Passe på så han ikke blir homo ...

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg tror kanskje de fleste er mer vare for reaksjoner på sex- og følelseslivet sitt enn på yrke og arbeidssted.

For andre igjen er det der same shit, different wrapping.

[vixen]

Jeg har så mange homofile venner at jeg tenker ikke på det som "unormalt". Hvis det derimot skulle dukke opp en Frp-velger i min omgangskrets ville det ført til mer dramas.. Vet jo at statistikken sier noe annet, men hva som er "normalt" vil jo variere litt etter hvor du bor og hvilke folk du omgås. Selv om barn så klart møter andre meninger i skole/fritid så tror jeg allikevel at den ballasten man har med seg hjemmefra har mye å si for hvordan man vil akseptere den siden av seg selv. Jeg tror at det kommer til bli lettere og lettere å være homofil i Norge,men for noen kommer det nok til å være en smertefull prosess å erkjenne sin homofile legning selv om samfunnet rundt godtar det aldri så mye. Normalen (her i betydning som det mest vanlige) vil det jo aldri bli. Forhåpentligvis vil våre verdier og meninger ha såpass mye å si at vi kan lette en ev prosess i stor grad.

[Harriet Vane]

Det er vel lettere å være homo nå enn før, siden det ikke er forbudt ved lov lenger, men det er virkelig ikke alle steder det er kult å være homo, nei. :fra bygdehelvete:

Jeg har en kunstnersøster. Don't get me started. Neida, man trenger jo ikke betale regninger når man tjener et høyere formål. Mor og far kan betale!?

Rine: Din "det ville jo være enklere å bare fåt til å bli gravid uten hjelp" fremstår som hardnakket naiv på sitt beste og forferdelig nedlatende og tåpelig på sitt verste. Du må antagelig legge til det teite tonefallet som jeg hører innleggene dine med for å virkelig få med deg hvor latterlig det lyder. Hvis du leser innleggene dine med Linni Meisterstemme, så skjønner du gjør meg så irritert

Jada, det er noe feil med meg og du er helt superduper i din reproduksjonsevne. Heia deg!

[Odelia]

Siden dette ikke er noe man styrer selv syns jeg det var ganske grovt av venneparet ditt å fremlegge en slik holdning mens barnet var i rommet (uten barnet til stede også forøvrig). Jeg hadde absolutt sagt noe igjen, for jeg har nulltoleranse for slike holdninger.

Når det er sagt skal jeg ærlig si at jeg absolutt hadde foretrukket at barna mine er heterofile, slik jeg ser det nå. Dette fordi det er denne legningen jeg kjenner og har erfaring med, og dermed føler meg tryggere på dersom de har spørsmål rundt kjærlighetsforhold eller seksualitet (som bygger på heterofilitet). Men ser jeg bort fra mine preferanser knyttet til det å dele erfaringer er det absolutt viktigste at de blir lykkelige. Om det innebærer at de er homofile og må gjennom tøffe tider med åpenhet, tap av venner, ulike former for assistert befruktning/surrogati/adopsjon for å få barna sine så får det så være så lenge det gjør dem lykkelige. Da tror jeg også de er mer rustet for å tåle den motgangen som måtte komme, men uansett hva det skulle bli av dem vil de ha støtte hos familien så lenge de fortsatt er empatiske mot folk rundt seg.

Når det gjelder hvorfor menn blir homofile var det en teori om at embryoet ble utsatt for økte østrogenmengder under visse uker i tidlig svangerskap. Hvorvidt denne hypotesen er bevist/tilbakebevist aner jeg ikke, men det er i alle fall dette jeg tenker som årsak når jeg tenker på homofili.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Odelia, her.

Siden dette ikke er noe man styrer selv syns jeg det var ganske grovt av venneparet ditt å fremlegge en slik holdning mens barnet var i rommet (uten barnet til stede også forøvrig). Jeg hadde absolutt sagt noe igjen, for jeg har nulltoleranse for slike holdninger.

