Spinoff: Hvordan kan _dere_ gjøre justeringer som reduserer press og stress

[Katta]

Tja, hva gjør vi? Vi har blitt enige om standard her hjemme. Det hender jeg må se på at ting ikke er helt slik jeg ønsker at det skal være. Vi har egentlig bestemt oss for å skaffe vaskehjelp, men det var det å finne en vaskehjelp da.

* Vi har satt av en dag i uka hver hvor vi kan jobbe lenge slik at vi kan få unna jobb (og stress) på jobb.
* Vi har en familieplan i googlekalender som holder styr på oss alle. Det hindrer at jeg må detaljadministrere fra dag til dag. Dette er noe bare jeg kan holde i hodet mitt, så en kalender gjør at vi henger med begge to.
* Ukeshandling og gavelager gjør at vi ikke må innom butikker så ofte, og vi slipper "hva skal vi ha til middag idag"-problemet.
* Vi prøver, men lykkes ikke helt i å begrense mengden fritidsaktiviteter for ungene. Nå har vi laget oss et løp som er litt for hektisk, men som vi ikke kommer ut av før til våren.
* Vi har lært guttungen å ta buss. (Det er utrolig hvor mye det letter faktisk)
* Ungene må gå til og fra skolen og til og fra fritidsaktiviteter i nærmiljøet selv.
* Jeg prøver å ikke la meg stresse av at vi har litt i underkant tid til å følge opp venner. Dessverre fører det til at vi har litt mindre nettverk enn vi kunne hatt. Dette er et punkt vi stadig tar opp til vurdering.
* Vi prøver å være tydelige på hva slags behov vi har i helgene, "jeg må jobbe mest mulig" er en setning vi helst ikke skal si fordi det ødelegger helgeroen i hele familien.
*Vi har nok måttet fire på kravene med hensyn på egne fritidsaktiviteter. Vi har satt oss i en situasjon hvor familien er fritidsaktiviteten om vi skal si det på den måten. Trening derimot prøver vi å få til for begge to da vi har erfaring med at det gir mer overskudd enn det tar.
* Jeg prøver å ikke tenke på hva naboene tenker om oss. Jeg tror de synes vi har for mye å gjøre og pynter for lite rundt huset. Men dem om det.

[Storm]

Veldig fin tråd, og jeg er dypt imponert over deg, m^2!

Jeg føler meg egentlig ikke så stresset og sliten for tiden. Mindre enn på lenge egentlig, og det skyldes nok dels at barna blir større og dels at jeg har gått ned i vekt og trener nok til å holde ryggen i sjakk. Vond rygg gjør meg sliten og lei. Dels også at mannen og jeg har flyttet fra hverandre, faktisk. Nå er det helt klart hva som er min jobb, og jeg slipper gnisninger med han.

Ellers
- jobber 90% og kommer til å gjøre det et drøyt års tid (har veldig omstendelig kjøre- og henterute hver dag, og er alene med barna 65% av tiden)
- kun to fritidsaktiviteter for eldste, foreløpig ingen for minste (hun skal få begynne på noe på lørdager etter hvert)
- vaskehjelp
- tidlig i seng (problematiseres ved at jeg våkner på natta og ligger våken en stund. Men veldig søvndeprivert er jeg ikke)
- lave skuldre og lave terskler. Det flyter litt her og jeg blir ikke så lett stresset
- trening prioriteres veldig høyt - det øker energinivået mitt
- ukeshandling (bare såvidt kommet i gang med da...)
- står opp så tidlig at vi slipper stress om morgenen

[Pelle]

Her i huset gjelder følgende:

-begge jobber nærme hjemmet og barnehagen
-ukeshandling
-felles husarbeidstid en gang i uken, kun nødhusarbeid utenom dette
-klesvask hver dag vi er hjemme, så går det greit å la være når det ikke passer uten at det hoper seg opp.
-ikke vaske klær som ikke ser skitne ut
-legge frem klær på kvelden + lage matpakker
-lage lite mat fra bunnen i løpet av uken. Vi synes matlaging er pes, derfor blir det slik. Lager vi mat fra bunnen lager vi ofte store porsjoner og fryser ned.
-begge tilrettelegger så den andre får trent. Trener i nærmiljøet og lite er bundet til faste tider.
-hver vår kveld vi kan bruke til hva vi vil.
-besteforeldre henter barn ca en gang i uken, da går vi ofte ut og spiser etter jobb.
-tåler mye rot

