Jeg innrømmer det - jeg får litt hetta av en del mammaer

[Lykken]

Jeg har sett noen få eksemplarer, hun ene synes jeg har utviklet seg til mye bedre etterhvert.

[Snuppa]

Jeg er overhodet ikke sånn

[Tangina]

Bortsett fra den med å unnskylde barnet sitt, skulle jeg gjerne vært litt mer sånn.

[Fluke]

Jeg har truffet noen sånne, og tror som flere her at de er fra en annen planet, for jeg kan absolutt ikke skjønne hvordan det går an å holde på sånn.

[Veronal]

Vi har en sånn pappa i det periferere nærmiljøet her.

[Avatar]

Jeg kjenner også noen sånne.

Det aller verste syns jeg egentlig er de som unnskylder barnet hele tiden, når barnet gjør noe slemt mot andre.
Det er utrolig frustrerende å se på og forholde seg til.

Jeg er ikke sånn. Kunne kanskje hatt litt mer silkestemme noen ganger.

[Bitchy]

Jeg kjenner en sånn mamma.... først synes jeg det var supert gjort å være så tålmodig og snill, men det er ikke lett å omgås hennes barn - de tåler ikke å bli snakket normalt eller strengt til (da blir de helt knust), gir seg aldri uten kamp og tårer, har aldri skyld i noe som helst (var bare litt uheldige, stakkar...) og derfor tror jeg at man kanskje kan være en "FOR snill" mamma også...?

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Vi har en sånn pappa i det periferere nærmiljøet her.

Vi også. Puse-dille-blomstersnakk. Og ungen slår seg noe så forj*vlig vrang hver eneste gang. Og det ender med at han hylende blir kjørt hjem kravlende rundt i hele bilen (sic!!!!) etter at pappaen har sagt 20+ ganger med silke-bedende stemme "Jammen N, vil du ikke ta på deg bilbeltet da?"

Det "rare" er at ungen går lydig til bilen og setter seg i bilsetet sitt hver gang hans hyggelige og bestemte mor henter. Uten at hun roper - men hun gir klare og tydelige beskjeder. Så rart lissom.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av jane, her.

Men jeg tenkte ikke på det med silkestemme. Jeg tenkte på det punktet der det står at hovedinnlegger irriterer seg over mammaer som snakker tyst, og aldri snakker høyt.

Nei, jeg irriterer meg ikke på mammaer som snakker tyst, det er det tyste i kombinasjon med silkestemme som gjør meg litt smågal. Men for å være ærlig, det er jo ikke noe jeg går og irriterer meg over, jeg bare syns at det å være slik mot barna sine hele tiden (og da mener jeg alle de tingene jeg skriver om oven) ikke kan være bra for barnet og jeg syns synd på familien. Føreldrene bør bryte inn og ta sjefsavgjørelser om det trengs, alt man gjør må ikke godkjennes av barna også. Og som Zoë skriver så er det en tilgjord snill og søt stemme jeg tenker på. En som ikke høres naturlig ut (i hvert fall ikke i mine ører).

I øvrig er jeg enig med Mim også.

Noen andre typer foreldre som du ikke helt ønsker å være selv?

[jane]

Jeg kjenner ingen som er sånn, og om jeg hadde kjent noen som var sånn hadde jeg nok bare driti i det.

[Pastill]

Æsj. Trodde dette skulle være en heftig diskusjon ala et annet forum jeg pleide være på. Men den gang ei. Ikke noe popcorn på meg!

[Sansa]

Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.

Æsj. Trodde dette skulle være en heftig diskusjon ala et annet forum jeg pleide være på. Men den gang ei. Ikke noe popcorn på meg!

Uff, ja, i det siste synes jeg faktisk FP begynner å ligne på NM. Selvfølgelig har vi et godt stykke igjen før det er så galt fatt (måtte det aldri skje...), men ærlig talt: hvorfor skal man på død og liv trekke frem bagateller man irritererer seg over? Jeg synes ikke sånne diskusjoner har noe for seg. At hovedinnlegger irriterer seg er jo helt og holdent hennes problem. Hvorfor dele dette egentlig? Slik at vi kan "godte" oss over at vi ikke er som visse andre?

[Benzo]

Kjenner til mange slike, de er alle ped.ledere i barnehage.

[Anne C]

Jeg er desverre ikke i nærheten av noe sånt.....

[Azi]

For å være helt ærlig så orker jeg ikke å bry meg om hvordan andre oppdrar sine barn og deres oppførsel mot sine barn.

Men om det virkelig finnes slike mammaer, så er det bare å beundre deres tålmodighet overfor barna!

[Inagh]

He he - jeg er langt fra en slik mor... på godt og vondt.

[LilleRosin]

Du får ikke hetta av meg!

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Leser "Ditt kompetente barn" av Jesper Juul for tiden.
Høres ut som en mamma som har lest ham, men ikke hele boka

Nå har jeg lest hele boka, men jeg kan ikke skjønne at noen skulle villle snakke med silkestemme etter å ha lest noe av Juul?

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Du får ikke hetta av meg!


Nå har jeg lest hele boka, men jeg kan ikke skjønne at noen skulle villle snakke med silkestemme etter å ha lest noe av Juul?

Jeg mente at mamma'n kanskje har lest den delen om at man ikke skal ydmyke og oppdra, men ikke den om å sette grenser - i og med at hun bruker over 20 minutter på å "forhandle" ungen hjem fra barnhagen.

Men silkestemme og demokratisk-pedagogiske metoder er ikke akkurat Juul, nei.

[Acsa]

Jeg er høylydt og bestemt - når jeg sprekker eller situasjonen krever det. Så jeg er absolutt ikke en av de som blir beskrevet. Men jeg reagerer mere på foreldre som

- kjefter på ungene sine mens andre hører på
- truer ("hvis du ikke er snill nå så får du ikke feire lillesøsters bursdag men må sitte alene på rommet uten kake")
- ved henting i barnehagen bare sier "kom nå" og når barnet som er midt i en lek spør "hvorfor det" svarer morskt "fordi jeg sier det!"
- kjefter på barnet fordi det gråter når det blir kjeftet på

Og disse har jeg sett mange flere av enn den tidligere nevnte kategorien. Det er mulig disse forbereder barna sine på "den virkelige verden", men den verdenen vet jeg ikke om jeg vil være i...

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Det er mulig disse forbereder barna sine på "den virkelige verden", men den verdenen vet jeg ikke om jeg vil være i...

Enig. Har aldri helt skjønt poenget med å være kjip mot barna sine for å forberede dem på at andre også kan være det. Den virkelige verden bør jo så absolutt være et sted der man kan regne med at i allefall mamma og pappa vil være forståelsesfulle og kjærlige.