Når det er sagt skal jeg ærlig si at jeg absolutt hadde foretrukket at barna mine er heterofile, slik jeg ser det nå. Dette fordi det er denne legningen jeg kjenner og har erfaring med, og dermed føler meg tryggere på dersom de har spørsmål rundt kjærlighetsforhold eller seksualitet (som bygger på heterofilitet). Men ser jeg bort fra mine preferanser knyttet til det å dele erfaringer er det absolutt viktigste at de blir lykkelige. Om det innebærer at de er homofile og må gjennom tøffe tider med åpenhet, tap av venner, ulike former for assistert befruktning/surrogati/adopsjon for å få barna sine så får det så være så lenge det gjør dem lykkelige. Da tror jeg også de er mer rustet for å tåle den motgangen som måtte komme, men uansett hva det skulle bli av dem vil de ha støtte hos familien så lenge de fortsatt er empatiske mot folk rundt seg.

Når det gjelder hvorfor menn blir homofile var det en teori om at embryoet ble utsatt for økte østrogenmengder under visse uker i tidlig svangerskap. Hvorvidt denne hypotesen er bevist/tilbakebevist aner jeg ikke, men det er i alle fall dette jeg tenker som årsak når jeg tenker på homofili.

Jeg synes noen av de holdningene du gir uttrykk for her er bortimot like fordomsfulle som dem det refereres til i hovedinnlegget. For det første tror jeg ikke følelseslivet til homofile er radikalt forskjellig fra heterofiles (sånn med tanke på rådvigning og veiledning dersom barna dine skulle vise seg å være homofile), og dessuten synes jeg forsøk på årsakforklaringer på homofili som ikke underbygges av konkrete fakta nærmest høres ut som "urban legends" mer enn seriøse hypoteser, og setter spørsmålstegn ved grunnen til at mange ser ut til å ha et enormt behov for å spørre "hvorfor eller hvordan blir noen homofile". På linje med at det kan kureres ved bønn eller medisinsk behandling dersom en bare finner årsaken.

Oppsummert: "Ja, ja, han får nå bare bli homofil, så lenge han er lykkelig." :resignert stemme:

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg synes noen av de holdningene du gir uttrykk for her er bortimot like fordomsfulle som dem det refereres til i hovedinnlegget. For det første tror jeg ikke følelseslivet til homofile er radikalt forskjellig fra heterofiles (sånn med tanke på rådvigning og veiledning dersom barna dine skulle vise seg å være homofile),

Næh. Jeg synes ikke dette høres mer dramatisk ut enn når jeg som var jentemamma fra før av, var litt skeptisk til tanken på å få gutt, for "jeg var jo bare vant til jente". Det er klart ting er litt annerledes om ungdommen ens er homofil, med tanke på opplæring i bruk av prevensjon, hvordan seksuallivet fortoner seg osv. Men det er jo bare å sette seg inn i det og lære litt om det.

shute: får håpe at etterhvert som flere og flere blir kjent med deg og andre damer med kone og barn, så blir folk også vant til det, og så blir det færre homofilibetroelser også etterhvert. Å spørre om folk er gift og har barn, kan jo by på pinlige situasjoner i mange tilfeller. Selv synes jeg det er ille nok å forholde meg til om noens partner er samboer eller gift med vedkommende. Det blir litt sånn "åh, samboere, ja, nei jeg mente ikke at dere må være gift, altså" (bare inni hodet mitt, da).

Jeg skulle ønske det ble mer rom for å være annerledes på flere områder i samfunnet vårt. At det å være som alle andre ikke nødvendigvis er normen alltid. At det å være homofil vil føles litt som å ha cøliaki: man kan ikke få alt det som "alle de andre har" (i form av normalitet, og det å unnfange barn på egenhånd), men man kan få mye annet som er like bra (forhåpentligvis ekteskap og barn etterhvert!). (Jeg er klar over at det er en banaliserende sammenligning per nå, men som sagt, håper jeg at vi en gang kommer dit at det ikke er noe større problem enn som så. Cøliaki har ikke akkurat bragt meg inn i noen identitetskrise..).

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Næh. Jeg synes ikke dette høres mer dramatisk ut enn når jeg som var jentemamma fra før av, var litt skeptisk til tanken på å få gutt, for "jeg var jo bare vant til jente". Det er klart ting er litt annerledes om ungdommen ens er homofil, med tanke på opplæring i bruk av prevensjon, hvordan seksuallivet fortoner seg osv. Men det er jo bare å sette seg inn i det og lære litt om det.

