Forakten for de uføre (spinnoff?)

[emm]

Forakten for de uføre, heter en kronikk på NRK. (Den er ikke ny, så beklager om dette har vært oppe før)

Men tett på diskusjoner om sykefravær, samfunnets fordeling av knappe goder og ikke minst nytt forslag til statsbudsjett, gjør dette til diskusjonstema i mange foraer om dagen.

Hvordan ser vi på uføre, som gruppe?

Jeg innrømmer glatt at jeg lett kan gå i fellen og gå ned på individnivå, være mistenksom. Man kjenner noen, og med alderen faktisk en god del uføre. De er i min ytre krets, så hva vet jeg egentlig? Men utfra facebook osv, så er det lett å stigmatisere. Jeg tenker jeg ofte er lite raus, tenker mitt. Og dette er ikke noe jeg er stolt av, men jeg innrømmer det, og tror egentlig dessverre mange er som meg.

Også tar jeg dårlige tanker med meg inn i den store debatten; uføre som gruppe. Systemet. Men jeg er bevisst, og jobber med holdningen her.

Så hva tenker dere? Er uføre blitt den norske pariakasten? Hvordan skal man diskutere og finne løsninger på de utgiftene norske ytelser utgjør i dag, og som ikke er bærekraftig i morgen, uten å stigmatisere og tråkke på de som kanskje sliter nok allerede?

[annemede]

Uføre er en like lite ensartet gruppe som ingeniører og sykepleiere, det finnes idioter og det finnes smartinger innen alle grupper, og innen alle grupper finner du arbeidssomme og mindre arbeidssomme mennesker.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Uføre er en like lite ensartet gruppe som ingeniører og sykepleiere, det finnes idioter og det finnes smartinger innen alle grupper, og innen alle grupper finner du arbeidssomme og mindre arbeidssomme mennesker.

Det er jeg helt enig i! Men likefult må ufør som ordning diskuteres på gruppenivå, og det er vel det som gjør det hele så komplekst. Og hvordan skal man skille på det i debatten? Kommentarfeltene gjennomsyres av dette.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Uføre er en like lite ensartet gruppe som ingeniører og sykepleiere, det finnes idioter og det finnes smartinger innen alle grupper, og innen alle grupper finner du arbeidssomme og mindre arbeidssomme mennesker.

Det annemede sa. Problemet er vel heller at de arbeidssomme ikke får noen jobb. I den stillingsprosenten og med den tilretteleggingen de trenger. Det løser man ikke ved å fjerne barnetillegg og fradrag for boliggjeld, det løser man ifht potensielle arbeidsgivere.

[emm]

Jeg savner at media tar en annen rolle i tillegg til tåredryppende enkelthistorier. Dybdeanalyser, tallknusing, alternative løsninger? Slik journalistikk finnes nesten ikke lenger, alt blir så sort hvitt, Du har stakkars intervjuene, og hatkommentarer. Jeg synes virkelig ikke debatten er noe god.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Det annemede sa. Problemet er vel heller at de arbeidssomme ikke får noen jobb. I den stillingsprosenten og med den tilretteleggingen de trenger. Det løser man ikke ved å fjerne barnetillegg og fradrag for boliggjeld, det løser man ifht potensielle arbeidsgivere.

Først sørge for at de som vil jobbe, får jobbe. Så får man se hva som må gjøres med de som kan, men ikke vil. Jeg mistenker at den gruppen ikke er så stor som det kan virke som ut fra en del debatter og utspill.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg savner at media tar en annen rolle i tillegg til tåredryppende enkelthistorier. Dybdeanalyser, tallknusing, alternative løsninger? Slik journalistikk finnes nesten ikke lenger, alt blir så sort hvitt, Du har stakkars intervjuene, og hatkommentarer. Jeg synes virkelig ikke debatten er noe god.

Apropos rollen til media. I dag er det er familie som f.eks står frem i OA og forteller om konsekvensen av statsbudsjettet. De er begge forholdsvis unge og begge er 100% uføre. Historien fokuserer på konsekvensen for barna om statsbudsjettet blir vedtatt.

http://www.oa.no/nyheter/article7632008.ece

Det er godt mulig poenget med historien er å skape sympati med familien. Men jeg tror medieeksponeringen har stikk motsatt virkning. Folk tenker heller "sitt" om at to tilsynelatende "friske folk" som på bilde er 100% uføre og ikke bidrar i samfunnet. OG, har 3 barn i tillegg. Ergo, de er ikke bare late, men også uansvarlige.

