Julegavesosiologi

[Tjorven]

Jeg synes virkelig ikke at gaver til meg er viktig i jula. Min største glede er å se at ungene koser seg så innmari med det de får. Og så var det skrekkelig gøy da jeg virkelig traff innertier med gave til min far i år. Jeg forsøker å glede meg mer over de gavene som treffer enn de som ikke traff.

Det eneste er at jeg blir litt lei når vi får pyntegjenstander. Vi har ikke slikt stående fremme og dermed blir ikke gaven brukt. Jeg har begynt å regifte sånt til noen jeg tror har større nytte av det enn oss.

Vi fikk faktisk to pakker med toalettpapir med nisser på i år. Greit det, for det er noe som blir brukt i det minste

Ellers prøver jeg alltid å analysere den som skal få gave, slik at jeg har litt forhåpninger om å treffe. Det er dessuten alltid morsommere å gi enn å få.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Vi fikk faktisk to pakker med toalettpapir med nisser på i år. Greit det, for det er noe som blir brukt i det minste

To pakker dasspapir tror jeg faktisk hadde danket ut det meste. En voksen person med ansvar for eget hoshold VET at dasspapir er noe man trenger MYE mer enn et par lysestaker fra Nille eller et lass med suspekt godteri til unga.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Voksne som sutrer over gaver har jeg eller ingen tålmodighet med. What's wrong with people??

Jeg er så heldig at de få voksne jeg gaveveksler med er både oppegående, hyggelige og høflige - og gaveutvekslingen er som en følge av dette en 100% hyggelig affære.

I don't know what's wrong with me, men i år sutrer jeg over gavene. Jeg sutrer over at jeg bruker masse tid og energi på å finne ut hva folk ønsker seg, jeg spør etter ønskelister og trasker fra butikk til butikk for å oppfylle ønsker, mens andre kjøper noe for å kjøpe og som "kan byttes om det ikke faller i smak" og som legger null energi i gavene.
Jeg sutrer over late foreldre/besteforeldre som gir penger til jul for "vi vet ikke hva vi skal kjøpe" når både vi og ungene har lange ønskeliste over ting vi ønsker oss, men ingen spør etter ønskelister. Eller "Dere har jo alt" når vi mangler panner, sengetøy, blender, eggekoker, dørmatte, steketermometer, deler av et serviset vi samler på og ellers mye i enhver prisklasse.
Jeg sutrer når jeg peker på ting/viser bilder av ting/beskriver i minste detalj og kjøperen likevel ikke kjøper noe av det en ønsker seg, men noe annet og etterpå kommer med teite unnskyldninger for hvorfor personen ikke har kjøpt noe av det h*n vet at stod på ønskelisten.

Opprinnelig lagt inn av Lille Foo, her.

Når gaven jeg får er en tydelig skivebom, da er det på tide å slutte med gave-bytting. En tydelig indikasjon at vi heller bør prioritere å tilbringe tid sammen.

Vi er der og vi har bestemt oss for at dette var siste året vi kjøper gaver til forskjellige familiemedlemmer. (Uten at vi dermed har tenkt å bruke mer tid sammen med vedkommende.)
Meg og mannen har også bestemt oss for å droppe julegaver til hverandre, fordi vi tenker på veldig forskjellig måte og fordi det derfor ofte blir bomkjøp, bytting og tilgodelapper som blir brukt til helt andre ting enn det formålet egentlig var.

Dette ble langt, men temaet traff meg på den rette dagen. Jeg skal aldri mer bruke så mye tid og penger på julegaver som det jeg har gjort i år, det har jeg i alle fall lært etter denne julen.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Dette ble langt, men temaet traff meg på den rette dagen. Jeg skal aldri mer bruke så mye tid og penger på julegaver som det jeg har gjort i år, det har jeg i alle fall lært etter denne julen.

Det er virkelig trist om man legger mye tid og krefter inn i å finne gode gaver, og så oppdager at dette ikke blir gjengjeldt. Men det er kanskje en del av det å bli voksen?

