Forakten for de uføre (spinnoff?)

[amo]

Synes også dette er vanskelig å mene noe riktig om. Forskjeller vil det alltid være, noen vil bli definert som fattige,andre rike. Alle kan bli syke, alle kan få livet lagt i ruin, vi kan ikke gardere oss mot noe som helst rundt egen helse, men vi har et sikkerhetsnett rundt oss som gir oss et minimum så vi kan leve ett verdig liv.
Det største problemet etter min mening da, er at det er omtrent umulig å nyttiggjøre restarbeidsevnen til arbeidsuføre. De aller fleste har en restevne, og viljen og lysten til å bidra.jeg tror stigmatiseringen hadde avtatt om vi kunne tilbudt deltagelse i arbeidslivet. Hvordan dette kan gjøres har jeg ikke løsningen på, men ser for meg at kommunene muligens kunne laget en jobbank? Det står jo sååååå dårlig til med de fleste kommuneøkonomiene, og jeg tror en del restarbeidsevner kunne blitt brukt i den forbindelse. Vedlikeholdsprosjekt, vikarer i skole,helsetjeneste? Jeg tror mye av løsningen ligger i arbeidsmarkedet, men det private næringslivet vil nok være vanskelig å få med på den biten.....

[IzziCreo]

Jeg er så uheldig at jeg har blitt ufør av en immunologisk sykdom som i tillegg gjør at jeg har 0% i restarbeidsevne. Det hjelper meg fælt lite at jeg får økt mulighet til å tjene penger i tillegg til min uføreytelse. I mitt tilfelle så ville ikke engang millioner av kroner i incentiver ha gjort noen forskjell. Allikevel ønsker myndighetene å generalisere, og trekke alle uføre over en kam. Det er verken rettferdig eller riktig.

Jeg ser også at enkelthistoriene kan falle begge veier ift opinionen. Dog er de viktige for å vise hvordan myndighetenes makroøkonomiske tankegang får utfall for individet. En idé kan se knakende god ut på papiret i regjeringskvartalet, men det er ofte vanskelig å se hvordan det vil falle ut for den enkelte. Jeg mener ikke at de ikke skal tenke makroøkonomisk på dette, men som sagt - viktige tilbakemeldinger.

Som dere savner jeg også gode løsninger i denne debatten. F.eks. så kommer det ikke frem at alle som vurderes satt over på en uførytelse idag, må gjennom utprøving av restarbeidsevne. Stoler ikke politkerne på at denne nøysomme prosessen vil sile ut de som har restarbeidsevne og ikke? Hvorfor er ikke det tiltaket tilstrekkelig i første omgang - siden målet er å få flere ut i arbeid om så kun for 20, 30 eller 50%? Jeg synes det er fantastisk at det er økt fokus på å få uføre som har restarbeidsevne ut i arbeid. Mange trenger god hjelp i den prosessen, fordi det nødvendigvis ikke er enkelt å finne en arbeidsgiver som er villig til å ta sjansen på (kanskje) ustabil arbeidskraft.

Men det er jo mange som er uføre, som har blitt det før man startet opplegget med å teste ut restarbeidsevne over 8 uker (er det vel?), som man ikke helt vet hvor står. For når man får Varig Ufør ytelse idag, så slippes man av NAV systemet i den forstand at man ikke må melde fra på mer eller mindre jevn basis. Man er pålagt å si ifra om helsen bedres, men om noen vil "lure seg unna" så vil jeg tro det er fullt mulig å gjøre. Hva med å sette i gang en vurdering av restarbeidsevne på disse uføre, hvor det da selvsagt ikke er snakk om lyter hvor fremtidig bedring er lik 0? Hva med å ha en medisinsk gjennomgang, samtale om restarbeidsvne med noen års mellomrom selv om man er satt på Varig Ufør? Slik sett så var jo Tidsbegrenset Ufør en bedre ordning. Debatten trenger absolutt en side som diskuterer andre og bedre løsninger enn det som er fremstilt av regjeringen gjennom statsbudsjettet.

