Bedre for en jente å være "guttete" enn "jentete"?

[Høyt&Lavt]

[quote=Veronal;845301]
Spesielt besteforeldre og tildels også enkelte i barnehagen er svært raske til å konstatere at "Prototypen er skikkelig gutt, altså!" selv om han dokumenterbart har et balansert forhold til leker. Selv om han har løpt rundt med en dukkevogn hele dagen og lekt med dukkehuset så trenger den unge mannen bare å ta i en bil før besteforeldrene er der med gutteguttgnålet


quote]


Mitt pikebarn ,(en vilter men allsidig jente,) får nesten ikke lov til noen ting i nærheten av sine besteforeldre, for da blir bestemor så redd for ditt og redd for datt, mens min lille herremann gjerne kan slå ut så mange tenner som mulig og få så mange hull i hodet han vil , for da kan bestemor mimre tilbake til egen fordums stolte tid med sin egen viltre brutusgutt...( og ser bekymringsverdig stolt ut når hun legger ut om hvor mange hull i hodet og hjernerystelser hennes villbasse fikk...) hurra for guttegutta liksom...

[turi]

Det kommer ann på ungen tenker jeg, eldste var en virkelig rååsa unge, med pynt og dilldall og stæsj, ikke fordi jeg elsker råsa-langt derifra, men fordi hun liker det. Jeg er mest opptatt av hva barna liker, og ikke hva jeg syns er penest. Men nå er eldste så stor at hun her for en stund siden valgte ett pent brunt skjørt, fremfor ett makent rosa ett.

Samme med minstemann, han skal forgudskyld ikke ha noe rosa. Men går ikke av veien for litt pen kobberfarget neglelakk og rød leppestift. Og han er GUTT så det holder. (kanskje ikke lett å se det forseg utifra det jeg skriver,)

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg har mange ganger forundret meg over at det å være "guttejente" ofte blir sett på som bra, det er ei sterk, smart jente med bein i nesa.

Du behøver ikke være "guttete" for å være det vel?

Det er det jeg på en måte reagerer litt på. At det å likne det andre kjønn blir framhevet med stolthet. Min frøken Rosa har bare forkjærligheten for denne fargen som en av sine trekk, men er som andre her skriver, så mye mer enn bare det å være jente og like en farge. Hun er ansvarsfull, logisk, hjelpsom, en funderer, interessert i verden, språk, bokstaver. Hun er tålmodig i lek, tar ting fort, har godt språk, er sosial, et.c. Men hun er ikke "guttete". Hun er prinsesse på karneval, danser "ballet" foran tv'n, og drømmer seg bort i tyll, glitter og glam. Bare ei helt vanlig jente på 5.

(kan jo legge til at lillebror lenge likte orange, og derfor har mye av dette)

[Honda]

Jeg vet ikke helt men jeg ble kaldt gutte jente, ikke sminket jeg meg før,og gjør det ikke enda om eks skal på fest.
Spilte fotball.
Var nerd
Slåst med gutta i gata.
Hadde mest bare guttevenner
Lekte med biler da jeg var lita
og jeg hater skjørt og kjoler.Eller begynner å forandre seg litt nå, har noen kjoler og skjørt hehe.




Jeg kler heller lillesøster i rødt en i råsa, råsa er en stygg farge.synnes jeg.
Kan og kle henne i blått, men da blir turbo sur,og sier"hun er jente ikke gutt" hehe
Me hun får velge selv når hun blir stor

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Du behøver ikke være "guttete" for å være det vel?

Det er det jeg på en måte reagerer litt på. At det å likne det andre kjønn blir framhevet med stolthet. Min frøken Rosa har bare forkjærligheten for denne fargen som en av sine trekk, men er som andre her skriver, så mye mer enn bare det å være jente og like en farge. Hun er ansvarsfull, logisk, hjelpsom, en funderer, interessert i verden, språk, bokstaver. Hun er tålmodig i lek, tar ting fort, har godt språk, er sosial, et.c. Men hun er ikke "guttete". Hun er prinsesse på karneval, danser "ballet" foran tv'n, og drømmer seg bort i tyll, glitter og glam. Bare ei helt vanlig jente på 5.

(kan jo legge til at lillebror lenge likte orange, og derfor har mye av dette)

Synes du sier det bra jeg
Vi har to veldig jente-jenter her i huset. Og jeg må si jeg har latt dem ha fritt spillerom til det. Tyllskjørt og rosa balletdrakt på dansingen når vi gikk der, men selvfølgelig ikke noe i veien for at de kunne gå i olabukser heller. Prinsesse på karneval osv. De ber om det, lyser av glede over det, og er så glad i alt som er rosa-rosa. Jeg har selv aldri vært hverken jålete eller veldig jentete. Sminket meg for første gang som 17 åring, og har karriere både fra fotball og hockey. Men så var det vitterlig ikke så mye rosa å få tak i heller da vi vokste opp. Men de er jo mer enn det de liker av klær og farge. De er unike personligheter, og jeg synes ikke det forsvinner bak noe av dette. Da er det i såfall fordi noen ikke vil se det.

