Og at det ikke er slik at de med de største evnene er de med størst indre drive. Jeg har et barn selv som helt sikkert vil kunne beskrives som evnerikt etter de definisjonene som finnes. Og han har de karaktertrekkene som ofte beskrives i samme åndedrag. Jeg er imiderlitid litt i tvil om det nødvendigvis hører sammen selv om det gjør livet hakket vanskeligere.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Poenget mitt er at det vil måtte være en kontinuerlig skala her, det er ikke sånn at det finnes noe "de andre". Tror jeg. Eller mener du det er sånn at 97% av barna befinner seg under en strek og så kommer det et skikkelig hopp før den neste? Selvfølgelig er det sånn at det er noen som har større avstand til resten av klassen enn andre, men jeg tror ikke på at det er en liten gruppe som ligger et kvantesprang over de andre. For "de andre" er ikke en ensartet gjeng de heller.

Og noen av de smarteste vil slett ikke være utilpasse på grunn av manglende utfordringer, de vil ha det helt greit selv om de helt klart kunne lært mer.

Men noe av greia er vel at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom modenhet i fag og modenhet sosisalt. Og at det ikke er slik at de med de største evnene er de med størst indre drive. Jeg har et barn selv som helt sikkert vil kunne beskrives som evnerikt etter de definisjonene som finnes. Og han har de karaktertrekkene som ofte beskrives i samme åndedrag. Jeg er imiderlitid litt i tvil om det nødvendigvis hører sammen selv om det gjør livet hakket vanskeligere.

Enig i det altså, at overgangen er glidende. Dessuten er det bare et fåtall av ungene som IQ-testes, så man kan jo aldri vite presist hvem det gjelder, men de av ungene som har problemer grunnet manglende tilpasset opplæring, bør jo få det uavhengig av hvor de er på IQ-skalaen.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Enig i det altså, at overgangen er glidende. Dessuten er det bare et fåtall av ungene som IQ-testes, så man kan jo aldri vite presist hvem det gjelder, men de av ungene som har problemer grunnet manglende tilpasset opplæring, bør jo få det uavhengig av hvor de er på IQ-skalaen.

Ja. Og jeg tror man kan være såkalt evnerik og sosialt så gjennomsnitlig at man bare glir inn, og evnerik og sosialt umoden eller evt sosialt sett litt på siden. Forskjellen er vel at man kan ha noen barn som er direkte utilpasse fordi de ikke får faglige utfordringer og som reagerer på noe av samme måten som de mindre sterke elevene som ikke skjønner noe på skolen. (Det blir jo noe av det samme, det som undervises er kjedelig og fullstendig irrelevant for dem). De kommer i tillegg til alle de som ikke når sitt potensiale fordi de kan endel mer enn gjennomsnittet.

Og jeg vil påstå at hvor mange som ikke får nådd sitt potensiale ikke bare er avhengige av sin egen iq, men også hvem som ellers befinner seg i den klassen. Jo mer læreren faktisk frigjøres til å undervise fra gjennomsnittet og opp istedenfor ned, jo mer vil det komme alle de som idag lærer lite til gode. Også de aller smarteste. Jeg tenkte ikke sånn før, men etter å ha fått en lærer og en klasse til barnet mitt hvor det fungerer mer sånn ser jeg at det finnes muligheter i et vanlig klasserom også.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg synes det er litt snodig å sette en strek under de 3-5% med høyest iq i en klasse og kalle dem "evnerike" og si at de har helt spesielle utfordringer.

Jeg er veldig enig med deg i dette. Det finnes en definisjon på evnerike barn, og det er slett ikke alle av de 3-5 % flinkeste som passer inn i den definisjonen. Er man da evnerik eller bare skoleflink?

Knerten min er virkelig eksepsjonelt skoleflink (i alle fag, men spesielt i matte), men det er masse i definisjonen som slett ikke passer på ham.

Og jeg kjenner at jeg egentlig ikke bryr meg om han er evnerik eller skoleflink. Skolen gir ham utfordringer både i lesing, skriving og matte, og etter at de begynte med dette for noen måneder siden så har han virket mer fornøyd med skolen. Grunnen til at det startet var at kontaktlærer henvendte seg til oss, og jeg vil gjerne høre om også hun har merket noen bedring.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg er veldig enig med deg i dette. Det finnes en definisjon på evnerike barn, og det er slett ikke alle av de 3-5 % flinkeste som passer inn i den definisjonen. Er man da evnerik eller bare skoleflink?

Knerten min er virkelig eksepsjonelt skoleflink (i alle fag, men spesielt i matte), men det er masse i definisjonen som slett ikke passer på ham.

Og jeg kjenner at jeg egentlig ikke bryr meg om han er evnerik eller skoleflink. Skolen gir ham utfordringer både i lesing, skriving og matte, og etter at de begynte med dette for noen måneder siden så har han virket mer fornøyd med skolen. Grunnen til at det startet var at kontaktlærer henvendte seg til oss, og jeg vil gjerne høre om også hun har merket noen bedring.

Etter det jeg har lest om Knerten kan det da ikke være spesielt tvil om at han er utrolig evnerik?