Barn som blir borte fra barnehagen
For noen uker siden fikk jeg en guffen følelse da jeg hentet minsten i barnehagen. Alle virket tilsynelatende normale, men magefølelsen min var ekkel. Den ble jo ikke bedre av at jeg møtte politiet rett oppi gata da jeg kjørte derfra...
Jeg kom hjem og sa til mannen at jeg trodde noe hadde skjedd der, at de hadde mistet noen barn. Da jeg ikke fant noe om dette i avisen dagene etter slo jeg det fra meg. Ikke hadde vi hørt noe heller.
Vel, i dag fikk vi det bekreftet. To barn hadde blitt borte. Hvor lenge vet jeg ikke, men de hadde blitt funnet i det politiet kom.
Vi fikk vite at de hadde stukket av, altså klatret over gjerdet. Først ble jeg lettet, de hadde i hvert fall ikke mistet to barn på tur. Men så tenkte jeg litt mer på det, og er usikker på hva jeg føler. Barnehagen er stor, med stor uteplass. Det er to bygg der og mye skog. Helt super uteplass, men uoversiktlig. Det er veldig lett å stikke av derfra. Noen foreldre ville ha høyere gjerder, andre syns det var hysterisk; det var da ikke et fengsel heller.
Hva hadde du tenkt i samme situasjon? Burde barnehagen være "rømningsfri"? Eller holder det med vanlige gjerder?
|