Folk som ikke har barn vet likevel best

[LilleLeo]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Et annet supert triks min svigerinne har er å true guttungen (som bare leker med jenter på skolen) til å leke med gutter ellers skal hun invitere hjem klassens urokråke til ham.

Å herregud! De kan jo ikke true med sånt!

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av LilleLeo, her.

Å herregud! De kan jo ikke true med sånt!

Å joda. Jeg blir egentlig oppriktig trist av slikt. Vi har en med ADHD og jeg håper virkelig ikke at noen av klassekameratene blir truet med ham.

[Mams]

Her i huset må de smake på ting, liker de det ikke da er det greit.
Men man kan ikke si at det liker jeg ikke om ting man ikke har smakt
(ok, sier det selv da,men jeg lager middagen så slike ting blir ikke laget her )

Men de flinkeste til å oppdra barn er gjerne de som ikke har de.

[Sitron]

Både jeg og mine søsken har i en eller annen form et anstrengt forhold til mat. Husker da min søster var ca to år. Han lesset opp voksen porsjon til henne og hun var pent nødt til å spise.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Både jeg og mine søsken har i en eller annen form et anstrengt forhold til mat. Husker da min søster var ca to år. Han lesset opp voksen porsjon til henne og hun var pent nødt til å spise.

Pleier ikke unger å forsyne seg selv? Man kan jo ikke forvente at noen skal spise opp når andre har forsynt en.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Pleier ikke unger å forsyne seg selv? Man kan jo ikke forvente at noen skal spise opp når andre har forsynt en.

Jeg forventer ennå ikke at fireåringen min skal kjenne sin egen begrensning og bare forsyne seg med passende mengder mat. Det hender jeg begrenser henne hvis jeg ser at hun forsyner seg med mer enn hun kommer til å orke, men hun har hittil aldri blitt pålagt å spise større mengder enn hun har lyst på.

Jeg synes det å tvinge mat i barn er aldeles forkastelig – og det virker garantert mot sin hensikt hvis målet er barn som ikke er kresne og som har et godt fohold til mat.

Den eneste "regelen" vi har her i huset er at all ny mat skal smakes på. Liker hun den ikke, er hun velkommen til å la være å spise den. Også har vi en regel om at hun ikke kan forsyne seg med noe annet før hun har spist opp det forrige. (Eksempel: ikke legge fra seg et halvspist eple for å ta en banan i stedet, men å spise opp eplet, ta en banan og så bare spise halve bananen, er lov.)

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg forventer ennå ikke at fireåringen min skal kjenne sin egen begrensning og bare forsyne seg med passende mengder mat. Det hender jeg begrenser henne hvis jeg ser at hun forsyner seg med mer enn hun kommer til å orke, men hun har hittil aldri blitt pålagt å spise større mengder enn hun har lyst på.

Jeg synes det å tvinge mat i barn er aldeles forkastelig – og det virker garantert mot sin hensikt hvis målet er barn som ikke er kresne og som har et godt fohold til mat.

Den eneste "regelen" vi har her i huset er at all ny mat skal smakes på. Liker hun den ikke, er hun velkommen til å la være å spise den. Også har vi en regel om at hun ikke kan forsyne seg med noe annet før hun har spist opp det forrige. (Eksempel: ikke legge fra seg et halvspist eple for å ta en banan i stedet, men å spise opp eplet, ta en banan og så bare spise halve bananen, er lov.)

Her forsyner fireåringen seg selv med litt av hvert og spiser nesten alltid opp. Dog har vi fokusert mye på at man har lov til å forsyne seg flere ganger, og derfor pleier det ikke å bli hauger ved første gangs forsyning.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Her forsyner fireåringen seg selv med litt av hvert og spiser nesten alltid opp. Dog har vi fokusert mye på at man har lov til å forsyne seg flere ganger, og derfor pleier det ikke å bli hauger ved første gangs forsyning.

Det er selvsagt ingen ting som er bedre enn når slikt fungerer, men det gjør det ikke hos oss, gitt … Og da vil jeg heller prioritere matglede (at hun ikke må spise opp alt på tallerkenen) fremfor korrekt oppdragelse (som tilsier at hun burde spise opp alt).