[krystallklart]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

* rutiner for å komme meg i seng tidlig

Hvilke rutiner er dette? :skulle ønske jeg kom meg tidligere i seng:

[Tjorven]

For oss er tid en langt mer presset ressurs enn penger. Vi er svært heldige sånn, jeg innser det. Ikke at vi vasser i penger, men vi har mulighet til å ta noen valg som gjør livet enklere.

* "Middagshjelp" annenhver uke - får levert alle ingredienser og oppskrifter for en ukes middager.
* Vaskehjelp
* Fleksitid på jobb og en av oss jobber nærme hjemmet
* kveldsjobbing for å ta igjen tapt tid (eller jobbe overtid )
* treningssenter med barnepass
* følgegruppe til skolen slik at vi bare føler og henter en dag i uka

På den mindre koselige siden:
* reduksjon i sosiale happenings for oss voksne (det hjalp veldig på familielivet at mannen min sluttet å spille fotball)
* maks en fritidsaktivitet pr barn
* vi lever med at det både er litt rotete og møkkete hjemme

[annemede]

Vaskehjelp i hjemmet ja. Det er deilig det. Om det er litt møkkete når vi før besøk: vaskehjelpen kommer på ... derfor er det litt rotete/skittent/støvete i dag. Det er nesten det beste.

[LilleRosin]

Kanskje en selvfølge for mange, men her har det hjulpet mye å erkjenne at ungene begynner å bli store, og faktisk kan hjelpe til.

-Ordne sitt eget tøy, pakke sekker, rydde rom
-Dekke og ta av bord
-Være med på å lage middag. Jadda, de er store nok til å kutte grønnsaker uten å kutte strupen. Og det er hyggelig for oss alle. Og lærerikt, så klart.
-Hjelpe til i hagen

Og sikkert mer. I tillegg ukeshandler vi, lager middagsplan og samkjører kalendere hver søndag. Blir det logistikkproblemer, spør vi om hjelp. Det går stort sett greit, men der vi enda ikke har funnet en god rutine er rydding og vasking. Og hos oss er det en del verre enn "litt rotete og noen få hybelkaniner".

[Pamina]

Her har jeg mye å lære!

Abonnerer.

[oslo78]

Skal vi se:

- Ukeshandler en gang i uka. Uhyre sjelden innom mellom hver handel.
- Ungene hjelper til temmelig mye.
- Storebror går til og fra skolen selv.
- Fått en ungdomsskoleelev til å gå tur med minstemann 2 ganger i måneden.
- Begge jobber innen en radius av 2 km fra hjemmet. Skole og barnehage enda nærmere.
- Sosialt samvær er nesten fraværende etter at jeg ble syk. Håper virkelig å få det opp og stå igjen snart, for min mentale energi blir kraftig redusert av å nesten aldri se noen utenfor familien.
- Det er rotete hos oss nesten alltid. Ett og ett rom tas, og resten får være rotete til neste dag.
- Legger meg tidlig.
- Har stålkontroll på økonomien, har et langt lavere forbruk enn hva vi tjener i måneden så sparer automatisk mye.
- Ungene legger seg utrolig greit - det sparer mye energi.
- Lager alltid skikkelig middag, ofte blir det rester som mannen eller jeg har til lunsj dagen etter. Deilig med en matpakke mindre.
- Arver nesten alt tøy til ungene - slipper å gå i butikker.
- Har gavelager til barnebursdager (bøker, bøker og atter bøker...)
- Ungene har selv ansvar for påkledning med unntak av minstemann. Bryr meg ikke om det matcher eller slikt.
- Kjøpte bil som er fra 2002 (5 år gammel da vi kjøpte den). Den skal vi "bruke opp" - det vil si at vi skal ha den til den ikke er brukelig lenger. Siden vi ikke beregner å selge den, tar vi oss den luksusen å blåse i vask og polering og rustfjerning, osv.
- Har bevisst valgt å ikke ha blomster i hagen, mindre som skal stelles.
- Vasker ikke rent tøy. (Vasker faktisk kun 2-3 maskiner i uka). Har ikke tørketrommel og blir derfor tvunget til å vaske det vi har tørkekapasitet til, og ikke mer.
- Gjør mye husarbeid sammen med ungene i steden for etter de er i seng. Det er like mye kvalitetstid å kutte grønnsaker sammen med mamma som å spille stigespill med mamma.
- Jeg bruker ikke (og har aldri brukt) sminke.

