Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jo, hvorfor skulle de ikke kunne det?

Smilefjes, da. "La meg se, i dag hjelper jeg alle på avdelingen opp, skifter på sengene deres, vasker dem, gir dem mat og medisiner og så driter jeg i at Pettersen gjorde i buksa rett etter at jeg hadde kledt på han for jeg har bestemt meg for å jobbe litt mindre nå en periode."

Når man jobber med mennesker kan man rett og slett ikke sitte på en full stilling, men samtidig jobbe redusert. Det går ut over noen, nemlig.

[Chanett]

Nå fikk du meg til å grue meg for å ta over kontorløpejobben, kie. Jeg hadde den i barnehagen og første klasse, han har hatt den fra 2-6. klasse og nå er det min tur. Han er heldig som har flexitid (noe jeg ikke har), så da passer det slik at jeg tar det nå som jeg skal være i permisjon/hjemme noen år.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Nå fikk du meg til å grue meg for å ta over kontorløpejobben, kie. Jeg hadde den i barnehagen og første klasse, han har hatt den fra 2-6. klasse og nå er det min tur. Han er heldig som har flexitid (noe jeg ikke har), så da passer det slik at jeg tar det nå som jeg skal være i permisjon/hjemme noen år.

Kontorløpejobben kan være slitsom, ja.

[m^2]

Som sagt - dere snakkerforbi hverandre rine. Smilefjes snakker om en som Til vanlig bidrar hundreogfjøksen prosent i en 100% stilling hvor det er en betydelig reduksjon å "bare" jobbe 100% - som jo er meningen. Det gr fint som hjelpepleier og det .

[rine]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Som sagt - dere snakkerforbi hverandre rine. Smilefjes snakker om en som Til vanlig bidrar hundreogfjøksen prosent i en 100% stilling hvor det er en betydelig reduksjon å "bare" jobbe 100% - som jo er meningen. Det gr fint som hjelpepleier og det .

Der er jeg veldig uenig med deg/dere. Jeg aner ikke hva Smilefjes jobber med, men jeg har inntrykk at at det har noe med datatallelektronikk å gjøre. Uansett er det sikkert lettere for henne å la være å ta på seg nye prosjekter en periode enn det er for en hjelpepleier å la være å hjelpe alle som trenger hjelp når man først er på jobb. Og så kan vi selvfølgelig diskutere til krampa tar oss om det er deres egen feil når de er så dumme at de har valgt en slik jobb og i tillegg er født med en uting som samvittighet, men jeg kommer aldri til å gå med på at man uansett yrke har like stor mulighet til ta grep om egen hverdag og arbeidssituasjon.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Der er jeg veldig uenig med deg/dere. Jeg aner ikke hva Smilefjes jobber med, men jeg har inntrykk at at det har noe med datatallelektronikk å gjøre. Uansett er det sikkert lettere for henne å la være å ta på seg nye prosjekter en periode enn det er for en hjelpepleier å la være å hjelpe alle som trenger hjelp når man først er på jobb. Og så kan vi selvfølgelig diskutere til krampa tar oss om det er deres egen feil når de er så dumme at de har valgt en slik jobb og i tillegg er født med en uting som samvittighet, men jeg kommer aldri til å gå med på at man uansett yrke har like stor mulighet til ta grep om egen hverdag og arbeidssituasjon.

Ok, så det du sier er at det er lettere å sluntre unna på jobb for folk med yrker av smilefjes´ sin og min, siden de har med "nye prosjekter" å gjøre? Enn for hjelpepleiere som må være på jobb når de er på jobb. Mhm. Trukke det gitt
Men at det er rimelig greit for meg med kontorjobb, statlig stilling og snille arbeidsgivere å tilrettelegge rundt min hverdag er klart. Med de kostnadene og ulempene det også har for meg og arbeidsgiveren.

(smilefjes sitt innlegg var forøvrig om en annen bruker, høyt utdannet, som jobbet redusert - i svar til Hattifnatten tror jeg, som sa hun ikke kjente noen med høyere utdanning som også jobbet redusert. Smilefjes modererte seg så med å si at vedkommende ikke hadde sagt hun jobbet _redusert_ men _mindre_, som sannsynligvis betyr at hun nå jobber 100% kontra minst hundreogfjøksen før slik vi kjenner dette mennesket).

[rine]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Ok, så det du sier er at det er lettere å sluntre unna på jobb for folk med yrker av smilefjes´ sin og min, siden de har med "nye prosjekter" å gjøre? Enn for hjelpepleiere som må være på jobb når de er på jobb. Mhm. Trukke det gitt
Men at det er rimelig greit for meg med kontorjobb, statlig stilling og snille arbeidsgivere å tilrettelegge rundt min hverdag er klart. Med de kostnadene og ulempene det også har for meg og arbeidsgiveren.

.

Jeg har ikke sagt at noen her sluntrer unna, (men hvis jeg skulle beskydt noen for det, måtte det være dere statsansatte ) jeg har sagt noe om at enkelte yrkesgrupper har en mye større mulighet til å styre sin egen jobbhverdag enn andre.