Jeg tror det er nettopp disse artikkelen handler om og jeg mener media i veldig store grad er med på å skape en forakt for disse menneskene. (Som jo heller ikke har noen som kan snakke for seg, som gruppe).

[Charlie]

Problemet med mediene nutildags er at folk ikke gidder å abonnere på aviser, og konsekvensen er at de omtrent ikke har råd til å ha journalister som kan jobbe i dybden. Fordi det krever kvalifikasjoner og tar mye tid. Mye mer tid enn tåredryppende intervjuer.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Apropos rollen til media. I dag er det er familie som f.eks står frem i OA og forteller om konsekvensen av statsbudsjettet. De er begge forholdsvis unge og begge er 100% uføre. Historien fokuserer på konsekvensen for barna om statsbudsjettet blir vedtatt.

http://www.oa.no/nyheter/article7632008.ece

Det er godt mulig poenget med historien er å skape sympati med familien. Men jeg tror medieeksponeringen har stikk motsatt virkning. Folk tenker heller "sitt" om at to "friske folk" som på bilde er 100% uføre og ikke bidrar i samfunnet. OG, har 3 barn i tillegg. Ergo, de er ikke bare late, men også uansvarlige.

Jeg tror det er nettopp disse artikkelen handler om.

Det tror jeg du har helt rett i. At man kan betjene et lån på 1,5 mill med kun offentlige støtteordninger, vil nok virke urettferdig for mange.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Problemet med mediene nutildags er at folk ikke gidder å abonnere på aviser, og konsekvensen er at de omtrent ikke har råd til å ha journalister som kan jobbe i dybden. Fordi det krever kvalifikasjoner og tar mye tid. Mye mer tid enn tåredryppende intervjuer.

Da bør muligens mediene fundere over hvorfor folk ikke gidder å abonnere på avisene.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Problemet med mediene nutildags er at folk ikke gidder å abonnere på aviser, og konsekvensen er at de omtrent ikke har råd til å ha journalister som kan jobbe i dybden. Fordi det krever kvalifikasjoner og tar mye tid. Mye mer tid enn tåredryppende intervjuer.

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Da bør muligens mediene fundere over hvorfor folk ikke gidder å abonnere på avisene.

Nettopp! Meget godt oppsummert, jeg savner virkelig de artiklene der en journalist gikk skikkelig i dybden og kom med oppsiktsvekkende nytt! Dette er en meget dårlig nedadgående spiral, og når man samtidig vet hvor viktig en god presse er for et skikkelig demokrati, så undres jeg nesten over at folk er motvillig til å støtte dette. (Det ble muligens et sidespor..)

[amo]

Synes også dette er vanskelig å mene noe riktig om. Forskjeller vil det alltid være, noen vil bli definert som fattige,andre rike. Alle kan bli syke, alle kan få livet lagt i ruin, vi kan ikke gardere oss mot noe som helst rundt egen helse, men vi har et sikkerhetsnett rundt oss som gir oss et minimum så vi kan leve ett verdig liv.
Det største problemet etter min mening da, er at det er omtrent umulig å nyttiggjøre restarbeidsevnen til arbeidsuføre. De aller fleste har en restevne, og viljen og lysten til å bidra.jeg tror stigmatiseringen hadde avtatt om vi kunne tilbudt deltagelse i arbeidslivet. Hvordan dette kan gjøres har jeg ikke løsningen på, men ser for meg at kommunene muligens kunne laget en jobbank? Det står jo sååååå dårlig til med de fleste kommuneøkonomiene, og jeg tror en del restarbeidsevner kunne blitt brukt i den forbindelse. Vedlikeholdsprosjekt, vikarer i skole,helsetjeneste? Jeg tror mye av løsningen ligger i arbeidsmarkedet, men det private næringslivet vil nok være vanskelig å få med på den biten.....

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det tror jeg du har helt rett i. At man kan betjene et lån på 1,5 mill med kun offentlige støtteordninger, vil nok virke urettferdig for mange.

Men hvorfor? 1,5 mill er ikke akkurat mye, og til og med uføre må jo faktisk bo et sted.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Men hvorfor? 1,5 mill er ikke akkurat mye, og til og med uføre må jo faktisk bo et sted.