Hos oss har vi kuttet antall mennesker vi gir julegaver til, til et minimum. Jeg er mye mer opptatt av å gi gaver og oppmerksomhet i andre sammenhenger. Slike un-birthday-gaver syns jeg er mye mye bedre både å gi og å få. Da vet man at det ligger noe ekstra bak, tenker jeg.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Det er virkelig trist om man legger mye tid og krefter inn i å finne gode gaver, og så oppdager at dette ikke blir gjengjeldt. Men det er kanskje en del av det å bli voksen?

Ja, jeg er sikkert barnslig og umoden, men jeg ser virkelig ikke vitsen med å kjøpe bare for å kjøpe. Da kunne man heller ha gitt pengene til Leger Uten Grenser, Kirkens Nødhjelp eller whatever.

[Katta]

Jeg har gitt opp å få kuttet ut gavene til de voksne. Men jeg skulle ønske vi kunne gjøre det, det hadde vært veldig greit å kunne kjøpe litt dyrere ting til ungene istedenfor.

Men oppvaskbørster og kluter er ikke så dumt da. Det og ting som kan spises. Det er veldig mye bedre med ting man får brukt enn en nipsgjenstand til skapet. Ellers synes jeg det er veldig hyggelig at folk husker oss enten de bommer eller treffer på gavefronten.

[Filifjonka]

Oppvaskhåndklær er helt greit for meg også.

[Maverick]

007, jeg er en sånn som får gavepanikk og har ordentlig, utrolig lyst til å finne akkurat den riktige, perfekte gaven stappfull av omtanke og kjærlighet og jeg_vet_ikke_hva, og så slår prestasjonsangsten inn så det griner, og så ender jeg med badesalt og en sløv ostehøvel, lissom. Jeg aner ikke hva som skjer, men det er sånn hele tiden. Bortsett fra når jeg finner til ungene, da.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

007, jeg er en sånn som får gavepanikk og har ordentlig, utrolig lyst til å finne akkurat den riktige, perfekte gaven stappfull av omtanke og kjærlighet og jeg_vet_ikke_hva, og så slår prestasjonsangsten inn så det griner, og så ender jeg med badesalt og en sløv ostehøvel, lissom. Jeg aner ikke hva som skjer, men det er sånn hele tiden. Bortsett fra når jeg finner til ungene, da.

Jeg er også sånn som vil finne akkurat den rette gaven, og derfor bruker jeg veldig mye tid på gaver. I år ønsket søsteren min seg et smykke, de var tom i butikken og jeg ringte rundt til butikker i hele landet og fikk napp i en butikk i Kongsberg. Men det tar tid, og det koster krefter og energi og derfor blir jeg litt oppgitt når jeg får en pyntekoffert igjen, "fordi den var kul." I alle fall når vi ønsket oss kule gangknagger på samme butikk.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg er også sånn som vil finne akkurat den rette gaven, og derfor bruker jeg veldig mye tid på gaver. I år ønsket søsteren min seg et smykke, de var tom i butikken og jeg ringte rundt til butikker i hele landet og fikk napp i en butikk i Kongsberg. Men det tar tid, og det koster krefter og energi og derfor blir jeg litt oppgitt når jeg får en pyntekoffert igjen, "fordi den var kul." I alle fall når vi ønsket oss kule gangknagger på samme butikk.

Men vil du egentlig bare "bestille" gavene da? Skrive ønskeliste og få akkurat det? Jeg syns egentlig litt av moroa er borte da.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Men vil du egentlig bare "bestille" gavene da? Skrive ønskeliste og få akkurat det? Jeg syns egentlig litt av moroa er borte da.

Kanskje moroa er borte, men det er begrenset hvor mye nips, glassengler, smykker, kakegafler og te-kanner jeg trenger. Jeg ønsker meg masse, har en laaaaaang ønskeliste og vil helst ha noe jeg liker. Og siden det ikke er så lett å vite hva andre liker har jeg skrevet ned hva jeg ønsker meg. Jeg er ganske lett å kjøpe gave til, jeg ønsker meg ting fra 50-1500 kr og det er mye å velge i på lista mi/vår.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Det er mer den idéen i jula om at perfekte partnere kjøper perfekte gaver og det skal være nyttig og god kvalitet og vakkert og huff, man kan jo risikere å få noe man ikke liker? Og så må man bytte! Ih!

