Helt husmorhappy

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg følger forresten en annen slags husmorblogg, nemlig www.thepioneerwoman.com. Også en hjemmeværende dame, som attpåtil driver med homeschooling. Men den er veldig anderledes. Den sprudler, og selv om hun på sitt vis er opptatt av fasade, så skravler hun i vei om nettopp de sidene som ikke er like idylliske, de som gjør oss menneskelige.

Jeg syns det er spennnende å lese om slike mennesker. Kul og inspirerende blogg.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Det er bare en ting jeg får lyst til når jeg ser i bloggen hennes. Jeg får så lyst til å bli flink til å kle meg selv som en voksen dame og ikke som en avdanka tenåring som freaker innimellom. Men når har jeg mulighet til å bruke slike ordentlige dameklær? Så og si aldri. Jeg trenger en kontorjobb, kjenner jeg.

Jeg fikk...
lyst til...
la være...
kjenner jeg.

[Tallulah]

Jeg leser mange blogger, og det som er felles for de som jeg syns er virkelig gode, er bra språk, åpenhjertlighet som ikke går over i utlevering, godt humør og lite følelse av regissering, selv om sistnevnte helt klart er tilstede i mange av dem. Jeg trenger ikke være spesielt enig med alle, ei heller lever alle liv jeg ønsker å leve, så det er ikke meningen å henge ut noen.

[Siri]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg leser mange blogger, og det som er felles for de som jeg syns er virkelig gode, er bra språk, åpenhjertlighet som ikke går over i utlevering, godt humør og lite følelse av regissering, selv om sistnevnte helt klart er tilstede i mange av dem. Jeg trenger ikke være spesielt enig med alle, ei heller lever alle liv jeg ønsker å leve, så det er ikke meningen å henge ut noen.

[Tilden]

Jeg er blandt de som har valgt å jobbe redusert en periode. Jobber 80% med litt kortere dager og stortrives! Gutta går rett hjem fra skolen og minsten får bittelitt kortere dager. Får unna lekser i fred og ro *kremt*, og middagen i magen relativt tidlig. Har råd til det, og skulle mannen finne på å gå fra meg har jeg råd til det og

Tidligere har mannen jobbet redusert en periode og det var også vellykket. Men akkurat nå passer det jobben min best.

Bloggmateriale er vi dog ikke. Ville nok blitt mer komisk enn inspirerende. Kaller meg ikke sirkusdirektør for ingenting.

[Polyanna]

Tanken på 80 % har slått oss også, men jeg absolutt nekter å gjøre mindre av noe jeg liker, for å få mer tid til noe jeg hater (husarbeid ). Så vi kjøper heller en del fritid på andre måter, og har på den måten mer fleks og "harmoni" enn vi ellers hadde hatt.

Dessuten: Hos oss ville det definitivt vært et kjønnet valg. Mannen min ville absolutt ikke jobbet deltid, mye pga. egne forventninger til seg selv som "forsørger", tror jeg, så da hadde det måttet bli meg. Og jeg tror det er ganske vanlig.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Det er dine inntrykk. Når det gjelder kvinner som har valgt å være 100% hjemme, så er jeg et stykke på vei enig med deg i at det er gjennomtenkte valg at en av dem skal være hjemme. Og at det sikkert ikke er et lett valg å ta. Men hvorfor er det nesten alltid sånn at det "tilfeldigvis" passet best at det var kvinnen? Og så har jeg møtt titalls kvinner som jobber redusert, både her inne og IRL, som grunngir at det er nettopp de som gjør det og ikke mannen, med 1) Lønn (han tjener mest) og 2) Holdninger på mannens arbeidsplass. Og da synes jeg at en smule systemkritikk er på sin plass - de færreste tar sine valg i en boble.

Det er det som er så vanskelig, synes jeg. Ser man helhetlig på det, så er det åpenbart at det er noe galt med "systemet". Samtidig kan det på individnivå være et helt riktig valg og da kan det fort bli feil å dra "systemfeilene" ned på akkurat det individet. For i den store grupper kvinner som har valgt å være hjemme så er det jo også noen som valgte rett uavhengig av "systemet".

Vanskelig å sette ord på. Selv har jeg jo i mer enn halvparten av vår "en må være hjemme"-tid vært den som ikke var det og opplevd å bli "diskriminert" den andre veien. Omsorgsoppgavene, prioriteringene og fokuset ble først ansett som ok da det var en mann som utførte det. Da jeg var hjemme var jeg heldig som hadde en mann som "lot meg gå hjemme og kose meg". Da vi byttet på var jeg heldig som hadde en mann som tok seg av hjemmet så jeg kunne "kose meg" på jobb. Uansett hvordan man snudde situasjonen så ble det hva han, som hankjønn, utrettet som var det prisverdige. Verdien av min innsats, enten den var hjemme eller på i yrkeslivet, var mindre fordi jeg ikke var mann.

