Ambivalent i forhold til vår og sommer

[Nessie]

Pjokken sa til meg på badet i går at jeg hadde store pupper

... Etterpå slang han på: "...i forhold til pappa ja..."

[sindrome]

Ene treåringen hadde sagt til sin bestemor at hun hadde sånne pupper som hang, det hadde ikke mamma

Da jeg ammet valgte jeg konsekvent å omtale puppene mine som høye, siden jeg måtte bygge opp ammeputer mm. for at babyene skulle rekke opp....

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Og til Zoë: Jeg skjønte ikke at svarene fra HV var spesielt myntet på meg, jeg.

Men det er de vel ikke? Jeg tenker HV snakker til alle som deltar aktivt i denne tråden og sikkert også til alle som leser og plages med negative tanker rundt eget utseende.

Jeg synes det er et veldig interessant tema. Og jeg tenker at alt HV skriver i sitt innlegg er både viktig og sant. Dette henger nøye sammen med selvbildet og følelsen av egen verdi, og det er ikke noe man endrer sånn over natta. Men at det kan endres, step by step, er helt sikkert. Og jeg tror det er noe av det beste man kan gjøre for seg selv å jobbe med eget selvbilde. Om man vet med hele seg at man har like høy verdi som andre, så blir den store magen enten et ikke-tema eller i verste fall et irritasjonsmoment - men den gir en ikke en følelse av å ha lavere verdi enn hvilken som helst annen.

[Floksa]

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

:mann:

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

:mann:

Nei. Helt ærlig så er utseendet mitt noe jeg ofrer utrolig lite energi på. Jeg ser helt gjennomsnittlig ut og er fornøyd med det. Jeg har kapret mannen i mitt liv, han er fornøyd - og da er jeg fornøyd.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

Det hender jeg tenker at jeg skulle ønske det var lettere å finne klær som satt pent, ja. Men jeg har blitt veldig mye flinkere på ikke å tenke negativt om min egen kropp. Før brukte jeg MYE tid på å tenke på hvor fæl den er. Nå er det mer knyttet til det konkrete problemet med at det er vanskelig å finne klær.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

Ja. Men faktisk mest fordi jeg har antatt at jeg burde gjøre det. At skjønnhet, kropp og mote var noe jeg BURDE ha brydd meg (enda mer) om. Og jeg er virkelig ikke vant til å høre "du er fin som du er". Det har gått mer på "men du kan jo ta litt sol / prøve å gå ned noen kilo / farge håret / ta laseroperasjon på åreknutene, så blir du så fin, så". Eller standardsetningen: "Men du er jo ikke sååååå stor, [xxx] er da mye større." Implisitt: stort er IKKE pent.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

:mann:

Nei, men jeg bruker mye tid på å diskutere selvbilde på FP. :busted:

[Sure Eplet]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

:mann:

Jeg gjorde det før, og kan skrive under på at det er ubehagelig, slitsomt, stressende, destruktivt og ... æh ja, i det hele tatt. Det meste i livet blir veldig mye vanskeligere, for man har vanligvis med seg kroppen sin. Og hodet sitt. Man får prentet inn fra alle retninger at man bør gjøre noe med kroppen (vær slank, vær sunn, vær pen, vær ung, så blir du lykkelig - ellers er du bare en byrde som kommer til å koste samfunnet millioner) - men det kommer sjelden fram gode og konkrete tips til hva man kan gjøre med hodet for å trives i den kroppen man har.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

:mann:

Ja, dessverre. Alt for mye tid. Men jeg jobber med saken.
Mitt første mål er å klare å se meg i speilet en morgen.

Også fikk jeg en fin vekker i forrige uke. Jeg er ikke flink med sminke, napping av bryn o.l. Og har selvfølgelig tenkt at ALLE må synes mine bustete øyebryn er ille, og at jeg ikke tar vare på utseende osv.
Forrige uke voksa jeg bryna mine, så god forskjell selv og var godt fornøyd. Ingen har kommentert det.
Da skjønte jeg at det er jeg som setter standaren for min misnøye. Andre er fornøyd med meg slik jeg er.

I går var jeg på et møte. Jeg får omtrent fylleangst etter møter, fordi jeg analysere alt jeg har sagt, alt andre har sagt, alle blikk osv. Og jeg analyserer det alltid til det negative. Slik at jeg selv kommer så ille ut av det.
I går da jeg kom hjem tok jeg kontakt med to venninner, som også var på møtet. Sa hvordan jeg hadde det, de ga meg en realitetsorientering, og jeg kjente angsten slippe taket mye raskere enn det har gjort tidligere. I dag tenker jeg ikke på møtet engang.

Ja, jeg vet jeg er unormal/syk, jeg vet jeg må jobbe med dette, for det er kun meg selv som kan gjøre noe med det.
Og jeg jobber, tro meg! Det er bare det at det går så sakte framover.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Kreps-77, her.

