Koronavirus og ferieplaner

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Norgesferie og hjemmeferie med litt av hvert av vær og uten hotelloppvartning er normalen år etter år for mange, så det bør være mulig å takle for de fleste av oss uten å klage.

Selvsagt overlever jeg, men når denne tråden handler om ferieplaner og mine går i vasken, har jeg vel lov til å si at det ikke akkurat gleder meg.

[Syrinx]

7 uker i regn og skodde på Sunnmøre, det blir hivens dette.

Vi har fremdeles 2 uker på Samos liggende hos Apollo, men jeg kjenner at det uansett føringer ikke blir ok å reise i år. Har ikke avbestilt, sitter på gjerdet og venter så vi ser om vi kan få tilbake alt. I verste fall taper vi 2000, det kan vi leve med.

[star]

Henger fortsatt på gjerdet angående vår tur. Det skal jo klaffe med foreldrene mine og hvis de endrer tidspunkt så er jeg stuck hvis jeg har bestilt flybilletter som da ikke passer. De kjører nemlig.
Det frister egentlig å kjøre for oss også, selv om det vil ta oss 2 dager.
Hvis årets tur til paradiset i nord går i vasken så blir det tungt. Det er mitt ene lyspunkt i året, uansett vær.

[Frk_Fryd]

Jeg som forblåst vestlending håper i det minste det blir lov til å reise østover.
Og så tenker jeg det må være lov å bli lei seg over ferieplaner som går i vasken, store eller små.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Frk_Fryd, her.

Jeg som forblåst vestlending håper i det minste det blir lov til å reise østover.
Og så tenker jeg det må være lov å bli lei seg over ferieplaner som går i vasken, store eller små.

Ja, det er klart man blir lei seg, og det er klart det er lov. Det er lov å klage også, særlig i ferietråder, gruffetråder og lei-seg-tråder. For det er kjipt å ikke få den opplevelsen man hadde sett fram til. Men for en leser som aldri har råd til ferie så er det stor forskjell på å lese at folk er skuffet og lei seg for at ferieturen de har sett fram til ikke blir noe av, og å lese at folk er helt avhengig av sol og varme for å klare seg gjennom vinteren, det er noe de faktisk trenger, for å fungere. Det første er fullt forståelig for de aller, aller fleste, uavhengig av økonomisk situasjon, egne preferanser og forventninger. Alle har kjent på den følelsen av skuffelse over det som ikke ble, på ett eller annet nivå. Det andre er tøys, og blir meningsløst å lese for noen som ikke kan tillate seg å være "helt avhengig" av den slags luksus. Men det er forhåpentligvis bare en uttrykksmåte, selvsagt vil man jo i praksis komme seg gjennom vinteren, til tross for at det "bare" ble norsk sommer det ene året. Det er jo først og fremst forventninger det handler om, ikke reelt behov, sånn egentlig.

Jeg syntes jo det var rart bare å sitte i hjemmeisolasjon uten mulighet til å gå utenfor døra, og lese om folk som var helt avhengige av å ta en løpetur eller gå ut en tur minst en gang hver dag, for å bevare forstanden. Og det var jo noe jeg visste bare var midlertidig for min del, og som egentlig ikke plagde meg nevneverdig, jeg bare undret meg. Lurer på hvordan disse skulle greid seg i isolasjon. Sannsynligvis hadde det gått helt fint, de hadde ikke mistet forstanden. Men jeg skjønner godt at det må se pussig ut at folk trenger ferier som er utopiske for andre.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Men for en leser som aldri har råd til ferie så er det stor forskjell på å lese at folk er skuffet og lei seg for at ferieturen de har sett fram til ikke blir noe av, og å lese at folk er helt avhengig av sol og varme for å klare seg gjennom vinteren, det er noe de faktisk trenger, for å fungere. Det første er fullt forståelig for de aller, aller fleste, uavhengig av økonomisk situasjon, egne preferanser og forventninger. Alle har kjent på den følelsen av skuffelse over det som ikke ble, på ett eller annet nivå. Det andre er tøys, og blir meningsløst å lese for noen som ikke kan tillate seg å være "helt avhengig" av den slags luksus.

Jepp.