Tidene er heldigvis i forandring også. Jeg har hatt barn såpass lenge at jeg husker hvordan folk lurte på hva som var galt med meg som mor, siden jeg "lot" mannen overta så mye med ungene. Nå opplever jeg at det kan bikke litt vel mye i andre retningen. Det er nesten galt å velge tradisjonelt selv når det alternativet er det beste.

Damen bak hjemmemamma.com, sier det slik:

Sitat:

Jeg har aldri sett noe glasstak. Ikke kjenner jeg noen andre som har stanget i det heller. Men det hender dog rett som det er at jeg planter trynet mitt godt inn i en glasskjøkkendør. For jeg kan nemlig gjøre alt, jeg. Jeg kan jobbe på oljeplattform og jeg kan skru bil, og jeg kan tilogmed *gisp* gå på universitetet om jeg vil. Men det jeg IKKE kan, er å si høyt at jeg mer enn gjerne er hjemmemamma utover både foreldrepermisjon og småbarnstid.
Verden ligger for mine føtter. Bare den ikke ligger på kjøkkenet. Da har jeg nemlig et problem.

Selv har jeg beskrevet mitt standpunkt bl.a. slik:

Sitat:

Om man virkelig mener at kvinner skal være voksne og bestemme over egne liv, så må man også godta at de velger noe annet enn det man selv vil de skal. Man trenger ikke å synes at valgene er de beste, men hersketeknikker, latterliggjøring og personkarakteristikker blir for dumt. Da er man ikke for kvinners rett til selv å velge. Da vil man bare være enda en som bestemmer over andre kvinner. Og jeg liker altså ikke å bli fortalt hva jeg skal gjøre og hva jeg skal velge, verken med forbud eller hersketeknikker. Ja, jeg ser at det grenser til særhet, men min valgfrihet er altså umåtelig viktig for meg og jeg har liten tiltro til folk som sier de støtter den samtidig som de prøver å styre den.

Når man klarer å diskutere systemet uten å true nettopp denne valgfriheten og respekten for at andre kan være kompetente mennesker i stand til å ta et valg, selv om de attpåtil (ironi) er kvinner. Da er jeg med.

Omsorgsoppgaver er ikke bare fint når menn utfører det og jeg ønsker å bli vurdert for innsatsen min uavhengig av kjønn. Også dersom innsatsen foregår på hjemmebane. Jeg har tross alt til dags dato ikke brukt kjønnsorganene mine til huslige sysler, så jeg synes det blir irrelevant at de skal avgjøre verdien av hva jeg gjør med hode, hender og tilstedeværelse. Jeg vil vurdert etter innsats og ikke kjønn. Også når det kommer til ivaretakelse av familie og hjem.

[him]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er det som er så vanskelig, synes jeg. Ser man helhetlig på det, så er det åpenbart at det er noe galt med "systemet". Samtidig kan det på individnivå være et helt riktig valg og da kan det fort bli feil å dra "systemfeilene" ned på akkurat det individet. For i den store grupper kvinner som har valgt å være hjemme så er det jo også noen som valgte rett uavhengig av "systemet".

Jeg er helt enig med deg. Og det er jo nettopp derfor jeg prøver å gjøre et poeng ut av at man bør være enig om hva man diskuterer. Når man for eksempel diskuterer statistikk som sier at homofile har høyre risiko for selvmord i tenårene enn hetrofile, så snakker man ikke om homofile på individnivå. Den ene homofile tenåringen man kjenner kan være dobbelt så lykkelig som de andre tenåringene, det er ikke relevant i diskusjonen.

Og vica verca, hvis folk etterlyser personlige erfaringer og opplevelser så trenger man ikke å komme drassende med statistikk og teori. Jeg ville aldri i en tråd som startet som "Hjelp! Sønnen min er homofil, hva skal jeg si for å vise at jeg støtter han?" begynt å dradd inn ting som at homofil adferd er kjent blant dyr og teorier om hormonpåvirkning i livmoren kan gjøre at man blir homofil. Det er ikke alt som passer overalt.

[Amelie]

Kie:

[Chanett]

Vi kvinner har et reelt valg så lenge valget vårt, Gud forby at det er noe annet, er å velge full jobb. Om man skulle ønske å velge noe annet kan man ikke velge det. Ja, fordi da hemmer man likestillingen og er upolistisk korrekt.

Hurra for valgfriheten som de som velger "rett" har!

[kie]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg tenker vel at i det øyeblikket man som mor ikke kan blogge om fireåringer som ikke vil legge seg eller seksåringer som har gjort vannflomeksperiment på kjøkkengulvet - vel, da er det ikke så mye mamma igjen i mammabloggingen.

Det er fasade. Image. Kaldt.

Men helt sikkert strålende for de som liker det.

Sånn er det jo med mye blogging. Moteblogging, for eksempel.
Man må visstnok være ung, lekker og moteriktig for å virkelig få det til. Bilder fra da man var iført sykehusskjorte, nettingtruse, bleie og på stigende lystgassrus er visst ikke bra nok som moteblogging. Har jeg hørt.