Ja, var det ikke nettopp det jeg prøvde å formidle da? At det ikke er radikale forskjeller det handler om her?

Og du, cøliaki? Cøliaki er jo en medisinsk lidelse, den sammenligningen ble litt søkt. Målet må vel være å netttopp gå bort fra tanken om at homofili er en sykdom. Motsatt-kjønnsintoleranse, lissom?

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Ja, var det ikke nettopp det jeg prøvde å formidle da? At det ikke er radikale forskjeller det handler om her?

Nei, det virket på meg som om du beskyldte Odelia for å ha homofobe holdninger på bakgrunn av at hun syntes hun ville være mer bekvem med å ha en heterofil ungdom. Man kan godt si at det er homofobt å aller helst ønske seg et heterobarn, fordi det er mest bekvemt, på samme måte som det kan føles kjønnsdiskriminerende å aller helst ønske seg det samme kjønnet på barn nummer to som barn nummer en har. Men i begge tilfeller er det snakk om en nokså forbigående følelse, som Odelia ser ut til å være klar over at ikke har så stor betydning hvis hun først havner i situasjonen.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Ja, var det ikke nettopp det jeg prøvde å formidle da? At det ikke er radikale forskjeller det handler om her?

Og du, cøliaki? Cøliaki er jo en medisinsk lidelse, den sammenligningen ble litt søkt. Målet må vel være å netttopp gå bort fra tanken om at homofili er en sykdom. Motsatt-kjønnsintoleranse, lissom?

Himmel! Det var altså ikke meningen å klassifisere homofili sammen med cøliaki, altså. Ærlig talt! Jeg prøvde å få frem at følelsen av å være annerledes ikke trenger å være særlig identitetsopprørende (som når man har cøliaki), og at jeg håper at annerledesfølelsen ved å være homofil kunne vært på dèt nivået (og sikkert er det for mange). Men det trenger ikke være noe galt i å være annerledes, var det jeg ville fram til.

Himmel, man kan jo ikke si et kvekk i denne tråden uten å være homofob. Og skal man la være å diskutere temaet er man sikkert fornektende og tier ihjel problemene.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Oppsummert: "Ja, ja, han får nå bare bli homofil, så lenge han er lykkelig." :resignert stemme:

"Det er helt greit, bare de holder seg til sine egne".

Opprinnelig lagt inn av Claire

Men jeg klarer ikke helt å se hvorfor homofile skal plasseres i den "annerledes-båsen". Selv om jeg skjønner at det er rent tekniske ulikheter mellom det å være homofil og heterofil.

Så enkelt kan det sies. Det var dette jeg prøvde å si med litt flere ord i går. Håper dagen i dag blir en bedre internettdag.

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg synes noen av de holdningene du gir uttrykk for her er bortimot like fordomsfulle som dem det refereres til i hovedinnlegget. For det første tror jeg ikke følelseslivet til homofile er radikalt forskjellig fra heterofiles (sånn med tanke på rådvigning og veiledning dersom barna dine skulle vise seg å være homofile), og dessuten synes jeg forsøk på årsakforklaringer på homofili som ikke underbygges av konkrete fakta nærmest høres ut som "urban legends" mer enn seriøse hypoteser, og setter spørsmålstegn ved grunnen til at mange ser ut til å ha et enormt behov for å spørre "hvorfor eller hvordan blir noen homofile". På linje med at det kan kureres ved bønn eller medisinsk behandling dersom en bare finner årsaken.

Oppsummert: "Ja, ja, han får nå bare bli homofil, så lenge han er lykkelig." :resignert stemme:

Da tror jeg du misforstår meningen i innlegget mitt Det er klart det finnes forskjeller mellom homofilt, seksuelt samliv og heterofilt, seksuelt samliv. Et homofilt kjærlighetsforhold kan også innebære helt andre problemstillinger enn jeg, som heterofil, er vant med. Jeg har såpass mange homofile venner at jeg har fått med meg slike forskjeller - uten at jeg sier disse forskjellene er av negativt art. Jeg sier bare at jeg føler meg tryggere på den andre biten fordi det er den jeg har erfaring med, og dermed foretrekker jeg denne (av den grunn at jeg er et vanedyr og ikke fordi jeg er homofob). Men dette er også det eneste jeg kan forestille meg skulle være en "ulempe", og dermed burde det ligge i kortene at jeg ikke syns det hadde vært verdens undergang om barna mine ble homofile.