Tja, da vil sikkert noen mene de godt kunne bodd trangere og billigere samme sted, at de har gjeld er ikke samfunnets problem når det finne rimligere alternativ samme sted. Det er jo utkantkommuner, med lave boligpriser, som nærmest fylles med trygdemottakere, fordi man får mer for pengene. Jeg har slekt et slikt sted, og de synes ikke det er spesielt heldig for bygda. Men dette blir jo litt synseføling.

Jeg er enig med Lisa at slike intervju ikke gagner saken her, det gir snarere vann på mølla for de som synes innstramningene er greie. Logikken og argumentasjonen går fort på Ronald Reagen-nivå, som dro visa om alenemoren som hevet trygd og levde herrens glade dager på den. Den historien sliter USA med enda, det er fortsatt en stor del av befolkningen som mener at de som ikke jobber og er fattige kun har det slik fordi de er late.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Men hvorfor? 1,5 mill er ikke akkurat mye, og til og med uføre må jo faktisk bo et sted.

Det må de.

[rine]

"Forakten for de uføre"-for et merkelig utsagn. Det er jo en utrolig stor gruppe mennesker det er snakk om, fra multihandicapede til nesten funksjonsfriske. Jeg merker ikke noen til forakt for de uføre, egentlig, men jeg merker en økende misnøye i befolkningen som jeg tror bunner i at flere og flere blir uføre og at vi alle kjenner noen/leser om noen som det er veldig vanskelig å tro er fullstendig ute av stand til å jobbe for resten av sitt liv. Men det er jo komplekst- det er vanskelig for folk som faktisk har en restarbeidsevne, og som har lyst til å bruke denne, å få jobb også. Arbeidslivet er jo ikke tilpasset folk som kommer på jobb en dag, men kanskje ikke neste. Her burde vi vært flinkere til å skape gode løsninger, og så burde de som faktisk har mulighet til å jobbe, tatt sitt samfunnsansvar og jobbet der de har mulighet, selv om det ikke er den jobben de har sett for seg, og selv om de ikke kan velge på øverste hylle. Jeg sier ikke at dette gjelder alle, men det gjelder noen. Og så tror jeg heller ikke det er så svart-hvitt som at det sitter mange rikinger rundt omkring og "forakter" de uføre. Det er nok ganske mange lavtlønnede som jobber og sliter hver eneste dag som føler en stor frustrasjon over at folk som ikke er i jobb får utbetalt omtrent det samme som dem. Neida, det er ikke fett å leve på uføretrygd, men det kan i noen tilfelle skille veldig lite fra et lavtlønnsyrke. Det tror jeg ikke er gunstig. Jeg har delte følelser rundt forslagene om kutt i uføretrygd i det nye statsbudsjettet. Håpet er jo at flere skal bli motiverte til å komme i jobb, men samtidig må vi jo nesten gå ut fra at det store flertallet blant uføre faktisk ikke kan jobbe, og det er virkelig ikke OK at de skal få en ekstrabelastning i form av enda mindre å rutte med.

Jeg håper ikke jeg uforvarende har skrevet noe her som gjør at jeg blir beskyldt for å forakte uføre (ting tyder på at jeg ofte blir tolket i den retning for tiden...)det var i alle fall ikke meningen.

[IzziCreo]

Jeg er så uheldig at jeg har blitt ufør av en immunologisk sykdom som i tillegg gjør at jeg har 0% i restarbeidsevne. Det hjelper meg fælt lite at jeg får økt mulighet til å tjene penger i tillegg til min uføreytelse. I mitt tilfelle så ville ikke engang millioner av kroner i incentiver ha gjort noen forskjell. Allikevel ønsker myndighetene å generalisere, og trekke alle uføre over en kam. Det er verken rettferdig eller riktig.

Jeg ser også at enkelthistoriene kan falle begge veier ift opinionen. Dog er de viktige for å vise hvordan myndighetenes makroøkonomiske tankegang får utfall for individet. En idé kan se knakende god ut på papiret i regjeringskvartalet, men det er ofte vanskelig å se hvordan det vil falle ut for den enkelte. Jeg mener ikke at de ikke skal tenke makroøkonomisk på dette, men som sagt - viktige tilbakemeldinger.