Men altså: I de fleste bloggsjangerne er det nok en tendens til "fake it 'til you make it"-trenden. "Jobbe hjemmefra"-bloggere som visstnok tjener massevis av penger, interiørblogger som fremstiller det perfekte, mammablogger som viser frem solsiden, bryllupsplanleggingsblogger som er full av harmonisk pjatt om ringer og kjole og valg av sanger, men sjelden nevner kranglingen over gjestelista osv.

Jeg har inntrykk av at det finnes et sjikte i bloggverdenen som minner om ukeblader med glanset papir og rosa briller og at dette sjiktet gjør stor suksess. Både i forhold til å bli plukket opp i media og rent økonomisk. Det er rendyrket, pent og pyntelig og man finner en ganske stor tilhengerskare som har bloggen nesten som dagdrømmateriale.

I tillegg tror jeg det har en forsterkende effekt. Jo flere som kjenner til bloggen din, jo mer luker du vekk. Jeg modererte meg i alle fall en del da jeg ble gjenkjent som nabo, forelder med barn i samme klasse osv. Det blir liksom ikke det samme å skrive om avslutningshelvetet og hyperaktive foreldre som bare MÅ planlegge enda flere avslutningsgreier på toppen av det hele, når noen har identifisert seg som "mammaen til Truls i klassen til datteren din". Eller "dumme ting hørt på helsestasjonen" når en annen viser seg å være sekretæren på helsestasjonen. Har jeg hørt. *kremt*

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det blir liksom ikke det samme å skrive om avslutningshelvetet og hyperaktive foreldre som bare MÅ planlegge enda flere avslutningsgreier på toppen av det hele, når noen har identifisert seg som "mammaen til Truls i klassen til datteren din". Eller "dumme ting hørt på helsestasjonen" når en annen viser seg å være sekretæren på helsestasjonen. Har jeg hørt. *kremt*

Nei, der har man jo nettopp balansegangen mellom åpenhjertlig og utleverende som jeg syns mange mammabloggere ikke akkurat greier med eleganse.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er helt enig med aC, hvis du ikke kan skrive om at du bærer trassetrollet ut av butikken mens handlevognen står igjen, om ettåringen som aldri vil sove, at det er vanskelig med bleieslutt, at vokabularet til ungen kun består av NEEEEI! eller at det noen dager kjennes som om man bare vasker tøy og vasker tøy og vasker tøy, samtidig som seksåringen mener hun ikke har NOE å ha på seg, eller at noen bestemmer seg for å overraske med kake og kaffe om morgenen og resultatet er et kjøkken som ser ut som Hiroshima og det er kaffebønner overalt og mange av dem er spist av minsten, da er det mammablogging. Det er jo ingen mennesker innenfor normalpatologien som kjenner seg igjen i krampeharmonien.

Her er jeg enig med deg. Krampeharmoni kan bli uinteressant. Eller, i beste fall, interessant på en litt eh.. spesiell måte. Men de færreste kjenner seg igjen i Glamour og Hotell Cæsar. Allikevel mangler det ikke på seere. Ukebladdrømmen selger stort.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

"vi har det så deilig hele tiden, jeg får orgasme hver kveld og ungene sover hele natten og aller bare så utrolig jævlig innihelvete lykkelige, mer muffins?"

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg får mest lyst til å bruke rødblyant jeg.

Eller:

...jeg får...
mest lyst til...
... å ...
bruke rødblyant...

Men jeg fikk en veldig god oppskrift på scampisalat, den skal prøves ut!

Jeg måtte bare kommentere denne siden jeg sporadisk har vært innom den bloggen siden hun deltok i Puls for en stund siden. Hjernen min holder på eksplodere av den skrivemåten!! Det gjør nesten fysisk vondt. Avsporing, men det måtte ut.

[Pebbles]

Klarer ikke å finne bloggen, jeg. Link?

[Callisto]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Her er forresten bloggen hennes: http://dentinista.blogspot.com/

Det er greit å legge inn adressen ja? Det er jo en offentlig side hvor hun fremstår lett identifiserbar.

Her.

[Pebbles]

Takk!

[Pebbles]

....den
var...
litt
kjedelig...?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

"vi har det så deilig hele tiden, jeg får orgasme hver kveld og ungene sover hele natten og aller bare så utrolig jævlig innihelvete lykkelige, mer muffins?" blir litt uinteressant.

Ikke når det er du som skriver det, Mim, ikke når det er du.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Og hva skjer med de ungene som skal leve opp til kravene om vellykkethet og lykke? Alle som har vært så vidt borti litt barnepsykologi vet jo at det er en enorm belastning for et normalt barn å skulle leve opp til krav om å være lykkelige. Når de er sinte, lei seg eller frustrerte, så skuffer de jo forventningene. Mer muffins?

Ja, det var det jeg tenkte angående selve tittelen på bloggen: "En lykkelig hverdag". Tenk at familien din er markedsført som "lykkelig"! Da skal man værsgo ikke være sur, trassig, hormonell tenåring, emo, kvisete, feit eller hvahardu. Nei, her i VÅR familie er vi altså LYKKELIGE, du!