Og at det som er normalferie for mange av økonomiske grunner omtales som noe som man gruer seg til, uffer seg over, ikke føles som ferie osv., synes jeg er unødvendig. Selv om det selvfølgelig er lov å skrive det og si det.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg syntes jo det var rart bare å sitte i hjemmeisolasjon uten mulighet til å gå utenfor døra, og lese om folk som var helt avhengige av å ta en løpetur eller gå ut en tur minst en gang hver dag, for å bevare forstanden. Og det var jo noe jeg visste bare var midlertidig for min del, og som egentlig ikke plagde meg nevneverdig, jeg bare undret meg.

Men hvis det ikke plaget deg nevneverdig, er du vel én av dem som tåler det da? Jeg var i praksis i isolasjon de siste fire månedene av svangerskapet mitt, og kan bare si at det var veldig, veldig tøft mentalt. Mulig det hadde vært bedre om jeg ikke også hadde vært mer eller mindre sengeliggende, men det hadde nok uansett vært veldig tøft. At mange av oss helt på ekte trenger å gå ut døra, få litt frisk luft, se noe annet enn innsiden av eget hus osv. er nok veldig reellt, om en kanskje ikke så lett å forstå for de som ikke har det slik.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men hvis det ikke plaget deg nevneverdig, er du vel én av dem som tåler det da? Jeg var i praksis i isolasjon de siste fire månedene av svangerskapet mitt, og kan bare si at det var veldig, veldig tøft mentalt. Mulig det hadde vært bedre om jeg ikke også hadde vært mer eller mindre sengeliggende, men det hadde nok uansett vært veldig tøft. At mange av oss helt på ekte trenger å gå ut døra, få litt frisk luft, se noe annet enn innsiden av eget hus osv. er nok veldig reellt, om en kanskje ikke så lett å forstå for de som ikke har det slik.

Ja, men må man så må man, og da viser det deg at de aller fleste greier mye mer enn de tror. Det er lett å slenge ut et "det hadde jeg aldri greid", som en uttrykksmåte, selv om det ikke er helt sant når situasjonen er der.

Jeg har også vært der at jeg trodde at jeg måtte ut minst en gang hver dag.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men hvis det ikke plaget deg nevneverdig, er du vel én av dem som tåler det da? Jeg var i praksis i isolasjon de siste fire månedene av svangerskapet mitt, og kan bare si at det var veldig, veldig tøft mentalt. Mulig det hadde vært bedre om jeg ikke også hadde vært mer eller mindre sengeliggende, men det hadde nok uansett vært veldig tøft. At mange av oss helt på ekte trenger å gå ut døra, få litt frisk luft, se noe annet enn innsiden av eget hus osv. er nok veldig reellt, om en kanskje ikke så lett å forstå for de som ikke har det slik.

Det er helt riktig at man er skrudd sammen forskjellig når det kommer til dette. Jeg har selv erfaring med alvorlig sykdom som gjør meg tidvis helt husbunden, og andre jeg kjenner i samme situasjon takler det på ulike måter. Noen trenger psykolog for å takle det, mens andre tar det på strak arm. Vet mange kronisk, husbundne syke håper må større forståelse for den påkjenningen det faktisk er - ikke bare å være innenfor husets fire vegger 2, 4, 6 eller 12 uker, men faktisk måneder og år.

Jeg priser meg lykkelig over at jeg en av de som takler det å være husbunden.

Når det er sagt så mener jeg at det i disse covid-19 tider ikke er snakk om isolasjon over såpass lang tid at det virkelig skal gå på stumpene løs. Og gjør det det så er det vel hjelpelinjer man kan ringe i regi av mental helse e.l.?

[007]

Jeg krampeholder på Spaniabillettene, men jeg øyner vel ingen håp. En vestlandssommer i regn og 12 grader er overhodet ikke fristende, så jeg synes jeg har god grunn til å være lei meg for at ferien ryker.

Heldigvis har jeg verdens beste onkel i Mjøsområdet, jeg håper det er lov å reise utenfor regionen når sommeren kommer slik at vi kan besøke han noen dager. Østpå er det i det miste soldager, her vest har vi opplevd mange sommerferier der det har vært nedbør hver eneste dag!