Gleder meg veldig til å komme tilbake i jobb og tror vi fint skal få hverdagen til å fungere hvis bare helsa mi holder.

[Tussa]

Poenget mitt var at det ikkje er aleinemammastatusen isolert sett som hindre oss. Med økonomi får en gjort ting, det handle ikkje alltid om å vere to voksne. Eg er også i en situasjon at eg har forholdsvis god råd og dermed kan eg tillate meg nokre triks.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Poenget mitt var at det ikkje er aleinemammastatusen isolert sett som hindre oss. Med økonomi får en gjort ting, det handle ikkje alltid om å vere to voksne. Eg er også i en situasjon at eg har forholdsvis god råd og dermed kan eg tillate meg nokre triks.

Jeg er både enig og uenig med deg. Er også alene, omtrent ingen avlastning og ingen familie her som kan hjelpe. Er man to voksne sier det seg selv at man ofte i alle fall har mulighet til å gjøre ting alene, kan jobbe inn kvelder osv. Er man alene kan man gjøre slike ting også men da må man ofte skaffe seg barnevakt som koster. Så det er ikke alltid bare bare.

Budsjett og excel er noe jeg aldri bruker, burde jeg det, kanskje? Hva og hvordan bruker dere budsjett?

[Millen]

Her må jeg plukke opp noen tips.

:abonnerer:

Fine tråden!

Jeg er veldig opptatt av at hver dag skal inneholde glede. Dermed har jeg for vane å jakte rundt etter fine ting å legge merke til. Det er veldig bra for meg.
Så får jeg dagslys og frisk luft hver dag for tiden. Jeg går en lang tur hver formiddag og det gjør underverker. Og der er det vel på tide å rødmende innrømme at jeg trenger å tenke avstressing selvom jeg er i foreldrepermisjon.
Så må jeg ha det fint hjemme til fredagskvelden. Ikke kjempestrøkent, men rent på de punktene som er viktige for meg.
Jeg blir veldig avstresset av å se at budsjettet mitt stemmer og at jeg når de økonomiske målene jeg setter. Ergo fører jeg regnearket mitt med stor glede. Og jeg liker veldig godt å betale regninger.
Jeg er ikke bare merkelig. Jeg liker å strikke også. Også har jeg kjøpt peis til stua som jeg planlegger å stresse veldig ned med.
Nevnte jeg te? Te med melk er super avstressing.

[Tussa]

Kjenne meg igjen i det SF. Excel og regningsbetaling gir sjelero.

[Katta]

Jeg også liker at budsjettet stemmer. Jeg liker ikke når det ikke stemmer. Jeg liker også når bemanningsplanene går opp på jobb og jeg får til planleggingen på en slik måte at folk blir happy. Excel er min venn.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Excel er min venn.

Excel er en ekstrem stressreduserer. Jeg har en excel-fil med alt som angår daglig drift. Ting som skal gjøres, ting som skal kjøpes. Planer for kommende bursdagsfeiring. Ønskelister til hele familien, filen står åpen hele tiden så når jeg kommer på noe bare skriver jeg det inn. Budsjett. Og for tiden har jeg et strikkediagram.

Til jul har jeg selvsagt jule-excelfil.

[Høns]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Excel er en ekstrem stressreduserer. Jeg har en excel-fil med alt som angår daglig drift. Ting som skal gjøres, ting som skal kjøpes. Planer for kommende bursdagsfeiring. Ønskelister til hele familien, filen står åpen hele tiden så når jeg kommer på noe bare skriver jeg det inn. Budsjett. Og for tiden har jeg et strikkediagram.