Mulig jeg er naiv, men den dagen jeg kan arbeide noe, så er jeg ikke engstelig for at jeg ikke skal få jobb. Jeg har høyere utdanning, og har mange ben å stå på - som frisk eller delvis frisk. Men jeg må si at det er tøft å være et sterkt selvstendig menneske, som blir gjort økonomisk avhengig av sin mann. Overgangen fra lønn/sykepenger till AAP er 66% av tidligere inntekt. For min del gikk jeg ytterligere ned kr 7000,- brutto pr. mnd i overgangen til Varig Ufør. Det er ingen dans på roser å være ufør, og som flere her nevner så er det også en sosial status ved det å være ufør som man virkelig ikke har lyst til å havne i.

I den politiske debatten er uføre også en gruppe det er lett å "ta". Vi kan ikke streike, vi er ikke organiserte og mange er i tillegg for syke til å ta en kamp.

[Pepper Lemon]

Noe er jo rart i forhold til at man gjennom offentlige stønader kan drive formuesbygging. Med startlån fra Husbanken kan man kjøpe seg bolig, som betales gjennom stønader. Det vil egentlig si at man får en bolig, den blir litt mer din for hvert avdrag som betales. Og det uten å ha jobbet. Det synes jeg ikke er helt uproblematisk. Samtidig er det vanskelig å argumentere andre veien, for vi ønsker jo å motarbeide fattigdom.

[Ine]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Noe er jo rart i forhold til at man gjennom offentlige stønader kan drive formuesbygging. Med startlån fra Husbanken kan man kjøpe seg bolig, som betales gjennom stønader. Det vil egentlig si at man får en bolig, den blir litt mer din for hvert avdrag som betales. Og det uten å ha jobbet. Det synes jeg ikke er helt uproblematisk. Samtidig er det vanskelig å argumentere andre veien, for vi ønsker jo å motarbeide fattigdom.

Jeg tror ikke formuesbygging er det den uføre tenker på, når man søker om startlån.

Synes du det er uproblematisk at en ufør "får" trygd i det hele tatt, selv uten å ha jobbet? Hva mener du alternativet er?

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Jeg tror ikke formuesbygging er det den uføre tenker på, når man søker om startlån.

Hva den uføre tenker på er ikke relevant, det vil jo variere fra person til person. Men det er det det er.

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Synes du det er uproblematisk at en ufør "får" trygd i det hele tatt, selv uten å ha jobbet? Hva mener du alternativet er?

Alternativet er så klart at staten kun gir trygd, og ikke lån i tillegg. At man får lån i en vanlig bank får være opp til banken. Men at staten skal gi lånet er annerledes. Det blir som at jeg gir mitt eget barn et lån til å kjøpe hus, og så gir jeg også barnet mitt lønn, slik at det kan betale lånet. Da har jeg i realiteten gitt barnet mitt en bolig.

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Noe er jo rart i forhold til at man gjennom offentlige stønader kan drive formuesbygging. Med startlån fra Husbanken kan man kjøpe seg bolig, som betales gjennom stønader. Det vil egentlig si at man får en bolig, den blir litt mer din for hvert avdrag som betales. Og det uten å ha jobbet. Det synes jeg ikke er helt uproblematisk. Samtidig er det vanskelig å argumentere andre veien, for vi ønsker jo å motarbeide fattigdom.

Det er jo verdt å tenke på at endel som er uføretrygdede har behov for en tilpasset bolig. Det kan gjøre det svært vanskelig å finne leieboliger og det kan være en bedre løsning å kjøpe en egen bolig.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Noe er jo rart i forhold til at man gjennom offentlige stønader kan drive formuesbygging. Med startlån fra Husbanken kan man kjøpe seg bolig, som betales gjennom stønader. Det vil egentlig si at man får en bolig, den blir litt mer din for hvert avdrag som betales. Og det uten å ha jobbet. Det synes jeg ikke er helt uproblematisk. Samtidig er det vanskelig å argumentere andre veien, for vi ønsker jo å motarbeide fattigdom.