Som dere savner jeg også gode løsninger i denne debatten. F.eks. så kommer det ikke frem at alle som vurderes satt over på en uførytelse idag, må gjennom utprøving av restarbeidsevne. Stoler ikke politkerne på at denne nøysomme prosessen vil sile ut de som har restarbeidsevne og ikke? Hvorfor er ikke det tiltaket tilstrekkelig i første omgang - siden målet er å få flere ut i arbeid om så kun for 20, 30 eller 50%? Jeg synes det er fantastisk at det er økt fokus på å få uføre som har restarbeidsevne ut i arbeid. Mange trenger god hjelp i den prosessen, fordi det nødvendigvis ikke er enkelt å finne en arbeidsgiver som er villig til å ta sjansen på (kanskje) ustabil arbeidskraft.

Men det er jo mange som er uføre, som har blitt det før man startet opplegget med å teste ut restarbeidsevne over 8 uker (er det vel?), som man ikke helt vet hvor står. For når man får Varig Ufør ytelse idag, så slippes man av NAV systemet i den forstand at man ikke må melde fra på mer eller mindre jevn basis. Man er pålagt å si ifra om helsen bedres, men om noen vil "lure seg unna" så vil jeg tro det er fullt mulig å gjøre. Hva med å sette i gang en vurdering av restarbeidsevne på disse uføre, hvor det da selvsagt ikke er snakk om lyter hvor fremtidig bedring er lik 0? Hva med å ha en medisinsk gjennomgang, samtale om restarbeidsvne med noen års mellomrom selv om man er satt på Varig Ufør? Slik sett så var jo Tidsbegrenset Ufør en bedre ordning. Debatten trenger absolutt en side som diskuterer andre og bedre løsninger enn det som er fremstilt av regjeringen gjennom statsbudsjettet.

Mulig jeg er naiv, men den dagen jeg kan arbeide noe, så er jeg ikke engstelig for at jeg ikke skal få jobb. Jeg har høyere utdanning, og har mange ben å stå på - som frisk eller delvis frisk. Men jeg må si at det er tøft å være et sterkt selvstendig menneske, som blir gjort økonomisk avhengig av sin mann. Overgangen fra lønn/sykepenger till AAP er 66% av tidligere inntekt. For min del gikk jeg ytterligere ned kr 7000,- brutto pr. mnd i overgangen til Varig Ufør. Det er ingen dans på roser å være ufør, og som flere her nevner så er det også en sosial status ved det å være ufør som man virkelig ikke har lyst til å havne i.

I den politiske debatten er uføre også en gruppe det er lett å "ta". Vi kan ikke streike, vi er ikke organiserte og mange er i tillegg for syke til å ta en kamp.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Men hvorfor? 1,5 mill er ikke akkurat mye, og til og med uføre må jo faktisk bo et sted.

Ja, de må bo et sted, men man kan jo leie, og man kommer ganske langt med 1,5 mill utenfor vår kommune. Derfor tror jeg en del kan reagere på slike artikler.

Sitat:

De er begge 100 prosent uføre og mottar hver rundt 15.000 brutto i uførepensjon i måneden, samlet bruttoinntekt på 360.000 kroner årlig. De har tre små barn. På grunn av lav inntekt mottar de månedlig et behovsprøvd barnetillegg, som utgjør 8796 kroner per måned.

Til sammenlikning fikk min mor i 270.000 lønn etter 25 år som SFO-assistent (barne- og ungdomsarbeider), da hun gikk av med pensjon.

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

"Det er nok ganske mange lavtlønnede som jobber og sliter hver eneste dag som føler en stor frustrasjon over at folk som ikke er i jobb får utbetalt omtrent det samme som dem. Neida, det er ikke fett å leve på uføretrygd, men det kan i noen tilfelle skille veldig lite fra et lavtlønnsyrke. Det tror jeg ikke er gunstig.

Spørsmålet er jo da om det er trygdenivået eller lønnsnivået i en del yrker det er noe feil med.

[GydaG]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Ja, de må bo et sted, men man kan jo leie, og man kommer ganske langt med 1,5 mill utenfor vår kommune. Derfor tror jeg en del kan reagere på slike artikler.

Så det beste er om man sender de uføre til utkantstrøk der boliger er billig og arbeidsmarked er uvesentlig? Såpass må man tåle om man blir syk altså.
Ikke så nøye med nettverk.