Til jul har jeg selvsagt jule-excelfil.

Excel

Hadde vært gøy å sett andres excelfiler, man blir inspirert til nye måter å bruke excel på og får nye impulser.

Middagsplanlegger i excel med matvarene sortert etter butikken du handler i, er ikke dumt. Må skaffe den nyeste versjonen.

[rine]

Jeg har ikke budsjett, og ville blitt veldig stresset om noen forlangte at jeg skulle ha et og bruke tid på det en gang i uken. Jammen er vi forskjellige.

[Galathea]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Inspirert av Noorias spørsmål i likestillingstråden:



De endringene jeg har gjort er:
* ukehandler mat på nett og får levert på døra

Det vil jeg også!! Hvor bestiller du? Hvordan er prisen på varene? Det har ennå ikke lyktes meg å finne daqligvarer på nett til en overkommelig pris...

[kie]

Jeg har også gjort noen grep underveis.

• Det nylige som har hjulpet enormt har vært å få orden på parforholdet. Jeg var ikke klar over hvor stor belastning det å leve i et forhold som ikke virker var før det ble bedre.
• Bedre økonomi (som i økonomisk kompetanse først og fremst) har hatt mye å si for. I den sammenhengen har vi også begynt å gjøre matinnkjøp helt annerledes (kjøper stort på tilbud og har gjort om kottet til matlager, Sverigetur osv.). Med det sparer vi tusenlapper hver måned, får tid sammen som par (og råd til en kjærestekveld i ny og ne) og er nesten aldri i butikken lenger. Her om dagen kom vi på at vi ikke hadde handlet på butikken på nesten halvannen uke. Vi har jo et kott fullt av sjampo, dopapir, oppvaskmiddel, bind, brus, hundemat, lørdagsgodteri, tørrvarer osv. og en fryser full av kjøtt, fisk, melk osv. Det hender vi stikker innom butikken for å supplere med en salat eller noe sånt, da. Men ellers er det nok snakk om noen timer per uke som er frigitt, flere tusenlapper spart per måned og både tid og penger til å gjøre morsommere ting.
• Barna er større og vi krever en innsats fra dem også for å få AS Familien til å funke.
• Riktig hjelp mtp. funksjonshemming. Vi har bl.a. en drosjeordning, friplass på SFO om morgenen og mer som forebygger at vi står der med en i autismespekteret som går i vranglås.
• Tydelighet. Jeg kommuniserer tydeligere hva jeg trenger fra andre. Før gjorde skamfølelsen og alle "jeg burde jo klare"-tankene at jeg ble utydelig. Å ha sittet med en psykolog som i klartekst sier at forventningene jeg har til hva jeg skal klare er urealistiske. Ikke bare for meg, men at det ville vært det for alle. 3 barn i autismespekteret og skamfølelse for at man ber om hjelp, liksom. Med tydelighet har jeg bl.a. fått til å ha barnevakt innimellom så jeg får sovet ut, være kjæreste med mannen osv.
• "Just do it!" Det hender jeg blir mer sliten av å ikke gjøre en ting enn å gjøre det og her kan jeg bli bedre. Jeg grubler, analyserer og plages av ting som er ugjort når det ville vært mye mindre slitsomt å bare gjøre det med en gang. Typisk slike ting som er ganske kjapt gjort når man først begynner.
• Martyrrollen. Fy flate så slitsomt det egentlig er å være martyr. Så nå er jeg mindre martyr. Enten gjør jeg noe eller så gjør jeg det ikke. Jeg gjør færre ting mens jeg marineres i selvmedlidenhet. Bestemmer jeg meg for å gjøre noe, trenger jeg da for pokker ikke å høre selvmedlidende pjatt i bakhodet underveis. Jeg jobber med språket, både hva jeg formidler til meg selv og til andre. Det glipper fortsatt nå og da, men jeg jobber med saken.
• Ta plass. Her jobber jeg en del og har et stykke igjen. Jeg og mine behov ramler ikke like ofte av prioriteringslisten lenger, og det begynner å gå opp for meg at mitt behov for f.eks. søvn er like viktig som alle andres behov for nok søvn.