Det samme gjelder for pensjonister også, egentlig. Forskjellen er vel at uføre ikke har hatt den samme muligheten til å bidra økonomisk til samfunnet og heller ikke for sin egen karriere og vekst i verdier.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Det samme gjelder for pensjonister også, egentlig. Forskjellen er vel at uføre ikke har hatt den samme muligheten til å bidra økonomisk til samfunnet og heller ikke for sin egen karriere og vekst i verdier.

Pensjonister, bortsett fra minstepensjonister, har sammen med arbeidsgiver betalt inn til pensjon underveis i arbeidslivet. Det blir ikke det samme.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Pensjonister, bortsett fra minstepensjonister, har sammen med arbeidsgiver betalt inn til pensjon underveis i arbeidslivet. Det blir ikke det samme.

Ja, det vet jeg. Men er pensjonen virkelig fullfinansiert av hver enkelt? Hvordan kan man da kutte i pensjon slik de har gjort i pensjonsreformen?

[annemede]

Jeg kjenner at jeg har ikke forakt for uføre som gruppe, men jeg har ett par bekjente som jeg ikke har noe særlig til overs for. Jeg regner ikke med at alle andre er som dem.

Samtidig finnes det bekjente som jeg unner all den uføretrygden de kan få.

[Guava]

Noe av årsakene til uføretrygdedes problemer med tanke på bolig er jo at alt for mange folk her til lands uten å fortjene det noe særlig, og gjerne pga en god dose flaks har alt for mye penger.
Avstanden fra det å leve på trygd opp til gjennomsnittsinntekt hos andre øker bare og det tror jeg også bidrar til økte problemer med tanke på stigmatisering.

[oslo78]

http://radikalportal.no/2014/03/01/h...nner-de-ufore/

[Nip]

Jeg er ikke ufør - men vært syk hele mitt voksenliv.

Som ung, alenemamma og syk må jeg innrømme har vært ufattelig tøft, og selvom NAV heldigvis har vært støttende økonomisk hele veien, så vil jeg vel langt ifra si jeg har fått god oppfølging og hjelp til å muliggjøre så veldig mye, og ting tar fryktelig lang tid i systemet. Det kreves nok ofte ett helt annet opplegg for at man skal som syk kunne fungere både i familielivet, sosialt og jobbsituasjon - og ofte må man som syk "velge bort" noe av dette, jeg har fungert fryktelig dårlig i de to siste, samt sånn middels med famiilielivet - men med "riktigere" hjelp kunne man nok fungert bedre i alle situasjoner, men ufattelig mye krefter, energi og penger har gått til å i det hele tatt få hjelp, og mest av alt prøve å få den hjelpen man trenger. Det er det fortsatt ingen å få av helsetjenestene i Norge (annet enn privat) selvom jeg endelig har fått rett diagnose. Nå først siste måneden har jeg kommet inn og kanskje får behandling jeg trenger for 1 av mine problemer.

Nå er jeg ikke ufør enda men om jeg ikke får noen hjelp så ender jeg desverre i den gruppen jeg også, det er fryktelig ensomt og tungt å ikke fungere sosialt og i jobbsetting.... Unner ingen det og håper virkelig ingen ønsker det.