[juzzy]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg synes det å tvinge mat i barn er aldeles forkastelig – og det virker garantert mot sin hensikt hvis målet er barn som ikke er kresne og som har et godt fohold til mat.

Den eneste "regelen" vi har her i huset er at all ny mat skal smakes på. Liker hun den ikke, er hun velkommen til å la være å spise den. Også har vi en regel om at hun ikke kan forsyne seg med noe annet før hun har spist opp det forrige. (Eksempel: ikke legge fra seg et halvspist eple for å ta en banan i stedet, men å spise opp eplet, ta en banan og så bare spise halve bananen, er lov.)

Jeg er helt enig med deg!

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

En tabbe. Borte nå.

Jeg ble litt nervøs her og måtte finlese mellom linjene for å se om det sto noe jeg ikke så. Fnis.

Selv må jeg si at jeg har svelgt veldig få kameler etter at jeg fikk barn. Ok så gir vi eldstejenta mobil to år før planlagt, og de har fått smake søtsaker før skolealder. Ellers har det blitt lite kamelhår hos meg. Ei venninne av meg, der i mot, har svelgt dinosaurer fra den dagen guttungen ble født.

[jvvp]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg synes det å tvinge mat i barn er aldeles forkastelig – og det virker garantert mot sin hensikt hvis målet er barn som ikke er kresne og som har et godt fohold til mat.

Jo takk. Det har tatt meg mange år å spise meir enn *ei* potet (og kun ei potet, aldri meir, aldri mindre) til middag uansett kor svolten eller ikkje svolten eg har vore. Gjett kor den regelen kom i frå. (I og for seg så kan eg takke IKEA og "kjøttbullene" deira for at eg klarte å bryte den vanen.) Og det er vel egentlig ein lite farlig konsekvens av matstellet.

[Senna]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Pleier ikke unger å forsyne seg selv? Man kan jo ikke forvente at noen skal spise opp når andre har forsynt en.

Ikke hos oss, her har vi late unger som vi må forsyne...... Og hadde de fått forsyne seg selv skal jeg love deg at det hadde ikke vært mye på den tallerken. Hadde for eksempel 4 åringen fått bestemt hva han skulle spise selv, så hadde han f.eks spist en tallerken med ris. That`s it.
Og eldste hadde faktisk en periode i 4 års alderen hvor hun også kunne finne på å brekke seg om det var noe hun påsto hun ikke likte. Men vi lagde ikke noe annen mat til henne, og hun sluttet med det.
Men jeg må ærlig innrømme at jeg er lei av kresne barn. Vi har også smakeregelen, men ungene begynner som regel hver måltid med usj og æsj og liker ikke, det eller det, og ekkelt. Tror ikke jeg serverer maten på helt gal måte heller. Og eldste fører an, og mellomste blir bare verre og verre.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Både jeg og mine søsken har i en eller annen form et anstrengt forhold til mat. Husker da min søster var ca to år. Han lesset opp voksen porsjon til henne og hun var pent nødt til å spise.

Er du søsteren min?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Er du søsteren min?

Tja, det er vel mulig personen som er min genetiske far har pult litt rundt.

[Polyanna]

Jeg vil bare understreke at jeg veldig godt forstår hvor irriterende det er å bli lekset opp for av noen som er veldig belærende, altså! Særlig når de ikke gir rom for nyanser eller gidder høre på hva du sier.

Men samtidig er jeg altså overbevist om at noen hver av oss kan henge oss opp i "det går ikke det går ikke det går ikke!!" når det faktisk KAN gå, med en annen innfallsvinkel. Og dessuten kan det også være bedre for adrenalinet om man i stedet for å bestemme seg for å overbevise dette irriterende besserwissermennesket om at hun ikke har peiling, fordi hun ikke har barn, bestemmer seg for at "jaja, hun får seg vel en overraskelse eller to en gang. I mellomtiden kan jeg jo høre på hva hun har å si" og spørre "jaha, vi har virkelig prøvd det meste, men jeg er alltid åpen for tips. Jeg mottar gjerne oppskrifter og nye vinklinger, altså!!" Bra for auraen også, er jeg sikker på!