Når det gjelder tesen om årsaken bak homofili som jeg nevnte kort (siden jeg ikke anså dette som essensielt i diskusjonen) er dette en tese som i sin tid ble dokumentert i den grad man kunne dokumentere dette så det er nok mer enn en "urban legend". Det finnes en bok som går veldig grundig til verks i forklaring, dokumentasjon, undersøkelser, ect om akkurat dette, men jeg husker verken hva den heter eller har ork til å lete opp informasjon om dette (men jeg har den i bokhylla et sted så om nysgjerrigheten din skulle ta overhånd er det bare å gi lyd). I motsetning til deg syns jeg det er spennende med litt vitenskapelig tyngde bak slike grunnleggende ulikheter, for jeg tror at det finnes en vitenskapelig forklaring på de fleste funksjonene (åndelige som anatomiske) i oss uten at jeg nødvendigvis prøver å finne en kur mot det (en sammenligning jeg forøvrig finner merkelig).

Og parodien din på mitt utsagn om at jeg ønsker barna mine lykkelige kan jeg ikke si jeg skjønner helt. For min del ønsker jeg ikke barna mine et problemfritt liv så lenge de får et lykkelig liv (uavhengig av om det innebærer homofili, assistert befruktning, eller andre ting som måtte gi dem noen ekstra hindere å forsere). Med det underforstått at homofile barn for min del er et tilnærmet ikke-eksisterende problem, og at det finnes langt viktigere ting jeg heller ønsker at barna skal passe seg for (siden det her var snakk om at "han må passe seg så han ikke bli homo").

Jeg ville nå tro at ethvert oppegående menneske skjønte at innlegget mitt slettes ikke hadde verken skjulte eller dårlig skjulte homofobe fordommer, men om man skal måtte gardere seg på alle bauger før man legger ut et innlegg her inne kjenner jeg at det fort kan bli slitsomt (i så fall anbefaler jeg at ikke-oppegående folk lar være å lese innleggene mine).

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg synes noen av de holdningene du gir uttrykk for her er bortimot like fordomsfulle som dem det refereres til i hovedinnlegget. For det første tror jeg ikke følelseslivet til homofile er radikalt forskjellig fra heterofiles (sånn med tanke på rådvigning og veiledning dersom barna dine skulle vise seg å være homofile), og dessuten synes jeg forsøk på årsakforklaringer på homofili som ikke underbygges av konkrete fakta nærmest høres ut som "urban legends" mer enn seriøse hypoteser, og setter spørsmålstegn ved grunnen til at mange ser ut til å ha et enormt behov for å spørre "hvorfor eller hvordan blir noen homofile". På linje med at det kan kureres ved bønn eller medisinsk behandling dersom en bare finner årsaken.

Oppsummert: "Ja, ja, han får nå bare bli homofil, så lenge han er lykkelig." :resignert stemme:

Dette innlegget syns jeg blir helt tullete. Klart man må kunne snakke om årsaker til homofili uten å bli tillagt holdninger! Hva blir det neste: kan jeg ikke forklare ungene mine at noen mennesker har mørkere hud enn andre, fordi de er bedre tilpasset mye solskinn? Er jeg en ginger-hater hvis jeg gjengir teorier jeg har hørt om hvorfor enkelte har rødt hår?

Homofili er et biologisk faktum. Du finner det hos alle befolkningsgrupper og de fleste dyrearter. Det må da være lov å være nysgjerring på fenomenet uten å bli tillagt meninger om enkeltindivider.

Og hvis noen av ungene mine skulle vise seg å foretrekke kvinnfolk over mannfolk (eller på linje med), så hadde jeg selvsagt lest meg opp på queer theory, lest statistikker og forskning, og snakket med homofile om hvordan livet deres er. Kunnskap har en verdi i seg selv, og jo mer man vet, jo mindre fordommer får man.