[Simone]

Eg er for at uføre som har restarbeidsevne bør oppmuntrast til å jobbe litt, om det så er berre 10 eller 20%. Men då må staten sørge for at det finns så små stillingar. Det gjer det omtrent ikkje per i dag. Det er mange uføre som lever veldig isolert frå resten av samfunnet. Arbeid ein dag i veka kan hjelpe dei med å få eit sosialt nettverk. Men det opplegget som regjeringa legg opp til no med å straffe dei som ikkje har restarbeidsevne syns eg er heilt på trynet.
No skal dei for eksempel slutte å gi støtte til bil til bevegelseshemma dersom dei ikkje treng bil til å komme seg til jobb eller utdanning. Med andre ord får ikkje dei som ikkje kan jobbe bil. Eg har ein bekjent som er født med veldig alvorlig ryggmargsbrokk. Han er lam frå halsen og ned og kan berre kommunisere via ei datamaskin. Han kan ikkje jobbe. Dersom det nye forslaget går gjennom blir han heilt isolert. Han er heilt avhengig av spesialtilpassa bil for å komme seg ut.
Det er mange andre multihandikappa og funksjonshemma/bevegelseshemma som ikkje kan jobbe. Skal dei berre sitte heime uten å komme seg ut?
Og er ein riktig heldig og har to barn i tillegg til å vere bevegelseshemma mistar ein både 50 000 i barnetillegg og rett til bil som ein treng både for eigen del og for å kunne køyre barna hit og dit.
"Det skal lønne seg å jobbe".......Fint det, men det må ikkje gå utover dei som faktisk ikkje kan jobbe uansett.

[Katta]

Jeg tenker at det på den ene siden er et problem at avstanden mellom de som har minst og de som tjener omtrent gjennomsnitlig øker, men samtidig har vi et opplegg med trygdesystemet i landet som ikke går i hop. Det må bli nedskjæringer, det kommer til å bli mindre som kan dekkes av staten. Jeg skal ikke si at bil nødvendigvis er en sånn ting, men det kan være det. Den typen ytelser har blitt strengere og strengere med årene, og det kan godt være at det skal strammes inn enda mer for mange for å kunne stille opp skikkelig for de som trenger det aller mest.

Det er helt greit at det nå popper opp endel historier om folk som kommer ufordelaktig ut av de endringene som er foreslått og det er helt på sin plass. Det virker som om noe av tanken bak er å redusere trygdeutbetalingene samtidig som man også reduserer endel kostnader til ting man mener er riktig og viktig å bruke penger på, som barnehage. Det er ikke sikkert det går opp totalt, men det tror jeg ikke media har skaffet seg oversikt over heller for å være helt ærlig. Jeg er ikke sikker på at jeg synes det er bare negativt. Selv om det er litt rart at sånne tiltak kommer fra de blå som vanligvis fronter valgfrihet.

[Serafin]

Jeg tror det kunne vært en stor fordel at man tok en litt hardere titt på de som har vært uføre siden 80-90 tallet. Da var det MYE enklere å få uføretrygd, og man fikk varig på 1-2-3. De som er uføre nå, har vært gjennom litt av et opplegg, og jeg tror ikke det er de man bør ta en titt på aller først iallefall.

Og som noen sa, å kalle inn alle hvert femte år eller noe hadde sikkert ikke vært dumt, men jeg er litt redd for at vinninga går opp i spinninga?

[Misteri]

Jeg er 100% ufør og skammen over å være det har bare økt betraktelig den siste tiden. Jeg ble ung ufør og har en del diagnoser som gjør det uforenelig med å jobbe. Jeg har forsøkt gang på gang å prøve å utdanne meg, eller tatt kurs, eller prøvd å jobbe. Men det går ikke.

Nå har det gått så langt at jeg heller isolerer meg å ikke treffer nye mennesker nettopp fordi jeg skammer meg så fælt vist spørsmålet kommer opp hva jeg driver med.

Jeg bor i en liten leilighet i en dyr by. Jeg har ingen mulighet å kjøpe meg bil, så å bo i grisgrente strøk ville gjort at jeg ville blitt totalt isolert noe som ikke hadde vært godt for min helse. Nå vil regjeringen ta fra meg 76000 kr i året. Noe som vil si at jeg ikke har råd å bo her lenger. Eller leie meg noe annet sted. Jeg har tre barn og hvor skal jeg da ha de? Situasjonen er usikker og utrygg for min fremtid. Samme er det for mange andre uføre også. Ja jeg skjønner det må kuttes, men hvorfor på oss som er 100% uføre uten mulighet å jobbe, mens andre som tjener millioner får skattelette på samme sum som jeg mister og for dem vil de knapt merke det, mens for meg er de 76 000 kr alt for at jeg skal klare å overleve....