Jeg synes forøvrig det er en del av likestillingen utfordringen blandt voksne også. Jeg ser når det snakkes om gode kvinnlige ledere på jobben at det ofte blir trukket frem de tradisjonelt maskuline kvalitetene, mens de tradisjonelt kvinnlige kvalitetene fortsatt ikke er noe å skryte av.

[Avatar]

Det ene utelukker vel ikke det andre vel?

Mine jenter er både "jentete" og "guttete". De eldste liker sminke og jenteting, og fotball. Hun yngste liker dukker og prinsessekjoler, og elsker Kaptein Sabeltann. Min yngste, gutten, leker med alt.

Det verste jeg ser er mammaer som konstant prakker på jentene "jenteting". Bare rosa klær, masse dill og dall, rosa rom, etc. Kjenner ei lita jente som kommer dresset opp som ei prinsesse til barnebursdager (ja, med prinsessekjole, prinsessekrone, sminke, parfyme og masse annet dill). Det er SYKT å se på. Første gangen spurte jeg om hun skulle i karneval, men det skulle de ikke. Bare en helt vanlig bursdag, hvor man skulle pynte seg med vanlig penkjole.

En mellomting er bra. Jeg liker se jentene mine i kjole, men det gleder meg også like mye å se de eldste svette og møkkete på fotballbanen, og den yngste kledd som en Sabeltann-jente.

[Avatar]

Kasia er veldig klok.

[Esme]

Jeg synes det er synd at det som er jentete ofte blir sett på som dårligere enn det som er guttete i samfunnet. Sånn at det er dumt at en gutt er jentegutt. Det er en nedvurdering av oss som kvinner, at det som er kvinnelig/jentete er dårlig. Og som guttemødre så må man ikke godta det som ligger implisitt i dette, nemlig at vi ikke skulle ha positive egenskaper å gi sønnene vår.

Men selv om livet kan være litt vanskeligere i oppveksten for guttejentene og jenteguttene, så ønsker jeg likevel ikke å ha et barn som faller rett inn i kjønnsrollemønsteret. De jentene som har noen guttete egenskaper og ikke er noen rosa nek, og de guttene som evner å være noe annet enn testosteron-idiot-bomber, altså de som har en mer androgyn personlighet har det bedre i voksenlivet. De skiller seg i mindre grad, noe som er logisk, for når man forstår partneren bedre, er man bedre venner. De gjør det ofte bedre i arbeidslivet og har bedre sosialt nettverk.

Det er ikke snakk om å være "mindre mann" det er snakk om å være mann og kunne ha flere sterke sider.

Jeg synes ikke foreldre som har "typiske" jenter eller "typiske" gutter gjør rett i å fremelske de egenskapene, da støtter man jo barnet i det de er allerede flinke på, og ikke det de trenger hjelp i. For meg er det komplett ulogisk å være nøye å lære en guttegutt å snekre men ikke gjøre det med en prinsessejente. For meg er det motsatt, om min sønn blir sånn at han ikke er så flink på de jentete tingene som empati, omsorg etc, så kommer jeg til å legge vekt på det, på samme måte som jeg hadde lært ei rosa prinsessejente å snekre.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Husker noen som stolt kunne fortelle at datteren var en guttejente som ikke var prinsesse på karneval.

Jeg er en av disse noen forresten. Og JA, selvfølgelig blir jeg stolt når min datter går med det HUN vil. Uavhengig av hva alle de andre jentene i barnehagen gjør (for de fleste var prinsesser ja ... ). Hun kunne velge mellom en gammel dronningkjole fra jeg var liten, en prinsessekjole, et kostyme fra 1001 Natt og den "Sabeltann"-drakten. Hun valgte "Sabeltann", for han er helten hennes!

Jeg har alltid vært ei jente som gjør det jeg vil, uavhengig av strømmen, og det gjør meg glad at barna mine har så mye selvtillitt at de velger gjøre det de vil de også!

Og for de som måtte lure; jeg sier ikke at hun ikke hadde hatt selvtillitt om hun hadde valgt prinsessekjole.

[him]

Har ikke lest alt i diskusjonen. Jeg synes det er en implisitt nedvurdering av det som er kvinnelig når man er stolt over å ha guttejenter, men ikke av jentegutter. Jeg mener ikke det gjelder hver enkelt av dere, men at det impliserer at samfunnet verdsetter det som tradisjonelt har vært regnet som maskuline kvaliteter.

