Har du venner med ikke-vestlig bakgrunn?

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Ben "peasants are boring" Murphy

Kanskje, men du vinner ikke i sjakk uten dem. Nå kalles de vel ikke peasant der, men én gang bonde alltid bonde.

[Agent Scully]

Jeg har en venninne som ikke likte The Matrix. Det er ganske fremmed for meg.

Ellers går det mest i vestlig kultur for min del.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

Jeg har en venninne som ikke likte The Matrix. Det er ganske fremmed for meg.

[polarjenta]

Jeg er gift med en fremmedkulturell mann, teller det?

Men sånn egentlig har jeg vel ikke så mange venner med fremmedkulturell bakgrunn. Vi er invitert til middag hos noen fra Rwanda i påsken, dette er en familie der minstegutten går på min avdeling, om det utvikler seg til vennskap gjenstår jo å se.

[Veronal]

Ja, jeg har en vietnamesisk venninne i tillegg til en chilensk venninne. I tillegg har jeg en kamerat fra Botswana som jeg traff da han studerte her og som jeg har besøkt etter at han dro hjem til Botswana. Tidligere hadde jeg han irakisk kamerat, men vi mistet kontakten (han bodde i Nord-Norge).

[Gremli Skremli]

Jeg har jo vært gift med en meksikaner i sju år, men jeg vil ikke kalle ham fremmedkulturell. Det er ikke en kultur som er fremmed for meg, som har bodd i Mexico og har bakgrunn i Latinamerikastudier. Dessuten synes jeg fremmedkulturell er et horribelt uttrykk. Det er fremmedgjørende, rett og slett.

Ellers omgås jeg folk fra andre kulturer på jobben, der jeg har elever fra bl.a Pakistan, India, Chile, Vietnam, USA, Somalia, Afghanistan og Iran. Og Danmark. Også har jeg endel latinamerikanske venner.

[Tallulah]

Det kommer litt an på hvordan man definerer fremmedkulturelle, bare førstegenerasjons innvandrere, eller andre generasjons også? Bare de fra utenfor Europa?
Jeg har endel "halve". Dvs. venninner med mor eller far fra et land utenfor Europa, men de kan knapt kalles fremmedkulturelle mener jeg. Sambo jobbet sammen med en fyr fra Kenya som bor her som vi har sporadisk kontakt med, og jeg har endel venner i Zambia og i USA. Men de er jo ikke her.
Jeg har flere i min omgangskrets, både blant barnehageforeldre og studiekamerater. Studiekameratene er hovedsaklig andre generasjon, mens foreldrene i barnehagen er første generasjon.

Når jeg var ung hadde jeg betraktelig flere, men desverre har jeg ikke mye kontakt med dem lenger. Det er ganske vanlig, at barn og ungdom er mer kosmopolitiske enn voksne, når man velger utdannelse og familie havner man ofte sammen med sine "egne" igjen.

[Frost]

Nei det har jeg ikke, men jeg har en fantastisk kollega fra Sri lanka.

Ene guttungen har klassevenner fra Bulgaria og Jugoslavia, men han har ikke så mye kontakt med dem.

[Guttemammis]

Barna våre har fremmedkulturelle barn i barnehagen, men ingen spes. venner
som er det. Jo forresten, de leker av og til med en gutt fra Somalia når
de er hjemme...men de har aldri vært hjemme hos hverandre eller noe(tenkt å
innvitere han hjem snart en dag!)
Vi har inngen nære venner eller kollegaer av fremmedkulturell bakgrunn, men jeg
har bekjente fra Etiopia, Tyrkia, Pakistan og Marokko.

[Palmen]

Er gift med en som ikke er født i Norge (men bodd der lengre enn meg) så det teller kanskje?

I nærmeste vennekrets i Norge er det en franskmann, nederlender, mexicaner og en bergenser. Så det er jo ganske internasjonalt.

I Midt Østen er vennegjengen min veldig internasjonal, og alle verdensdeler er representert.

Jeg velger allikevel å se på vennene mine som internasjonale og ikke fremmedkulturelle, fremedkulturell er for meg en bås som også inneholder "gebrokkent språk" og "fordommer" som jeg ikke helt er komfortabel med.

[Solen]

Ja, og ungene dems løper inn og ut her hele dagen.

[Bluen]

Kun ei venninne fra Kina.

[MorStine]

Nei, det har jeg faktisk ikke. Bor ingen innvandrere eller ikke-etnisk norske her hvor vi bor. Guttene har en gutt i hver sin klasse som er mørke i huden. Han ene har indisk pappa som ikke bor her, han andre er adoptert fra Russland og er mulatt.
Så her er det dårlig med sånne muligheter.

[Mandino]

Har venner fra Sør-Afrika, Kongo, Serbia og Kosovo. Har akkurat fått nye naboer fra Polen og vi håper å bli bedre kjent med de. De forrige var fra Tyrkia og det var trist når de flyttet.

Eldstejenta er mye sammen med en gutt fra Romania og to jenter fra Polen og Marokko i barnehagen. På hennes avdeling finnes også barn med Somalisk, Chilensk og Pakistansk opphav.

[Elin]

Ja, det har jeg!

[Mikkeline]

Nei, det har jeg ikke. Har flere bekjente (mest via jobb), men ingen som jeg kan kalle venner.
Det har ingen annen forklaring enn at vennene mine har jeg fått gjennom jobb eller skole, og der har det knappest vært noen med annen bakgrunn enn det jeg har selv. Jobber i et stort internasjonalt konsern, så det er igrunnen underlig at vi ikke har flere med annen bakgrunn enn etnisk norske nordmenn. De senere årene har det kommet en del tyskere, tsjekkere og polakker og jobbet hos oss for en periode, men de blir her stort sett bare noen år før de drar tilbake til hjemlandet sitt.

Barna har heller ingen venner med annen kulturell bakgrunn enn dem selv. Det mest eksotiske i barnehagen er en jente som har en engelsk far, og en som har en dansk far. I nabolaget bor det en vietnamesisk familie, men de har voksne barn (og har nettopp flyttet inn, så jeg kjenner dem igrunnen ikke jeg heller)

[Frost]

Jeg har jo ei tysk venninne, men regner henne ikke som fremmedkulturell. Er tysk fremmedkulturelt?

[Miromurr]

Ja, det har jeg, både venner og bekjente. Jeg har funnet de aller fleste av dem på jobb.

[Kaz]

Kommer jo litt an på hva en mener med fremmedkulturell. Både vi og ungene (spesielt) har mange i vår omgangskrets som har foreldre som er født i et annet land enn Norge. Jeg synes fortsatt ikke at de kan betegnes som fremmedkulturelle, de er jo en like stor del av vår kultur. Jeg liker heller ikke ordet fremmedkulturell spesielt godt.

[Fluke]

Nei ikke det jeg kan komme på.
Vi har dårlig med venner sånn generelt egentlig.