Du skulle sett foreldrene mine da jeg bestemte meg for å bli paleontolog. Her hadde familien i generasjoner vært filologer og humanister. Det nærmeste de kom til en realist var 3 slektstrinn ut. De visste ikke hvordan de skulle forholde seg til slike. Hva skulle vi snakke om rundt middagsbordet? Det var jo så mye enklere med søsknene mine som man kunne diskutere ordklasser og filosofer med. Så da oppsøkte de venner og bekjente som drev på med biologi og geologi og slikt og prøvde å lære mer.
Mamma trøstet seg med at jeg ihvertfall ikke ble økonom.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Homofili er et biologisk faktum. Du finner det hos alle befolkningsgrupper og de fleste dyrearter. Det må da være lov å være nysgjerring på fenomenet uten å bli tillagt meninger om enkeltindivider..

Nå dreide jo akkurat denne tråden seg om hvordan en ville reagert om egne barn skulle vise seg å være homofile, ikke hva slags forskning, vitenskap og teorier (eventuelt kvasiforskning, kvasivitenskap og kvasiteorier) som finnes på området. Så da handler det vel til en viss grad om enkeltindivider, i og med at flere skriver innlegg om hvordan de ville reagert.

Nysgjerrig på "fenomenet" må man gjerne være. Men at det er stadfestet at det er et biologisk faktum er jeg ikke helt med på. Der er vel juryen fortsatt ute.
Rettelse: Det er vel forsåvidt et biologisk faktum, jeg tenkte vel mer på arv vs miljø. Men dette er ikke mitt område i det hele tatt. :understreker:

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Og hvis noen av ungene mine skulle vise seg å foretrekke kvinnfolk over mannfolk (eller på linje med), så hadde jeg selvsagt lest meg opp på queer theory, lest statistikker og forskning, og snakket med homofile om hvordan livet deres er. Kunnskap har en verdi i seg selv, og jo mer man vet, jo mindre fordommer får man..

Det blir noe litt annet enn å ha en bok stående ett eller annet sted som man ikke husker tittel eller forfatter på eller i det hele tatt sannhetsgehalten eller relevansen i. Det er ikke kunnskap. Det er fabling.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Det blir noe litt annet enn å ha en bok stående ett eller annet sted som man ikke husker tittel eller forfatter på eller i det hele tatt sannhetsgehalten eller relevansen i. Det er ikke kunnskap. Det er fabling.

Det er faktisk en anerkjent teori at homofili kan skyldes hormonell påvirkning i livmoren. Og det er mange ting som taler for teorien, blant annet viser tvillingstudier at det er en biologisk komponent vedrørende homofili og man har ikke greid å finne et homogen. Qeer teorien er den som er trendy nå, da.

Jeg er helt enig med deg i at denne tråden ikke er den beste plassen å diskutere teori og fakta, i og med at den har en helt annen vinkling. Men det blir litt pussig når du avviser anerkjente teorier om homofili som fabling.

[Skremmern]

Erfaring med.

[maria78]

La barn være barn, min sønn var også veldig preget av "jenteting" men han er ungdom nå og skater og er fortsatt gutten min, uansett hva han måtte finne ut av sin seksuelle legning så tror jeg nok ikke at lek med dokker, sminke eller kjoler har hatt noen som helst påvirkning, det var bare en gutt som ville prøve og gjøre det samme som de rundt seg, tror ikke det er noen større sansynlighet for at en jente som vokser opp i en bilmotor med mekking blir lespisk..

[Sitron]

Jeg lurer på om jeg skal satse på metrofil sønn fremfor homofil.

[shute]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg lurer på om jeg skal satse på metrofil sønn fremfor homofil.

Det er jo so last year.

Nei, gå for sånn "queer theory-fantast som nekter å anerkjenne kjønn som biologisk fenomen," så er han i hvert fall litt trendy. Om han skynder seg, vel og merke.

[Kitty Bastard]

Jeg satser på at de blir polyamorøse hele hurven. DET burdet det i alle bli noen barnbarn av.