[dharma]

Opprinnelig lagt inn av Misteri, her.

Nå har det gått så langt at jeg heller isolerer meg å ikke treffer nye mennesker nettopp fordi jeg skammer meg så fælt vist spørsmålet kommer opp hva jeg driver med.

Huff så kjipt. Jeg kjenner litt på den jeg og, gruer meg til å treffe nye folk, for jeg vet spørsmålet kommer. Ikke bare det at det er ekkelt å si det, men det blir så fryktelig utleverende.

[Pøblis]

Huff, jeg blir så lei meg av slik. Vil vi at folk skal være helt på utsiden av samfunnet når de er uføre? Vil vi at folk skal stå med hatten i hånda og ydmykt rettferdiggjøre hvorfor de ikke kan delta på linje med alle andre før vi tillater at de lever sånn nogenlunde verdige liv? Klart vi må sørge for at ordningene vi har, ikke blir misbrukt, men jeg synes det er hjerteskjærende at vi ikke unner folk som er syke og ikke klarer å delta i yrkeslivet, et nogenlunde verdig liv, likevel.
Det norske boligmarkedet er overhodet ikke innrettet for noe annet enn å eie egen bolig. Det er dyrere å leie enn å eie, både på kort og lang sikt. Ergo er det jo faktisk rimeligere for slike som de to i avisartikkelen og for samfunnet at de kjøper egen bolig. Og jeg skjønner ikke hvorfor det er så urimelig atde to, som vi ikke vet noenting som helst om årsaken til er uføre, skal få mulighet til å lage et nogenlunde normalt liv for seg selv og barna sine.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Huff, jeg blir så lei meg av slik. Vil vi at folk skal være helt på utsiden av samfunnet når de er uføre? Vil vi at folk skal stå med hatten i hånda og ydmykt rettferdiggjøre hvorfor de ikke kan delta på linje med alle andre før vi tillater at de lever sånn nogenlunde verdige liv? Klart vi må sørge for at ordningene vi har, ikke blir misbrukt, men jeg synes det er hjerteskjærende at vi ikke unner folk som er syke og ikke klarer å delta i yrkeslivet, et nogenlunde verdig liv, likevel.
Det norske boligmarkedet er overhodet ikke innrettet for noe annet enn å eie egen bolig. Det er dyrere å leie enn å eie, både på kort og lang sikt. Ergo er det jo faktisk rimeligere for slike som de to i avisartikkelen og for samfunnet at de kjøper egen bolig. Og jeg skjønner ikke hvorfor det er så urimelig atde to, som vi ikke vet noenting som helst om årsaken til er uføre, skal få mulighet til å lage et nogenlunde normalt liv for seg selv og barna sine.

Men vi må ta de ubehagelige diskusjonene også. Hvis vi skal beholde en velferdsstat så må vi sørge for at folk flest synes det er greit hva skattepengene går til. Når den allmenne oppfattelsen av at de ikke får igjen for at de jobber hardt så forsvinner viljen til å betale mye skatt. Og da sitter vi fort igjen med 90 % oppslutning på blå side.

Jeg liker ikke de blåblås skattelettelser som ble presentert denne uken. Men jeg tror det også er straffen for at vi ikke har tatt tak i motviljen som har bygget seg opp over tid. Og når den 24-årige rørleggeren som ikke har nok egenkapital til å få seg et boliglån ser at den 50 år gamle anarkisten som skryter av at han aldri har jobbet får seg startlån og kjøper seg leilighet - da forsvinner viljen til å støtte et velferdssystem. (Og eksempelet jeg kommer med er hentet fra min familie, så det er faktisk en true story. Unntak, ja. Men reellt.)