[Bokormen]

Ja og nei. Ingen mennesker liker alt, og noe er mer kresne enn andre av natur. Men jeg tror også at barn som vet de får en alternativ middag om de ønsker det, oftere vil si æsj til maten. I familien til bokorm-mannen er det alltid pølser eller liknende til barna i selskaper, uansett hva menyen ellers er. Jeg mener at alle finner noe de liker på et koldtbord for eksempel, jeg ser ingen grunn til at barn skal spise pølser da.

Min teori er at det beste man kan gjøre er å la barna smake på alt mulig fra de er små, slik at de blir vant til ulike smaker. Vi hadde litt hvitløk i den hjemmelagede babymaten vi, fikk en del reaskjoner på det ja. Svigermor tiltet nesten da hun så at jeg hadde paprika i grønnsaksmosen jeg kokte, det var skummelt mente hun. Da ba jeg henne ta en titt på innholdsfortegnelsen til et vanlig barnematglass. Jeg har også lest at barn ofte må smake nye ting 10-12 ganger før man kan avgjøre om de liker det eller ei. Og smaken forandres hele tiden.

Om de blir tilbydt variert kost, men ikke liker alt, synes jeg det er helt greit. Jeg tvinger ikke mat i ungene.

[Dixie Diner]

Jeg har diskutert såpass mye om barn med folk uten barn som tror de vet ALT om barneoppdragelse og hva det vil si å ha barn, at jeg er blitt fryktelig fordømmende overfor slike personer. Jeg GLEDER meg til de får barn selv, jeg godter meg bare ved tanken!

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg har diskutert såpass mye om barn med folk uten barn som tror de vet ALT om barneoppdragelse og hva det vil si å ha barn, at jeg er blitt fryktelig fordømmende overfor slike personer. Jeg GLEDER meg til de får barn selv, jeg godter meg bare ved tanken!

Kan ikke være annet en enig.
Skulle gjerne vært flue på veggen når de måtte svelge kamelene på tvers med hud og hår.

[kisha]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg har diskutert såpass mye om barn med folk uten barn som tror de vet ALT om barneoppdragelse og hva det vil si å ha barn, at jeg er blitt fryktelig fordømmende overfor slike personer. Jeg GLEDER meg til de får barn selv, jeg godter meg bare ved tanken!

Helt enig med deg her. Det er mange som har sagt at når de få barn, ja da skal pipen få en annen lyd. Men barn er så individuelle at det er umulig å forhåndsbestemme oppdragelsen. Som oftest blir det til at man gjør mest for husfreden, og ting glir ut likevel.

[Røverdatter]

Som et tidligere svært kresent barn så vet jeg at det ikke har noe med hvordan maten blir servert å gjøre. Jeg brakk meg og kastet opp en mengde matvarer til jeg var langt opp i tenårene. Det kunne være både smak og konsistens som gjorde at jeg ikke likte det jeg fikk servert, men det spilte ingen rolle hvordan maten ble tilberedt og servert.

Ellers er jeg enig med Teofelia i at det ofte kan ha noe med måten det blir servert eller presentert på å gjøre. Hvis man blir fortalt på forhånd at "Nei, dette vennen min, dette liker nok ikke du ", så legger man jo lista. Det er mange finurlige måter å skape kresne barn på.

Jenta mi prøver seg stadig med å si at hun ikke liker ting som jeg vet hun liker. Og hvis jeg skulle kjøpt alle disse påstandene så ville hun vært å betrakte som et svært kresent og småspist barn. Jeg tvinger henne likevel aldri til å spise noe hun ikke vil ha akkurat da, og hun får gå fra bordet straks hun syns hun er mett. Jeg tror matlyst og matglede henger sammen med trivelige måltider.

Når det er sagt, så vil jeg bare si at de tankene, holdningene og forestillingene jeg hadde rundt barneoppdragelse og det å få barn før jeg fikk barn, stort sett har holdt stikk. Og jeg syns det er naturlig at folk har meninger om dette uten å ha egne barn. Til og med meninger og holdninger som jeg med barn kan slutte meg til. Men selvsagt må alle svelge noen kameler i ny og ne.