Helt husmorhappy

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Med "regisserer" så mener jeg at vi er jo med på å lage rammene rundt livet vårt. Vi har kjøpt oss et hus, vi har valgt en utdannelse, vi har valgt våre interesser. Vi velger hva vi vil fokusere på. Hva som betyr noe for oss.

Neisj, du er opptatt av at hele familien skal matche litt når dere er ute. Du regisserer et inntrykk, du danderer dere.

Jeg er helt enig med aC, hvis du ikke kan skrive om at du bærer trassetrollet ut av butikken mens handlevognen står igjen, om ettåringen som aldri vil sove, at det er vanskelig med bleieslutt, at vokabularet til ungen kun består av NEEEEI! eller at det noen dager kjennes som om man bare vasker tøy og vasker tøy og vasker tøy, samtidig som seksåringen mener hun ikke har NOE å ha på seg, eller at noen bestemmer seg for å overraske med kake og kaffe om morgenen og resultatet er et kjøkken som ser ut som Hiroshima og det er kaffebønner overalt og mange av dem er spist av minsten, da er det mammablogging. Det er jo ingen mennesker innenfor normalpatologien som kjenner seg igjen i krampeharmonien.

"vi har det så deilig hele tiden, jeg får orgasme hver kveld og ungene sover hele natten og aller bare så utrolig jævlig innihelvete lykkelige, mer muffins?" blir litt uinteressant.

Og hva skjer med de ungene som skal leve opp til kravene om vellykkethet og lykke? Alle som har vært så vidt borti litt barnepsykologi vet jo at det er en enorm belastning for et normalt barn å skulle leve opp til krav om å være lykkelige. Når de er sinte, lei seg eller frustrerte, så skuffer de jo forventningene. Mer muffins?