Og dette er synd - ikke bare for jentene hvor det som regnes som tradisjonelt kvinnelig blir nedvurdert, men også for guttene som får færre roller og mindre spillerom for sin personlighet.

Jeg oppfatter ikke mine jenter som spesielt feminine, jeg er heller ikke spesielt feminin og mannen min er heller ikke det jeg vil kalle tradisjonelt maskulin.

[Polyanna]

Jeg ser hva du mener, him, men for min egen del så har jeg ikke så mye mot det som kalles "jenteverdier": Det mjuke og pusete, empati, estetisk sans, etc.

Det mange av oss får litt hetta av er jåleriet som ofte dukker opp i jentegjengene, allerede i barnehagen. Det er en ting å like å pynte seg, men en annen når pynt blir det aller, aller viktigste. Helt greit med prinsessenykker, så lenge jentene ikke skuler på jenta som kommer i jeans. Når det ikke kan lekes i sand, fordi da blir man skitten.

Ellers så synes jeg at "jenteverdiene" generelt står veldig høyt i kurs for tiden, jeg.

[Toffskij]

Jeg synes det er en fin ting å kunne motstå gruppepress. Det er liksom min hovedgreie.

[Polyanna]

Ja, der var det, Toffen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Min erfaring så langt er at omverden er i utgangspunktet så polarisert i hva de vil oppfatte at jeg får fnatt.

Jepp.

Hovedinnlegget er etter mitt syn vinklet helt feil. Det er det at enkelte ting er "jentete" og "guttete" jeg har problemer med. Jeg oppfatter også disse prinsessenykkene som en veldig påtatt rolle, og ikke som en verdi i barnet selv.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Husker noen som stolt kunne fortelle at datteren var en guttejente som ikke var prinsesse på karneval.

Jeg skrev det, men det var fordi jeg syntes det var litt "kult" at hun ikke var det samme som 99 % av alle de andre jentene i barnehagen. Litt kjedelig når ALLE jentene er det samme, synes jeg (alltid prinsesser). Men klart, hadde hun villet være prinsesse selv, hadde hun selvsagt fått lov til det. Barna må jo få ha sin egen personlighet.

[Polyanna]

Men også, må jeg si: At jenta mi skulle bli en myk og ultrafeminin kvinne - DET har jeg ikke noe i mot. Men jeg må si at jeg er ikke så superkeen på at hun skal bli en bimbo.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men også, må jeg si: At jenta mi skulle bli en myk og ultrafeminin kvinne - DET har jeg ikke noe i mot. Men jeg må si at jeg er ikke så superkeen på at hun skal bli en bimbo.

Nemlig, og det at ultrafeminin og myk ikke vil si at man ikke samtidig kan være flink i matematikk og være tøff ellers.

Jeg er enig med Veronal: det er den enten/eller-tenkningen som jeg blir gal av. Hvert menneske er sin egen blanding av egenskaper, og man må slutte å påtvinge barna de to små relativt trange båsene som kjønnsroller er.

[Bokormen]

Det jeg synes er synd er at prinsesse-og spidermanrollene blant små barn er så altoppslukende på en del områder. Jeg liker heller ikke denne "bortskjemt diva med nykker"-delen av prisessestyret. Den "jeg nekter å gå med blå regnbukse, for jeg er prinsesse"-delen, for å sette det litt på spissen. Det er veldig lite fokus på prestasjoner og kunnskaper, og veldig stort fokus på utseende.


En familie vi kjenner har tre barn, to jenter og en gutt. Den ene jenta er ganske rolig og veldig "prinsesse", og får mye ros rundt at hun er rolig, snill jente. (Men temmelig bortskjemt, sutrer mye, er kresen og sær.. det er sjelden fokus på det.) Den andre jenta er mye tøffere, sier meningene sine, er veldig blid eller veldig sint, men mye mer real synes jeg. Hun er den av barna som har fått "rampete og vanskelig"-stempel. Gutten er har lite manerer, bråker og herjer, og kommer unna med det. (Han er jo så gutt, må vite ).

[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ellers så synes jeg at "jenteverdiene" generelt står veldig høyt i kurs for tiden, jeg.

Synes du det er positivt at en gutt omtales som en jentegutt? Jeg er enig i at det er en viss progresjon mot kjønnsrollene blir slakkere, men ikke nok til at det blir regnet som positvt at en gutt er mer "jentete" enn det som er vanlig. Det at en jente innehar egenskaper som blir regnet som maskuline (modig, sterk etc) blir generelt sett på på en mye mer positiv måte.

[Polyanna]

"Jentegutt" blir ofte brukt for å beskrive det myke og svake. Det androgyne står jo veldig høyt i kurs, som esme beskriver det så bra.