[frukt]

Jeg er blir egentlig bare glad for at jeg ikke må kjenne på den skuffelsen over at ferien går i vasken, og at jeg med årene har blitt veldig "zen" i forhold til været.
Men jeg har ikke problemer med å se det fra hverken den ene eller andre siden, og har forståelse for både skuffelsen og reaksjoner på den.

[My]

Ja, det jeg mente er at for meg var det snakk om en kortvarig periode, og det takler de aller fleste. For de som av ulike grunner ikke kan gå ut på mye lenger tid må det virke enda mer absurd å lese om de som er helt avhengig av en joggetur hver dag for å overleve. Man er faktisk ikke det. Langvarig isolasjon er selvsagt svært belastende for alle, noen mer enn andre. Men ingen MÅ ut minst en gang hver dag, og ingen MÅ til varmere land for å overleve vinteren. At det blir tungt om man ikke får det, når det er noe man er vant med eller har sett fram til, det er noe annet. Selvsagt er det tungt. Men for noen er det normalen, korona eller ikke, de har ikke noe valg, og de overlever da vinteren de også.

[liefje]

Det var en utrykksmåte. Skjønner såklart at noen har det verre. Både nå og til vanlig.

[millact]

Vi håper på reprise av 2018, vi, med varme og sol fra mai til høsten. Det er lov å håpe.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Det er lett å slenge ut et "det hadde jeg aldri greid", som en uttrykksmåte, selv om det ikke er helt sant når situasjonen er der.

Men nå er det vel ikke slik at vi uttrykker oss 100% presist til enhver tid? Det er jo ganske vanlig å over- eller underdrive når vi snakker. Jeg skjønner liksom ikke poenget med å påpeke at det folk sier ikke er bokstavelig? Det skjønner jo de som sier det også.

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Når det er sagt så mener jeg at det i disse covid-19 tider ikke er snakk om isolasjon over såpass lang tid at det virkelig skal gå på stumpene løs. Og gjør det det så er det vel hjelpelinjer man kan ringe i regi av mental helse e.l.?

Jeg har ingen problemer med å se at for mange kan det være lang nok tid. Vi har jo holdt på i en måned nå, og vi vet ikke hvor lenge det skal vare. Og mange påpeker jo at nettopp det er det verste. Jeg er en sånn som tror at alt er normalt når vi kommer til juni, mens jeg ser andre ikke tror ting vil være normalt før langt uti 2021. Er man i sistnevnte kategori, er det nok ganske lett å bli ganske nedbrutt nå.

Jeg er forøvrig en som har måttet klare meg uten ferie egentlig hele livet. Jeg er snart 35 og har vært utenfor Norge (med unntak av dagsturer til Sverige) to ganger i livet. Jeg har aldri vært utenfor Europa og de to feriene jeg har vært på har kun vært langhelger. Jeg klarer ikke helt å provoseres av de som bruker store ord for å fortelle hvor fælt det er for dem at de ikke får dratt på sommerferie i år.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men nå er det vel ikke slik at vi uttrykker oss 100% presist til enhver tid? Det er jo ganske vanlig å over- eller underdrive når vi snakker. Jeg skjønner liksom ikke poenget med å påpeke at det folk sier ikke er bokstavelig? Det skjønner jo de som sier det også..

Ja, det er klart. Men jeg skjønner også at det er noen som kan reagere mer negativt når det formuleres slik. For det er fullt mulig å uttrykke skuffelse over planer som går i vasken, med store ord også, uten samtidig å beskrive det man vet er andres normalferie som et dårlig alternativ, som man nærmest forgår om man må lide seg gjennom. Da må man kanskje regne med litt flere reaksjoner av typen "javel, velkommen til min verden". Men at det er kjipt å avlyse ferier og andre ting man har sett fram til er det ikke tvil om. Uansett hvor store eller små planer det er snakk om.

[Pasta]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Vi håper på reprise av 2018, vi, med varme og sol fra mai til høsten. Det er lov å håpe.

Da håper Helgeland på en reprise fra 1980. Det var vel sist vi hadde en hel sommer med finvær!

[gnuri]

Men FOR en sommer det var

Opprinnelig lagt inn av Pasta, her.

Da håper Helgeland på en reprise fra 1980. Det var vel sist vi hadde en hel sommer med finvær!

[star]

Signerer My.

[Strå]

Jeg signerer også My.