Og selvfølgelig er det ingen høyt utdannet FP-kvinne med respekt for seg selv som vil innrømme at hun jobber redusert. Da sier man heller at man vanligvis jobber 140 %, men at man nå har gått ned til 100.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har ikke sagt at noen her sluntrer unna, (men hvis jeg skulle beskydt noen for det, måtte det være dere statsansatte )

Ok, den velger jeg å ikke ta personlig. Men fytte rakkern så fristende det er

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har ikke sagt at noen her sluntrer unna, (men hvis jeg skulle beskydt noen for det, måtte det være dere statsansatte ) jeg har sagt noe om at enkelte yrkesgrupper har en mye større mulighet til å styre sin egen jobbhverdag enn andre.

Og selvfølgelig er det ingen høyt utdannet FP-kvinne med respekt for seg selv som vil innrømme at hun jobber redusert. Da sier man heller at man vanligvis jobber 140 %, men at man nå har gått ned til 100.

... sa læreren. :flirer:

Nuh er jeg ikke høyt utdannet, men jeg har da aldri lagt skjul på at jeg før jobbet 80 %? Fordi jeg måtte. Kabalen måtte gå opp i forhold til aleneforeldertilværelsen. Og så jobbet jeg så mye at jeg fikk masse frihet under ansvar, nå har jeg 100 % stilling og flexer der jeg flexe kan. (Og selvfølgelig jobber jeg i praksis mye mer enn 100 %, men det er fordi jeg har karrierefokus og vil. )

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og selvfølgelig er det ingen høyt utdannet FP-kvinne med respekt for seg selv som vil innrømme at hun jobber redusert. Da sier man heller at man vanligvis jobber 140 %, men at man nå har gått ned til 100.

Jeg skjønner ikke hva du mener her.

[kie]

For ordens skyld: Jeg er fullstendig klar over at ikke alle hjemmeværende har funksjonshemmede barn etc. Men jeg tror også at de store tallene er for generelle og at man vil komme mye nærmere løsninger dersom man ser litt nærmere på hva statistikken representerer, plukker det litt fra hverandre og ser på hva som kan hjelpe i forskjellige situasjoner. Jeg bruker akkurat store omsorgsoppgaver som eksempel fordi det er noe jeg vet noe om og fordi jeg mener det sier litt om at det er et mangfold her.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det jeg tror trenger å plukkes fra hverandre i denne sammenhengen er ikke hvor mange som har funksjonshemmede barn eller pleietrengende foreldre. Der stiller kjønnene stort sett likt. Det man må se på er hvorfor kvinnene er overrepresentert blant dem som jobber deltid.

Nettopp.

[m^2]

"staten" er mye da, husk det.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

"staten" er mye da, husk det.

Ikke i følge Ludvig den 14.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ikke i følge Ludvig den 14.

Ha ha ha, konge!

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

"staten" er mye da, husk det.

Ja, staten er mye. Altfor mye.

[kie]

m^2: Det er forskjell på kommuner, ja. Samtidig så hender det jo at tiltak overføres/videreføres når man flytter. *krysser fingre*

Fra NOVA-rapporten om omsorgslønn:

Sitat:

Ordningen er altså beskjeden i antall, men også i den forstand at det er
små beløp som utbetales til den enkelte mottaker. Det omsorgsarbeidet som
kompenseres utgjør bare en liten del av det omsorgsarbeidet familiene
utfører. Som nevnt er antall timer gjerne lavt, ned til 5–6 timer per uke og
sjelden opp mot 20, i gjennomsnitt ca. 10 timer, til relativt lav timebetaling
(90–100 kr per time). Beløpet (i gjennomsnitt ca. kr 57 000 per år) vil
normalt ligge langt unna inntektstapet pga. redusert jobb eller skifte til jobb
som kan kombineres med omsorgsoppgavene. Fylkesmannen i Hordaland
undersøkte bruken av omsorgslønn i kommunene i sitt fylke i 1995 og fant
at minstebeløpet i flere kommuner og bydeler i Bergen den gang var ned mot
200 kr per. måned (Fylkesmannen i Hordaland 1996).

[kie]

Veldig gode poeng, gajamor.

[kie]

Det som har vært et problem jeg har vært borti har vært at ting har vært for diffust. I alle fall i starten. Det som nå er atypisk autisme var ikke klart og tydelig det da ungen var liten. Man så at barnet var annerledes, men ikke nok til at man slapp miljøforklaringene. Så da opplever man mange spekulasjoner (bl.a. at han var slik fordi jeg hadde bekkenløsning da jeg gikk med lillesøsteren og han sikkert var understimulert eller kanskje overstimulert i en stor familie osv.) og særdeles lite rettigheter.

I følge et familiemedlem som har jobbet som koordinator for familier med funksjonshemmede barn (før kommunen med et pennestrøk fjernet stillingen for å spare penger) sier at det er et ganske vanlig problem. Miljøtenkningen står sterkt og det er en sterk tilbøyelighet for å komme med hypoteser i den retningen fremfor noe annet. Noe som forsinker prosessen med å sy sammen et riktig opplegg, riktig avlastning osv. Som igjen kanskje gjør at foreldrene har en helt annen kapasitet enn de hadde for flere år siden.

Nå har dere diskutert masse mens jeg var ute.

Det jeg lurte på var hvorfor man ikke kan være hjelpepleier i deltidsstilling? Eller frisør? Jeg skjønte ikke problemet jeg.

Man kan jo ikke jobbe deltid og kreve full lønn - men det kan man ikke som ingeniør eller lege heller.

Dersom man jobber 50-timers uker og føler at man har roet veldig ned og flommer av overskudd med å jobbe bare 40 så er jo det greit - det finnes da både leger og bilmekanikere som jobber masse - mye mer enn fulltid?