Jeg tar han med i butikken, jeg peker og sier "Den ønsker jeg meg i den og den fargen og den og den størrelsen." Enklere kan det ikke bli.
Neste steg er å kjøpe gaven selv og det skal jeg gjøre neste år.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvordan ville du da reagert hvis de plutselig ikke engang gadd kjøpe en gave? Det blir ofte ikke tatt godt opp det heller.

Jeg synes det er helt OK så lenge det er avtalt på forhånd. Vi har prøvd oss på å kutte ut julegaver flere år nå, men noen/enkelte er ikke enig. Men til neste år er det slutt, jeg har nok te-kanner nå. Og nok tilgodelapper å holde styr på.
Nevnte jeg at vi ikke drikker te?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg er også sånn som vil finne akkurat den rette gaven, og derfor bruker jeg veldig mye tid på gaver. I år ønsket søsteren min seg et smykke, de var tom i butikken og jeg ringte rundt til butikker i hele landet og fikk napp i en butikk i Kongsberg. Men det tar tid, og det koster krefter og energi og derfor blir jeg litt oppgitt når jeg får en pyntekoffert igjen, "fordi den var kul." I alle fall når vi ønsket oss kule gangknagger på samme butikk.

Altså, jeg skjønner jo hvorfor du blir lei deg, du har jobbet masse og vist masse omtanke, og føler ikke at det blir gjengjeldt, det er sårt i enhver situasjon, ikke bare julegavebonanzahelvetet.

Det er mer den idéen i jula om at perfekte partnere kjøper perfekte gaver og det skal være nyttig og god kvalitet og vakkert og huff, man kan jo risikere å få noe man ikke liker? Og så må man bytte! Ih!

(Det siste avsnittet refererte ikke til deg, agenten. Det refererer til den holdningen jeg får fnatt av. Når det er en opplagt skjevfordeling av omtanke blir det faktisk noe annet, det er jeg med på.)

Jeg fikk roser av kjæresten til jul. Han fikk nada. Ingen av oss fikser julegaver. Perfect match.

Edit: Herlighet, jeg vasket jo leiligheten hans! Det er nisse-Mavericken sin, det.

[Toffskij]

I en ideell verden skulle det jo vært sånn at alle bare kjøpte gaver til folk de var nær og i synk med, sånn at det ble riktig hver gang. Og at man bare kjøpte når man visste at man hadde funnet noe mottaker ville sette ordentlig pris på.

Det er veldig Imagine, tror jeg nok.

[Isolde]

Dette er første året vi ikke har fått ting som radiopenn fra 10kr korgen. Skal innrømme at vi blir litt utakknemlig når vi får 5 sånne gaver av svigermor som vi vet aldri blir brukt. Vi tenker hun kan bruke uføretrygden sin på noe helt annet til seg selv. Hun kjøper gjerne gaver for 2000kr til alle, der 400kr av disse ca er ting som ingen av oss får brukt noen gang.

I år kom det ikke noe som helst av sånne gaver. Det gjorde oss faktisk veldig glade. Ikke var verdien ellers så høy heller. Supert! Vi trenger ikke store gaver, vi har det vi trenger.

[him]

Jeg har fått gaver av alle slag, og jeg er glad i gaver, både gi og få. Når det er sagt så synes jeg også det er sårt å få gaver som ikke "treffer" fra mennsker som er nær meg. Det er jo ikke fordi at gaven i seg selv er dårlig eller feil, men fordi at den så tydelig demonstrerer at vedkommende rett og slett ikke kjenner meg. Og det er leit, synes jeg.

[Toffskij]

Jeg elsker unbirthday presents.

[Maverick]

Jeg tror faktisk at til og med jeg hadde klart å kjøpe en ok gave til deg, agenten.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg tror faktisk at til og med jeg hadde klart å kjøpe en ok gave til deg, agenten.

Det er jeg faktisk 100% sikker på, Mav.