Ja, jeg vet jeg er unormal/syk, jeg vet jeg må jobbe med dette, for det er kun meg selv som kan gjøre noe med det.
Og jeg jobber, tro meg! Det er bare det at det går så sakte framover.

Heia deg! Det er jammen ikke lett å endre på hvordan man tenker og hvordan man ser på seg selv. Håper du fortsetter å merke at det går framover.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Kreps-77, her.

J
Ja, jeg vet jeg er unormal/syk, jeg vet jeg må jobbe med dette, for det er kun meg selv som kan gjøre noe med det.
Og jeg jobber, tro meg! Det er bare det at det går så sakte framover.

Du er ikke verken alene om å ha det sånn eller unormal som er slik. Det finnes mange med lavt selvbilde og det er ikke overflatisk og navlebeskuende dilldall de problemstillingene en da kan slite med. Det er alvorlige saker.

Jeg tror ikke alle vet eller skjønner at dette er noe det er mulig å gjøre noe med. Man kan venne seg til følelsen av at man aldri er bra nok og tro at det bare må være sånn. Du er superflink som tar tak i dette på en så bevisst måte som du gjør! Det føles sikkert som om det går veldig sakte i begynnelsen, men jo oftere du klarer å tenke positivt om deg selv, jo lettere går akkurat det. Og etterhvert vil du bli vant til følelsen av å være bra nok - og da vi du ikke godta noe annet en det. Jeg på deg!

[sindrome]

Nei, det har jeg ikke tid til lenger, stort sett.
Det slo meg da frisøren min spurte meg om håret mitt bleknet mot kald eller varm farge når det hadde gått tid etter striping.
Jeg kunne ikke si at det var noe jeg hadde tenkt på når jeg ser meg i speilet, det er liksom ikke tid til å stå så mye foran speilet, ei heller å filosofere over hvordan stripene mine falmer... Kanskje jeg skulle brukt mer tid foran speilet med disse filosofiske spørsmålene, enn her på FP

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av sindrome, her.

Nei, det har jeg ikke tid til lenger, stort sett.
Det slo meg da frisøren min spurte meg om håret mitt bleknet mot kald eller varm farge når det hadde gått tid etter striping.
Jeg kunne ikke si at det var noe jeg hadde tenkt på når jeg ser meg i speilet, det er liksom ikke tid til å stå så mye foran speilet, ei heller å filosofere over hvordan stripene mine falmer... Kanskje jeg skulle brukt mer tid foran speilet med disse filosofiske spørsmålene, enn her på FP

Jeg måtte tenke to ganger da jeg fikk kommentar her om dagen om at jeg hadde fått så langt hår.
"Har jeg?" *tenke tenke*
Jeg kikket på bilder fra i fjor og sannelig har jeg fått langt hår.

Det var nesten litt skremmende å oppdage at jeg slettes ikke hadde tenkt over det. Tida går litt for kjapt.

[Floksa]

Ok, nå føler jeg meg unormal.

[Kreps-77]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ok, nå føler jeg meg unormal.

Det trenger du ikke, fordi jeg vet at det er jeg som er det.

Men jeg synes faktisk at det er viktig at det kommer fram at noen av oss mennesker har det slik. Og det trenger ikke vises utenpå. Fordi mine nærmeste har først nå fått greie på det.
Det tok meg 30 år å forstå at jeg selv måtte ta et grep, og jeg er egentlig ikke dum altså.

[Maverick]

Jeg går ikke rundt og misunner andre hvordan de ser ut. :datapunkt:

[rine]

Da jeg leste om øyenbrynene til Kreps77, gikk det opp for meg at jeg på generell basis ikke legger mye merke til folks utseende. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt "ser du ikke at jeg har farget håret engang? " eller "herlighet, hun må jo ha gått ned minst åtte kg..." uten at jeg har fått med meg de nevnte tingene. Jeg ville blitt et elendig vitne for politiet i en sak der jeg måtte beskrive en evt. gjerningsmann, for jeg er veldig lite observant på slike ting. Bortsett fra når jeg depper over trange bukser, da legger jeg merke til alle med smal midje.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt "ser du ikke at jeg har farget håret engang? " eller "herlighet, hun må jo ha gått ned minst åtte kg..." uten at jeg har fått med meg de nevnte tingene.

Tjaaa. Noen er så svimete at de ikke får med seg at de selv går ned ti kg i vekt. Mulig det kan kalles ammetåke? De kiloene kom i alle fall raskt på igjen.

Ei dame på jobben har gjort - eh - et eller annet med håret. Farget det? Klipt det? Farget og klipt det? Jeg vet ikke, og turte ikke kommentere det.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Ei dame på jobben har gjort - eh - et eller annet med håret. Farget det? Klipt det? Farget og klipt det? Jeg vet ikke, og turte ikke kommentere det.

Sånn er jeg også.